Plexus lumbosacralis nevritt

Plexus lumbosakralis nevritt er et akutt nevropatisk syndrom av antatt autoimmun årsak. Pasienten presenterer seg med smerter i hofte eller ben som følges av pareser når smertene avtar. Diagnosen bør vurderes når utfallene ikke følger rot - eller nervemønster. MR er normal, nevrografi kan vise lave sensoriske svarpotensialer og forsinkede F- responser, EMG kan være normal i tidlig fase, men viser etter noen uker typisk patologi. De fleste kommer seg, men det kan ta måneder og noen får varige sekveler.

Se muskel-rot-nerve oversikt
Lumbalplexus dannes av ventrale grener fra L1-4. Det ligger foran tverrtaggene og mellom utspringene til m.psoas major. Korte, ubenevnte grener går til m.psoas major/minor og m. quadratus lumborum. N.femoralis, n.obturatorius, n.cutaneus femoris lateralis, n.iliohypogastricus, n.ilioinguinalis og n.genitofemoralis utgår fra lumbalplexus.

Sacralplexus dannes av ventrale grener fra L4-S3. Det ligger inn mot bakre bekkenvegg på ventralsiden av m. piriformis. Korte, ubenevnte grener går til m.piriformis, m.obturatorius internus, m.gemelli og m.quadratus femoris. N.gluteus sup/inf, n.pudendus, n.cutaneus femoris posterior og n.ischiadicus utgår fra sacralplexus

• Mistenk plexopati ved perifere nevrologiske utfall i bena som ikke korresponderer med en bestemt radikulopati, mononevropati eller generell polynevropati.
• Lumbale plexopatier gir typisk parese for hoftefleksjon, hofteadduksjon og kneekstensjon. Sensorisk sees utfall lår unntatt posteriort, medialt legg samt evnt suprapubisk/inguinalt/genitalt.
• Sakrale plexopatier gir typisk parese for hofteekstensjon, hofteabduksjon, knefleksjon samt bevegelse ankel/tær. Sensorisk finnes utfall posteriort lår, legg unntatt medialt, fot samt i perineum. Obs affeksjon naturlige funksjoner; parasympatiske fibre til detrusormuskulaturen kan rammes og gi blæreparese.

• Diabetisk (diabetisk amyotrofi)
• Cancer infiltrasjon (colorectal cancer, brystcancer, cervixcancer, sarcom og lymfom)
• Stråleskade (sjeldnere enn plexus brachialis)
• Kompresjon fra hematom/abscess/tumor retroperitonealt, evnt i m.psoas
• Iatrogent
• Traumatisk (meget sjeldent, kan sees hos mor ifm fødsel)

• Radikulopati (Prolaps, andre spinale)
• Radikulitt (Nevroborreliose, andre inflammasjoner)
• Perifer mononevropati
• Polynevropati

EMG: Vent minst 3 uker etter symptomdebut, først da kan aksonal skade påvises. Kan teste muskler innervert av de ulike grener fra plexus og derved støtte en topografisk diagnose.

ENG: Avkrefte polynevropati/perifer mononevropati

Spinalvæske: Avkrefte inflammasjon (Borrelia, og andre infeksiøse eller inflammatoriske)

MR (evnt CT) av lumbosacralcolumna og bekken: Påvise tumor, prolaps og annen strukturell patologi

Blodprøver: f-glukose, evt HbA1c, leukocytter, trombocytter, CRP, kreatinin, ALAT, GT, vit B12, TSH, s-elektroforese.

Spør/let etter tegn på malign sykdom (vekttap, feber, nattesvette, GI symptomer etc)

Ved idiopatiske og stråleinduserte nevritter er behandlingen symptomatisk. Viktig med trening/fysioterapi. Det foreligger enkelte rapporter om effekt av steroider og IVIg ved idiopatisk og diabetisk nevritt, men dokumentasjonen er dårlig. De idiopatiske nevrittene har god prognose, men sakte bedring. Også diabetisk nevritt oppnår vanligvis god bedring ila måneder til år

Behandle underliggende årsak (diabetes, hematom, abscess, malign sykdom).