Kort om

Det klassiske kliniske og radiologiske bildet ved spontan intrakranial hypotensjon er hodepine som lindres ved flatt leie og forverres i oppreist stilling, lavt åpningstrykk ved spinalpunksjon og diffus meningeal kontrastoppladning ved MR caput. Tilstanden er trolig underdiagnostisert1.

Årsak og patofysiologi

Tilstanden skyldes trolig en kombinasjon av et bagatellmessig forutgående traume og underliggende dura svakhet (divertikler i spinale meninger eller rifter i durale rotlommer2). Opp til 20 % har en underliggende (oftest udiagnostisert) bindevevssykdom. Man antar at tap av cerebrospinalvæske medfører nedsynking av hjernen og sekundært strekk på meninger og andre smertesensitive intrakraniale strukturer.

Diagnostiske kriterier. Se IHS -ICHD II

  • Diffus hodepine som blir verre innen 15 minutter etter å ha reist seg fra liggende stilling, og dessuten minst ett av følgende symptomer:
    • nakkestivhet
    • tinnitus
    • hypacusis
    • lysskyhet
    • kvalme
  • Åpningstrykk under 6 cm H2O i sittende stilling og/eller
  • Meningeal kontrastoppladning ved MR caput, og/eller
  • Spinalvæskelekkasje ved myelografi eller cisternografi
  • Hodepinen blir bedre innen 72 timer etter epidural blodlapp (blood patch).

    MR caput kan være normal eller vise subduralt hematom eller hygrom, ”sagging” av hjernen med cerebellare tonsiller under foramen magnum, forstørret hypofyse pga. hyperemi, forstørrede venesinuser eller små ventrikler.

    Spinalvæsken kan ha lett forøket celletall opp til 50 og lett økt protein til 1,0 g/l.

    Radioisotopcisternografi viser typisk manglende radioaktivitet over de cerebrale konveksiteter og tidlig radioaktivitet i urinveier, kan av og til også avdekke lekkasjen

Forløp og komplikasjoner

Tilstanden er vanligivs godartet med selvbegrensende forløp (ila måneder). Mulige komplikasjoner er bilateral abducensparese3, subduralt hematom, og svært sjelden sinusvenetrombose.4

Behandling

  • Flatt sengeleie og rikelig kaffe, evt koffein 200-300 mg x 2-3 pr dag, evt Fenazon-koffein.
  • Lumbal epidural blodlapp (suksessrate 35 - 80 %)

I de sjeldne tilfellene der de to første tiltakene ikke er tilstrekkelig, kan man lete etter lekkasjepunktet og legge blodlappen i nær relasjon til dette5. MR medulla spinalis, isoptopcisternografi, MR-myelografi6og CT-myelografi er aktuelle undersøkelser. Det kan være vanskelig å identifisere lekkasjepunktet. Det legges så blodlapp på det aktuelle stedet, må evt. gjentas 2-3 ganger, og evt med litt større volum enn vanlig7. Det kan også være aktuelt å legge blodlapp i cervicothoracal overgangen hvis man ikke finner lekkasjepunktet(vanligste lekkasjepunkt).

Epidural saltvannsinfusjon, epiduralt fibrinlim, eller kirurgisk tetting av lekkasjested kan vurderes i refraktære tilfeller.