Les mer om
Myelopatiutredning
Tverrsnittslesjoner
Vaskulære malformasjoner
Spinale vaskulære malformasjoner består av arterier (normale eller utvidede) og utvidede slyngede vener uten mellomliggende kapillærer. Arteriovenøse fistler er vanligst men arteriovenøse malformasjoner forekommer også. Predileksjonssted er nedre thoracale region og lumbar regionen. Kliniske manifestasjoner skyldes masseeffekt og/eller ischemi/venøs hypertensjon.
Noen typer:
- Dural AV fistel: Sensoriske og motoriske utfall som progredierer gradvis over måneder og år. Oftest mest affeksjon av ben. Forverring ved fysisk aktivitet er vanlig.
- Cavernøse malformasjoner: Presenterer seg ofte som akutt blødning. Symptomatiske cavernøse malformasjoner som ikke har blødd kan vurderes mtp kirurgi.
Klinisk bilde
De vanligste symptomene er smerter, svakhet og sensoriske fenomener. Det kan være akutt eller snikende start, forverring ved fysisk aktivitet, remisjoner og tilbakefall. Det kan være nedre- og/eller øvre motornevron affeksjon. Etterhvert tilkommer blære-, tarm forstyrrelser, Nekrotiserende myelitt (Foix-Alajouanine syndrom) med stegvis utviklende myelopati er endestadiet av kronisk venøs hypertensjon sekundært til spinal AV fistel1.
Diagnostikk
MR av medulla har høy sensitivitet; kan vise lavt T1- og høyt T2 signal sentralt i medulla, fortykket/ødematøs medulla, blodstrømsrelaterte slyngede serpentinformasjoner i subaracnnoidalkrommet. MRA øker treffsikkerheten; kan vise abnorme intradurale vener og evt dural fistel.
Behandling
Kirurgisk reseksjon eller angiografisk embolisering.
Spinale blødninger2
Subaraknoidale, subdurale, epidurale og intramedullære blødninger kan forekomme. Diagnostikken er radiologisk, og behandlingen som regel kirurgisk.
Noen typer:
- Hematomyeli: Kan oppstå spontant eller under valsalva- manøver. Typisk presentasjon er akutte smerter i ryggen med radikulær utstråling, tap av muskeltonus nedenfor lesjonen og sfinkterdysfunksjon.
- Spinalt epiduralt eller subduralt hematom:3 I spinalregionen er epidurale hematomer ca 4 ganger vanligere enn subdurale hematomer. Symptomene vil som oftest være akutt innsettende smerter lokalisert til ryggsøylen (coup de poignard), med eller uten radikulær utstråling. Etter et intervall på minutter til timer der pasienten kan være smertefri, tilkommer økende sensorimotoriske utfall nedenfor blødningsnivået. Behandles øhj med kirurgisk dekompresjon (laminektomi). Evt behandle høy INR.
- Spinal subaraknoidal blødning: Vanlig presentasjon er intense ryggsmerter med radikulær utstråling og evt symptomer på meningeal irritasjon.
Spinal ischemi
Infarkter i medulla utgjør 1-2% av alle nevrovaskulære hendelser og 5-8% av alle akutte myelopatier.
Årsak
Det er mange mulige årsaker; Aortapatologi med regionale hemodynamiske faktorer, aortakirurgi, systemisk hypotensjon (ofte med samtidig encefalopati), atherosklerotiske plaque i aorta, stråleskade av kar, tromboembolier, endovaskulære prosedyrer, vaskulitt, disseksjon, venøs okklusjon, vertebrogene årsaker med mer.
Symptomer
Vanlige symptomer er svakhet, sensibilitetstap, ryggsmerter og blæreproblemer. Paresene er oftest slappe med arefleksi.
Pasienter med atherosklerostiske plaque i aorta kan ha TIA eller intermitterende claudicatio av medulla med aktivitetsinduserte forbigående symptomer på myelopati
Vanlige årsaker:
- Trombose i arteria Adamkiewicz: Presenteres vanligvis med pareser i bena. Komplikasjon til aortaaneurysme4.
- Arteria spinalis anterior-syndrom: Akutt start med progresjon over min-timer. Smerter, myelopati med pareser, tap av smerte- og temperatursans og tap av kontroll over blære og tarm. Partielle former er vanlige (forhornene er spesielt følsomme for ischemi)
- Venøst infarkt: Klinisk presentasjon varierer. Ofte subakutt transvers myelopati med smerter i rygg, mage eller ben. Diffuse sensoriske og motoriske fenomener.
Diagnostikk
MR av medulla; diffusjonsvektet serie øker sensitiviteten. Atherosklerotiske plaque i aorta kan diagnostiseres med transøsofagal ekko.
Behandling
Rehabilitering og sekundær profylakse. Spinale infarkter har ofte bedre prognose enn cerebrale5.Trombolytisk behandling er ikke systematisk studert.
