Andre relevante kapitler
Akutt iskemisk hjerneslag
Sekundærprofylakse ved hjerneslag/TIA
Akutte cerebrovaskulære syndromer
Karotisstenose
Basilaristrombose
Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag
Hjerneslag/TIA og førekort

Kort om

Tradisjonelt har TIA vært definert som fokale nevrologiske symptomer eller tegn av under 24 timers varighet som skyldes en akutt, men (antatt) forbigående sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen (time definition). Det har imidlertid vist seg at opp til 1/3 av TIA pasientene har infarkt på MR (høyest frekvens av lesjoner ved symptomer >1 time, og ved pareser eller dysfasi), og det er derfor introdusert en ny TIA definisjon (tissue definition); Forbigående episode med nevrologisk dysfunksjon forårsaket av fokal hjerne-, ryggmarg-, eller retinal- iskemi, uten akutt infarkt1.

15-26% av alle pasienter som rammes av hjerneinfarkt har hatt TIA på forhånd, og opptil 17% av dem med TIA vil få hjerneslag i løpet av de første månedene, halvparten de første dagene2.

Årsaker

TIA kan være hemodynamisk betinget, men skyldes oftest embolier:

  • Kardioembolisme
  • Arterie-arterie embolisme; fra arteriosklerotisk plakk i aortabuen, precerebral eller cerebral arterie

Symptomer

De aller fleste TIA er kortvarige (<30 min)

  • Hemiparese
  • Facialisparese
  • Hemisensorisk forstyrrelse
  • Hemianopsi
  • Dysfasi
  • Dysartri
  • Diplopi
  • Vertigo
  • Ataksi
  • Bevissthetsendring (sjeldent)
  • Amaurosis fugax

Embolier fra karotis kan gi gjentatte symptomer fra samsidig hemisfære eller øye.
Embolier fra en intrakranial stenose kan gi gjentatte meget stereotypt utformede symptomer.
Hemodynamiske TIA har også lik klinisk utforming (ofte fra watershed-områder-les mer).
Embolier fra hjertet eller aortabuen kan gi symptomer fra flere cerebrale karområder.

Differensialdiagnoser

  • Synkope (kardial eller ortostatisk)
  • Migreneaura. Les mer
  • Fokalt epileptisk anfall. Les mer
  • Perifer nevropati (parestesier)
  • Intoksikasjon
  • Transitorisk global amnesi. Les mer
  • Intrakranial blødning. Les mer
  • Angstanfall
  • Hypoglykemi

Diagnostikk

Aktuelle undersøkelser

Pasienter med TIA bør utredes på samme måte som pasienter med akutt hjerneslag.

Hos alle

  • Sykehistorie
  • Kardiovaskulær status med EKG, temp, SaO2
  • Klinisk nevrologisk undersøkelse med NIHSS
  • CT caput:
    • tegn til infarkt eller blødning?
    • andre årsaker til nevrologisk utfall?
  • Blodprøver: Hb, Hct, Trombocytter, hvite, CRP, Na, K, Kreatinin, Glukose, HBA1c, INR, CK, Troponin, CK-MB, albumin, ASAT, ALAT, total kolesterol, HDL, LDL, triglycerider.
  • Ultralyd: For å se etter karotisstenose (les mer), kartlegge grad av arteriosklerose og vurdere inrakraniale sirkulasjonsforhold. Evt supplert med CTA el MRA.

Hos noen

  • MR-undersøkelse med diffusjon kan hos noen TIA- pasienter gi nyttig informasjon, spesielt dersom diagnosen initialt er usikker.
  • Ekkocardiografi hos unge eller ved mistanke om kardial embolikilde (eks tidligere hjerteinfarkt med EKG forandringer, kunstig hjerteventil, kardiale symptomer, hjertesvikt, ferskt hjerteinfarkt, nyoppdaget atrieflimmer hos pasienter <60 år)
  • Rytmeregistrering etter utskrivelse mtp atrieflimmer: Hvis andre årsaker til TIA ikke er funnet - henvis til 3 dagers poliklinisk Holter-registering eller andre ambulante rytmeregistreringsmetoder
  • Evt EEG (hvis mistanke om epilepsi)

Behandling

Tidsfaktoren

Pasienter med TIA skal utredes og behandles av spesialist akutt (innen 24 timer). Noen sykehus legger inn alle TIA pasienter og noen tar imot TIA pasienter på poliklinikk. Uansett må de TIA pasientene med høyest tidlig slagrisiko innlegges, dvs de med: ABCD2 skår (Age, Blood Pressure, Clinical Features, Duration and Diabetes) ≥4, nytt TIA innen 72 timer, symptomatisk stenose, nyoppdaget atrieflimmer, repeterte TIA3,4,5.

ASA

TIA pasienter som ikke står på platehemmere: ASA 160-300 mg bør gis så raskt som mulig etter TIA og kan gis av legevakt/ fastlege før CT er utført.

TIA pasienter som står på Albyl-E eller Marevan med INR i terapeutisk område: Bør få ASA metningsdose 300 mg når blødning er utelukket på CT/MR.

Heparin

Behandling med lavmolekylært heparin har vært benyttet ved repeterende TIA, men holdbar dokumentasjon om effekt mangler. Det er derfor ikke mulig å komme med noen sikre anbefalinger vedrørende antikaogulasjon ved repeterende TIA.

Trombolyse

Dersom pasienten etter et TIA får nye symptomer på akutt hjerneinfarkt bør det umiddelbart tas ny cerebral CT, og trombolyse bør vurderes hvis ikke symptomene går raskt tilbake. Les mer om trombolysebehandling

Sekundærprofylakse

Sekundærprofylakse viktig for å forebygge slag, hjerteinfarkt og vaskulær død, igangsettes parallelt med utredninger. Les om sekundærprofylakse i eget kapittel.

Pasientinformasjon

Om TIA
Om røykeslutt
Om atrieflmmer
Om marevan

Kilder

Referanser

  1. Furie KL, Kasner SE, Adams RJ, Albers GW, Bush RL, Fagan SC, Halperin JL, Johnston SC, Katzan I, Kernan WN, Mitchell PH, Ovbiagele B, Palesch YY, Sacco RL, Schwamm LH, Wassertheil-Smoller S, Turan TN, Wentworth D; American Heart Association Stroke Council, Council on Cardiovascular Nursing, Council on Clinical Cardiology, and Interdisciplinary Council on Quality of Care and Outcomes Research. Guidelines for the prevention of stroke in patients with stroke or transient ischemic attack: a guideline for healthcare professionals from the american heart association/american stroke association. Stroke 2011; 42: 227-76. Stroke
  2. Lund C, Dahl A, Russell D . Transitorisk iskemisk anfall. Tidsskr Nor Laegeforen 2007; 127: 900-2. Tidsskriftet
  3. Hörer S, Schulte-Altedorneburg G, Haberl R. Management of Patients with Transient Ischemic Attack Is Safe in an Outpatient Clinic Based on Rapid Diagnosis and Risk Stratification. Cerebrovasc Dis 2011; 32: 504-510. PubMed
  4. Giles MF, Albers GW, Amarenco P, Arsava EM, Asimos AW, Ay H, Calvet D, Coutts SB, Cucchiara BL, Demchuk AM, Johnston SC, Kelly PJ, Kim AS, Labreuche J, Lavallee PC, Mas JL, Merwick A, Olivot JM, Purroy F, Rosamond WD, Sciolla R, Rothwell PM. Early stroke risk and ABCD2 score performance in tissue- vs time-defined TIA: a multicenter study. Neurology 2011; 77: 1222-8. Neurology
  5. Giles MF, Albers GW, Amarenco P, Arsava MM, Asimos A, Ay H, Calvet D, Coutts S, Cucchiara BL, Demchuk AM, Johnston SC, Kelly PJ, Kim AS, Labreuche J, Lavallee PC, Mas JL, Merwick A, Olivot JM, Purroy F, Rosamond WD, Sciolla R, Rothwell PM. Addition of brain infarction to the ABCD2 Score (ABCD2I): a collaborative analysis of unpublished data on 4574 patients. Stroke 2010; 41: 1907-13. Stroke

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

Datoer

  • Sist endret: 16.11.2011