Progressiv myoklonus epilepsi (PME)

Progressive myoklonus epilepsier (PME) er en heterogen gruppe arvelige nevrodegenerative sykdommer med myoklonus, tonisk-kloniske epileptiske anfall og progredierende nevrologisk dysfunksjon, særlig cerebellare utfall og demens. Myoklonus er ofte multifokal, er særlig uttalt i ansiktsmuskulatur og distalt i ekstremitetene, og utløses ofte av stilling, aksjon og ytre stimuli (lys, lyd, berøring). Se oversiktsartikler¹.²

Kan klassifiseres etter underliggende biokjemisk forstyrrelse i flg sykdommer:
- Unverricht-Lundborg sykdom
- Lafora`s sykdom
- Neuronale ceroide lipofuscinoser
- Myoklonus epilepsi med raggete røde fibre (Mitokondriesykdom)
- Sialidoser
- Dentatorubral-pallidoluysian atrofi

• EEG: kan vise generaliserte og fokale epileptiske utbrudd, polyspikes og occipitale utbrudd
• MR caput: ofte normalt
• VEP og øyeundersøkelse (for å se etter neuronal ceroid lipofuscinose)
• Laktat i plasma og CSF (for å se etter mitokondrie sykdom)
• Muskelbiopsi (mitokondrie sykdom)
• Hud og evt konjunktival biopsi m elektromikroskopi (for å se etter inklusjoner typisk for nevronal ceroid lipofuscinose og Lafora)
• Metabolske undersøkelser
  • Urin: screening for oligosakkarider og organiske syrer
  • Evt enzym undersøkelser i leukocytter eller fibroblaster
  • Kontakt evt Seksjon for biokjemisk genetikk (SBG) som er Nasjonalt kompetansesenter for biokjemisk utredning av medfødte stoffskiftesykdommer. Adresse: Klinikk for diagnostikk og intervensjon. Avdeling for medisinsk biokjemi - Rikshospitalet. Seksjon for biokjemisk genetikk. Postboks 4950. Nydalen 0424 Oslo. Tlf. 23 07 10 48 Faks. 23 07 10 80. Link til info om kompetansesenterLink til lab remisse,
    Bruk evt Salgrenska universitetssjukehus Mølndal Link til lab remisse
• Gentester, se hver enkelt sykdom under.

Autosomal recessiv sykdom som debuterer i 6-18 års alder. Kjennetegnes av spontane aksjons- eller stimulusutløste myoklonier, GTK anfall, cerebellære utfall og lett demens. Varierende alvorlighet og forløp, ofte langsom progresjon, særlig ved compound heterozygot arvegang.
Gentest: mutasjon i cystein protease inhibitor cystatin B (CSTB) genet (tidligere kalt EPM1).
Behandling: Natriumvalproat (Orfiril^® (N03A G01), Deprakine^® (N03A G01)) er førstevalg, andre aktuelle er klonazepam (Rivotril^® (N03A E01)), levetiracetam (Keppra^® (N03A X14)). Nootropil^® (N06B X03), Zonisamid (N03A X15) og Topiramat kan også prøves.
Følgende medikamenter kan forverre myoklonus: Lamotrigin, fenytoin, karbamazepin og gabapentin.

Autosomal recessiv sykdom som debuterer i sen barndom - ungdom (10-18 år) med GTK og visuelle anfall (enkle eller komplekse hallusinasjoner, skotomer). Progredierende myoklonus og demens. Fluktuerende forløp hos noen, kan gi periodevis kortikal blindhet. Død inntreffer etter 2-10 års sykdomsvarighet.
Gentest: mutasjon i EPM2A genet (80%), eller NHLRC1 (tidl EPM2B).
Behandling: Støttebehandling. Mot epilepsi og myoklonier: Natriumvalproat (Orfiril^® (N03A G01)^FK, Deprakine^® (N03A G01)^FK) er førstevalg, andre aktuelle er klonazepam (Rivotril^® (N03A E01)^FK), levetiracetam (Keppra^® (N03A X14)^FK).
Følgende medikamenter kan forverre myoklonus: Lamotrigin, fenytoin, karbamazepin, gabapentin

Akkumulering av lipopigment i lysosomer pga enzymdefekter. Autosomal recessiv sykdom som kan debutere fra spedbarnsalder til voksen alder. Følgende typer gir progressiv myoklonus epilepsi: Jansky-Bielschowsky disease, Batten disease, Spielmeyer-Vogt-Sjögren disease (ungdomsdebut), Kuf disease (voksen debut), Parry disease , late infantile Finnish variant og late infantile variant. Sykdommen er progressiv og fatal, med mer fulminant klinikk jo tidligere debut er. Laboratoriestøtte for diagnosen ved elektroretinografi og evt. VEP.

Mitokondriesykdom. Vanlig årsak til progressiv myoklonusepilepsi. Sporadisk eller maternell arv. Presenterer seg med myoklonus, GTK, og ataksi. Andre kliniske manifestasjoner er myopati, nevropati, høretap, optikusatrofi, og demens.
Muskel biopsi viser raggete røde fibre hos over 90% av pasientene. Link til eget kapittel om mitokondrie sykdommer

Sialidose type I (cherry-spot myoklonus syndrom) debuterer hos unge eller voksne med aksjonsmyoklonus og kan gi synstap (cherry red spot ved fundoskopi), GTK, ataksi. Skyldes mangel på N-acetyl-neuraminidase.
Sialidose Type II presenterer seg med lærevansker, hepatomegali, korneafordunkling, skjelettdysplasi, og myokloni. Debuterer fra neonatalperioden opptil 20-årsalder. Skyldes mangel på både N-acetyl neuraminidase og beta-galaktosialidase

Autosomal dominant sykdom med myoklonus, epilepsi og evt chorea som debuterer i 14 -27 års alder. Er en trinukleotid ekspansjons sykdom (CAG), som skyldes mutasjon i 12p13.31 genet (genprodukt atrophin 1).