Kort om

  • Hviletremor: Til stede når en kroppsdel er fullstendig avslappet
  • Aksjonstremor: Tilstede ved muskulær aktivitet
    • intensjonstremor (tremor ved slutten av målrettede bevegelser)
    • kinetisk tremor (tremor under hele bevegelsen)
    • postural tremor (ved statisk muskelarbeid, f.eks. når en ekstremitet holdes ut fra kroppen)

Årsaker til tremor

Essensiell tremor

Se norsk oversiktsartikkel1. Se oversiktsartikkel om behandling i Lancet neurology2.

Typisk ses postural tremor og/eller kinetisk tremor som starter i overekstremitetene. Hos ca 30% rammes hodet (oftest nei-tremor). Tremor i underekstremitetene, stemmen, ansiktet og truncus er mer sjelden. Mange tilfeller følger et autosomalt dominant arvemønster, men ingen gener er identifisert. Alkohol har ofte en tremordempende effekt. Det tradisjonelle synet at essensiell tremor er en monosymptomatisk tilstand er i ferd med å erstattes av en antagelse om at det dreier seg om en gruppe sykdommer med både motoriske og non-motoriske elementer3.

Behandling

  • Vekt festet til håndleddet.
  • Begrense inntaket av koffein.
  • Medikamentell behandling:
    AAN anbefalinger okt 20114: Propranolol, primidone (Level A), alprazolam, atenolol, gabapentin, sotalol, topiramat (Level B), nadolol, nimodipin, klonazepam, botulinum toxin A, deep brain stimulation, thalamotomi (Level C), gammakniv thalamotomi (Level U, usikkert), Levetiracetam og 3,4-diaminopyridine er sannsynligvis ikke effektivt ved ekstremitetstremor (Level B); Pregabalin, zonisamide, klozapin (Level U, usikkert).
    • Propranolol (Inderal Retard® (C07A A05)FK):Trappes gradvis opp til en døgndose på 80–160 mg, men om nødvendig kan dosen økes videre til 320 mg/dag (reduserer amplituden med gjennomsnittlig 50 %, men ser ikke ut til å påvirke frekvensen1). Hvit resept.
    • Primidon: Uregistrert i Norge. Mye bivirkninger. Starte med en lav dose (12,5–25 mg/dag) og trappe forsiktig opp. Dosen vil avhenge av effekt og bivirkninger, men en dose på 250 mg/dag er ikke uvanlig, og ved behov kan døgndoser på inntil 750 mg forsøkes1.
    • Preparatene kan kombineres hvis man ikke oppnår ønsket effekt med bare ett av dem.
    • Andre muligheter: Alprazolam (inntil 3 mg/dag), gabapentin (1 200–800 mg/dag), topiramat (opptil 400 mg/dag), klonazepam (0,5–6 mg/dag) og andre betablokkere som atenolol og sotalol.
  • Botulinumtoksin: Særlig effektivt ved hodetremor.
  • DBS (dyp hjernestimulering) oftest rettet mot VIM kjernen i thalamus5.

Parkinson tremor

Hviletremor, er oftest asymmetrisk ledsaget av andre parkinsonistiske trekk. Les mer.

Dyston tremor

Uregelmessig og rykkevis tremor ofte med andre dystone trekk i form av unormale stillinger eller vridninger i ledd og eventuelt smertefulle muskelkontraksjoner. Tremoren forverres når pasienten beveger motsatt vei av kontraksjonen. Behandles med Botulinumtoksin. Les mer.

Cerbellær tremor

Intensjonstremor som kan være unilateral eller bilateral. Vanligste årsaker er MS, hjernestammeslag, tumores, cerebellar degenerasjon, MSA-c, og paraneoplastiske syndromer. En undertype er Holmes tremor (lavfrekvent tremor som kan være av alle typer). Noen pasienter med Holmes tremor kan respondere på levodopa. DBS kan være nyttig hos utvalgte pasienter med cerebellær tremor.

Nevropatisk tremor

Postural og kinetisk tremor. Oftest ved kronisk demyeliniserende nevropati. Vanskelig å behandle, men noen responderer på betablokkere eller clonazepam.

Ortostatisk tremor

Høyfrekvent tremor i bena i stående stilling. Pasientene klager ofte over ustøhet og sensoriske forstyrrelser i bena, evt "indre skjelving" og opplever bedring ved å lene seg mot et fast objekt. Rammer ofte personer >50år. Tremor kan høres med stetoskop, kjennes med hendene eller avdekkes på EMG. Behandling med clonazepam kan hjelpe.

Medikamentelt indusert tremor

En rekke medikamenter kan indusere tremor, for eksempel valproat, antidepressiver, litium og antipsykotiske midler. Tremoren forverres ofte ved stress.

Psykogen tremor

Psykogen tremor kan ofte avdekkes ved å distrahere pasienten med andre motoriske eller kognitive oppgaver. Ved å få vedkommende til å utføre rytmiske bevegelser med en annen frekvens i en uaffisert kroppsdel, eller på den ene siden, vil man ofte se at den opprinnelige tremoren skifter til samme frekvens som de voluntære bevegelsene

Diagnostikk

Kartlegg

  • Type tremor
  • Famileanamnese/arv
  • Medikamentbruk
  • Varighet
  • Alkoholresponsivitet
  • Andre nevrologiske symptomer/funn
  • Pasientperspektivet
    • Innvirkning på dagliglivet
    • Frykt
    • Forventninger

Supplerende undersøkelser

MR caput hvis mistanke om strukturelle lesjoner.
Thyroideastoffskifte.

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon