Kort om
Hodepine er et svært vanlig symptom, og listen over differensialdiagnoser er lang. Som oftest er imidlertid hodepinen ufarlig, og det påvises ingen underliggende sykdom. Første bud er å skille disse primære hodepinene fra de sekundære hvor annen sykdom påvises1.
Mer om spesifikke hodepiner i andre kapitler;
Akutt hodepine
SAH
PRES
Cerebral vaskulitt
Reversible cerebrale vasokonstriksjons syndromer
Cerebral venetrombose
Migrene
Tensjons-type hodepine
Cervikogen hodepine
Klasehodepine og andre trigeminal-autonome cephalalgier
Kronisk daglig hodepine og medikamentoverforbrukshodepine
Trigeminusnevralgi og andre kraniale nevralgier
Spontan intrakranial hypotensjon
Idiopatisk intrakranial hypertensjon
Tumor cerebri
Disseksjon av arteria carotis eller vertebralis
Hydrocefalus
Meningitt
Encefalitt
Viktig å kartlegge ved hodepine
Dersom pasienten har flere typer hodepine må de beskrives adskilt
- Familiehistorie/arv
- Sosiale forhold
- Medikamentbruk/alkohol/narkotika
- Søvn
- Menstruasjon/klimakteriebesvær/menopause
- Debutalder
-
Varighet
- sekunder til minutter
- timer til dager
- uker til måneder
-
Anfallsstart
- hyperakutt ("tordenskrall")
- akutt (maksimal intensitet innen 30 min)
- gradvis
-
Anfallsmønster
- hyppiget
- varighet
- opphopning i perioder
- døgnmønster (circadiansitet), weekend hodepine, menstruell hodepine
-
Smertebeskrivelse
- pulserende, verkende, stikkende, brennende etc
- intensitet (VAS)
- unilateral, bilateral, fokal, ansikt (pasienten bør vise hvor det gjør vondt)
-
Assosierte symptomer
- aura
- andre nevrologiske tegn
- prodromer/postdromer
- autonome symptomer (tåreflod, nesetetthet, miose, konjunktival injeksjon)
- syn/hørselsforstyrrelser
- kvalme, oppkast
- bevissthetsforstyrrelse, kramper
- systemsymptomer, infeksjonstegn
-
Utløsende, lindrende, forverrende faktorer
- spesifikke triggerfaktorer
- medikamenter
- fysisk-/seksuell aktivitet
- valsalvamanøver
- annet
-
Pasientperspektivet NB
- Hva tror pasienten selv er årsaken
- Forventninger til diagnostikk og behandling
- Innvirkning på hverdagen
- Engstelse knyttet til hodepinen
Diagnostikk
- Nøye anamnese, helst supplert med hodepinekalender
- BT, puls
- Lytt etter bilyd over blodkar (hals, øye, hode)
- Kjenn etter muskelstramninger og nakkestivhet
- Nevrologisk status med oftalmoskopi
- CT caput eller cerebral MR (ved mistanke om sekundær årsak)
- Evt spinalpunksjon med trykkmåling
- Evt blodprøver
Klassifisering
Det internasjonale hodepineforbundet (International Headache Society) definerer 14 hovedtyper hodepine i sin siste versjon fra 20042. ICHD-II (link til)
| Hodepinetype | Kjennetegn | Undergrupper |
| Første del PRIMÆRE HODEPINER | ||
| 1. Migrene | Typisk halvsidig pulserende hodepine som forverres ved fysisk aktivitet, og som er assosiert med lys- og lydskyhet, kvalme og eventuelt oppkast | |
| 2. Tensjons-type hodepine | Pregløs hodepine uten vesentlige ledsagende fenomener. Forverres vanligvis ikke av fysisk aktivitet | |
| 3. Klase hodepine og andre trigeminale autonome cephalalgier | Kortvarig intens ensidig hodepine med autonome symptomer i ansiktet på samme side |
|
| 4. Andre primære hodepiner | Som ved alle de primære hodepinene er det viktig å ekskludere sekundære årsaker. De fleste av tilstandene i denne gruppen er helt eller delvis indometacinresponsive |
|
| Andre del SEKUNDÆRE HODEPINER | ||
| 5. Hodepine knyttet til hode- og/eller nakke traume | Mer eller mindre tidsmessig knyttet til traume |
|
| 6. Hodepine knyttet til kraniale eller cervikale vaskulære forstyrrelser | Ofte akutt start |
|
| 7. Hodepine knyttet til ikke-vaskulære, ikke-infeksiøse intrakraniale forstyrrelser | Ofte nyoppstått i voksen alder, progredierende, eller stillingsavhengig |
|
| 8. Hodepine knyttet til inntak og bruk av ulike substanser |
|
|
| 9. Hodepine knyttet til infeksjon | Kan være knyttet til andre infeksjonstegn og nakkestivhet, men ikke alltid |
|
| 10. Hodepine knyttet til forstyrrelse i homeostasen | Obs BT |
|
| 11. Hodepine eller ansiktssmerter knyttet til sykdommer i kraniet, nakke, øyne, ører, nese, bihuler, tenner, munn eller andre ansikts- eller kraniale strukturer | Obs ØNH og øye status |
|
| 12. Hodepine knyttet til psykisk lidelser | . | . |
| Tredje del KRANIALE NEVRALGIER. SENTRAL OG PRIMÆR ANSIKTSSMERTE. ANDRE HODEPINER | ||
| 13. Kraniale nevralgier og sentrale årsaker til ansiktssmerte | Smerte i hode og nakke mediert av sentrale lesjoner eller av afferente fibre fra nervus trigeminus, nervus intermedius, nervus glossopharyngeus, nervus vagus, eller fra cervikale røtter i occipitale nerver |
|
| 14. Andre hodepiner, kranial nevralgi, sentral eller primær ansiktssmerte | Uspesifisert hodepine, eller ikke klassifisert andre steder. | . |
Varselssignaler
Tenk alvorlig underliggende årsak hvis:
- Hyperakutt start, eller alvorlig vedvarende hodepine som når maksimal intensitet ila minutter (Se link til hyperakutt hodepine og akutt hodepine inkl subarachnoidal blødn. i akuttveileder)
- Gradvis økende relativt nylig oppstått hodepine
- Ny daglig kronisk hodepine, eller markant endring av tidligere kjent hodepine
- Fokale nevrologiske tegn
- Feber, nattesvette, vekttap
- Endret mental status eller bevissthet
- Hodepine utløst av valsalvalignende manøver, seksuell- og fysisk aktivitet
- Utstråling ned mellom skulderbladene (meningeal irritasjon?)
- Kjent cancer (metastaser?) eller HIV (opportunistisk infeksjon?)
- Ny hodepine under graviditet eller postpartum (sinusvene trombose, carotis disseksjon, hypofyseapopleksi?)
- Papilleødem (benign intrakraniell hypertension, sinusvenetrombose, infeksjon, tumor?)
- Debut etter 50 års alder
Behandling
I henhold til gjeldende retningslinjer for hver enkelt tilstand.
