Se oversiktsartikkel1

Kort om

Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand med behov for å bevege beina, ledsaget av parestesier, motorisk rastløshet og ofte søvnproblemer. Tilstanden er vanlig med en prevalens på mellom 5 og 10%. Årsaken er uavklart, men det er holdepunkter for nedsatt funksjon av det dopaminerge systemet i ulike deler av sentralnervesystemet. Jernmangel har trolig en sentral betydning i patogenesen.
Rastløse bein forekommer i en idiopatisk og i en sekundær form. Idiopatisk rastløse bein har ofte tidligere symptomdebut og er arvelig hos ca 50%. Sekundær type rastløse bein er beskrevet ved nyresvikt, graviditet, jernmangelanemi. Medikamenter (nevroleptika, metoklopramid, visse antihistaminer og antidepressiver) kan utløse eller forverre rastløse bein.

Diagnosen

Obligatoriske diagnostiske kriterier2

1. Et påtrengende behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget av ubehagelige følelser i beina
2. Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet
3. Symptomene opphører helt eller delvis ved bevegelse av beina
4. Symptomene forverres om kvelden eller natten

Kliniske trekk til støtte for diagnosen

1. Andre i familien har rastløse bein
2. God respons på behandling med dopaminerge preparater
3. Periodiske beinbevegelser under søvn eller i våken tilstand

Andre trekk ved rastløse bein

1. Vanligvis kronisk forløp
2. Søvnproblemer
3. Normal generell og nevrologisk status ved den primære formen

Søvnforstyrrelser ved rastløse bein

Pasienter med rastløse bein har ofte søvnproblemer som kan påvirke kognitive funksjoner og medføre nedsatt stemningsleie. De har økt forekomst av periodiske beinbevegelser under søvn som kan medføre mikrooppvåkninger og redusert søvnkvalitet. Tilstanden kan påvises ved polysomografi og karakteriseres av gjentatte rytmiske og stereotypiske bevegelser med ekstensjon av storetå kombinert med fleksjon av ankel, evt. også av kne og hofte. Søvnproblemene kan også skyldes bevegelsestrangen og det sensoriske ubehaget3.

Utredning

  • Standard utredning:
    - Blodprøver: Hb, s-transferrin, s-ferritin (sensitiv markør for jernmangelanemi), vit. B12, folsyre og glukose.
  • Evt. supplerende undersøkelser:
    - Nevrografi ved mistanke om polynevropathi
    - Polysomnografi dersom søvnvanskene dominerer eller ved usikkerhet om diagnosen.

Terapi

Pasientene bør følge generelle råd om god søvnhygiene. Visse legemidler (nevroleptika, metoklopramid, visse antihistaminer og antidepressiver, kanskje særlig serotoninreopptakshemmere) bør unngås, evt. kan doseringstidspunktet flyttes fra kveld til morgen. Mulige årsaker bør behandles. Pasienter med ferritin <50 mg/l bør ha peroral jernsubstitusjon.

Medikamentell behandling4 4

Medikamentell behandling bør kun iverksettes hvis symptomer eller søvnvansker påvirker livskvaliteten. Søvndagbok (link til) kan være nyttig for å vurdere alvorlighetsgrad og behandlingseffekt over tid.

Dopaminagonster anbefales som første valg. Ved manglende effekt bør diagnosen revurderes. Vanlige bivirkninger er kvalme, hodepine og svimmelhet, oftest i tilslutning til opptrappingen, kan også gi søvnighet på dagtid og augmentasjon (paradoks reaksjon der symptomer kommer tidligere på dagen, ofte hurtig innsettende og fra flere kroppsdeler enn beina). For å unngå augmentasjon bør doseringen være så lav som mulig. Medikamenter med lang halveringstid bør foretrekkes. Hvit resept. Søk evt individuell refusjon - Link til søknadsskjema
- Rotigotine plaster (Neupro depotplaster® (N04B C09)FK): Opptrapping til maks dose på 3 mg/24 timer. Særlig effektivt hos pasienter der symptomene utvikler seg på dagtid. Praktisk problem at det kun finnes i styrke 2 mg/24 timer.
- Pramipexol (Sifrol® (N04B C05)FK): tabletter, opptrapping til maks døgndose på 0,54 mg.
- Ropinirol (Adartrel® (N04B C04)FK): tabletter, opptrapping til maks døgn dose på 2-4 mg.

Levodopa (med decarboxylasehemmer) kan benyttes som intermitterende behandling, men anbefales ikke ved behov for fast dosering pga betydelig risiko for augmentasjon (paradoks reaksjon der symptomer kommer tidligere på dagen, ofte hurtig innsettende og fra flere kroppsdeler enn beina).

Andre medikamenter: Ved utilstrekkelig effekt av dopaminagonister kan gabapentin (Neurontin®) i doser på 300 – 2700 mg og pregabalin (Lyrica®) være effektive enten som monoterapi eller tilleggsbehandling. Hvit resept. Søk evt individuell refusjon. Link til søknadsskjema. Oksykodon(OxyContin® og OxyNorm®) og tramadol (Nobligan®, Tragametic®) blir også benyttet. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid usikkert og forsiktighet bør utvises på grunn av risiko for bivirkninger og tilvenning. Erfaringsmessig benyttes også clonazepam (Rivotril®) en del i Norge, men man bør være tilbakeholdende med dette preparatet på grunn av sedative bivirkninger på dagtid.

Pasientinformasjon

Link til pasientinformasjon om rastløse bein

Pasientorganisasjon

Foreningen rastløse bein
Rådhusgaten 4,
0151 Oslo

Postboks 8, Sentrum
0101 Oslo

Tlf. nr: 22 20 03 90
E-post: post@rastlos.org