Kort om
Tynnfiber nevropati (small fiber neuropathy - SFN) er en vanlig tilstand som rammer tynne umyeliniserte C og myeliniserte A delta fibre (leder smerte-, temperatur-, og autonome impulser). Den kan gi nevropatiske smerter i ekstremitetene og evt. autonome symptomer. Tilstanden er sannsynligvis underdiagnostisert, fordi det er få funn ved nevrologisk undersøkelse, og nevrografi er oftest normal.
Diagnosen
Diagnosen kan stilles på klinisk grunnlag ved typiske symptomer og sensibilitetsfunn. Ved tvil, og særlig ved normal nevrologisk undersøkelse og nevrografi, bør man forsøke å verifisere diagnosen med tilleggsus som vist nedenfor.
Klinikk
- Nummenhet, parestesier og smerter i ekstremitetene - ofte spontane brennende smerter i føtter og evt hender, evt bare allodyni (smerter ved lett berøring og andre stimuli som normalt ikke gir smerte)
- Smertene forverres ofte under/etter aktivitet. Forstyrrer ofte søvn.
- Klinisk us: ofte nedsatt eller endret sensibilitet for stikk/smerte helt distalt i føtter og evt hender, og nedsatt temperatursans. Noen har bare hyperalgesi (unormalt økt smertefølelse) og evt allodyni. Nevrologisk us kan være helt normal.
Tilleggsundersøkelser
- Nevrografi er oftest normal
- Hudbiopsi med telling av intraepidermale nervefibre viser patologisk nedsatt fibertetthet hos ca 40 - 70 %1. Gjøres i Tromsø. Se prosedyre
- Kvantitative sensoriske tester (QST) i form av thermotest (utføres ved enkelte sykehus), er muligens noe mindre sensitiv, men kan være patologisk hos noen med normal hudbiopsi.
- Kvantitativ sudomotor akson refleks test (QSART) måler funksjonen til de postganglionære cholinerge sympaticusfibrene og måler en delfunksjon til perifere autonome fibre. Gjøres på Rikshospitalet.
- Hudrynketest: rynking av hud indusert av vann/krem skyldes vasokonstriksjon kontrollert av sympatiske fibre. En artikkel viste at tildekking av en fingertupp med EMLA krem i 30 min ga nedsatt hudrynking hos 78% og korrelerte med hudbiopsifunn2.
Årsaker
- kryptogene (ca 50%)
- diabetes evt "prediabetes" = redusert glukosetoleranse
- hypothyreose
- Sjögren syndrom og andre kollagenoser
- Sarkoidose3
- alkohol
- toksiner og medikamenter, obs cytostatika
- paraneoplasi
- hereditær sensorisk og autonom nevropati (HSAN)
- Fabrys sykdom (alfagalaktosidase A mangel)4
- Tangiers sykdom (hereditær HDL-mangel)
Behandling
Behandlingsmål
- Behandle underliggende årsak hvis identifiserbar
- Lindre symptomer medikamentelt
- nevropatisk smerte (les mer )
- autonome symptomer
- Stimulere til mestring
- informasjon om smertemekanisme
- håndtere dysfunksjonelle tanker (katastrofetenking etc)
- Stimulere til fysisk aktivitet
Forløp og prognose
- Avhenger av bakenforliggende årsak. De kryptogene er oftest stabile, men noen opplever økende smerter, og noen går i remisjon (10%). Hos noen finner man underliggende årsak som for eksempel diabetes etter noe tid.
Pasientinformasjon
Hva bør du informere pasienten om
- Resultat av årsaksutredning
- Forklare at ukjent årsak er vanlig og at det ikke innebærer ukjent farlig sykdom som dukker opp før eller siden
- Smertemekanismen
- Fysisk aktivitet skader ikke nervene selv om det gir økt smerte


