Kort om

Plekus brakialis nevritt er et akutt nevropatisk syndrom av antatt autoimmun årsak. Pasienten presenterer seg med smerter i skulder eller arm som følges av pareser når smertene avtar. Diagnosen bør vurderes når utfallene ikke følger rot - eller nervemønster. MR er normal, nevrografi kan vise lave sensoriske svarpotensialer og forsinkede F-responser, EMG kan være normal i tidlig fase, men viser etter noen uker typisk patologi. De fleste kommer seg, men det kan ta måneder og noen får varige sekveler.

Anatomi

Se skjematiske oversikter; figur av plexus og tabell m kjenningsmuskler
Plexus brachialis dannes av ventrale grener fra spinalnervene C5-Th1. De tre hovedstammene (truncus superior (C5+6), medius (C7) og inferior (C8+Th1)) utgjør proksimale del av plexus. Hver truncus deler seg videre i en fremre og en bakre gren. Disse grenene danner så laterale, posteriore og mediale streng. N.medianus utgår fra laterale og mediale streng, n.radialis fra posteriore streng og n.ulnaris fra mediale streng. Flere andre nerver avgår fra ulike deler av plexus. Det er betydelige individuelle anatomiske variasjoner.

Kliniske tips

  • Mistenk plexopati ved perifere nevrologiske utfall i en overekstremitet som ikke korresponderer med en bestemt rot, perifer nerve eller generell polynevropati. Ofte rammes bare øvre eller nedre del av plexus.
  • Akutte plexusnevritter debuterer typisk med smerter i skulderregion og overarm. Etterhvert utvikles varierende grad av parestesier og pareser - samtidig som smertene oftest avtar.
  • Stråleindusert plexopati gir oftest mindre smerter og mer sensoriske/motoriske utfall enn ved malign plexopati.

Dersom hele plexuset er affisert vil hele armen være paralysert.
Øvre plexopatier: sensoriske utfall C5+C6. Parese for abduksjon og utadrotasjon i skulder samt fleksjon og supinasjon i albu. Armen henger slapt langs siden, underarmen er innadrotert og håndleddet flektert. Bevegelser av hånden og underarmen er ikke påvirket.
Nedre plexopatier: sensoriske utfall i C8+Th1 (ulnart på hånd og underarm). Parese for fingerfleksjon og håndleddfleksjon.
Midtre del av plexus: Parese for fingerekstensjon, håndleddsekstensjon og albuekstensjon. N.thoracicus longus (m.serratus anterior) og n.dorsalis scapula (m.levator scapula og m.rhomboideus) avgår fra henholdsvis C5-7 og C5 proksimalt for hovedstammene i plexus. Utfall her indikerer lesjon proksimalt i plexus, evnt radikulopati.

Skille radialisnevropati og plexopati: Sistnevnte gir vanligvis også utfall for n.axillaris (m.deltoideus og m.teres minor), n. thoracodorsalis (m. latissimus dorsi), n.subscapularis (m.subscapularis og m.teres major).
Skille medianusnevropati og plexopati: Sistnevnte gir vanligvis bla også utfall fra n.ulnaris og/eller n.musculocutaneus (m.biceps brachii).
Skille ulnarisnevropati og plexopati: Sistnevnte gir vanligvis også utfall fra n.pectoralis medialis (m.pectoralis major, sternocostale del) og n.cutaneus antebrachii/brachii medialis (sensorisk medialt over-/underarm).

Årsaker

  • Diabetisk (sjeldent)
  • Malignitet (cancer pulm, mamma, lymfom og thyreoidea vanligst)
  • Stråleskade (obs: viktig å skille fra cancerresidiv)
  • Thoracic outlet syndrome (provokasjonstest og rtg diagnostisk) Les mer
  • Traumatisk
  • Iatrogen (anestesiblokkade, kirurgi)
  • Congenital
  • Hereditær (obs: familieanamnese eller gjentatte idiopatiske nevritter)

Differensialdiagnoser

  • Radikulopati (prolaps, andre spinale)
  • Radikulitt (borrelia, andre inflammatoriske)
  • Perifer mononevropati
  • Polynevropati
  • CNS-sykdom
  • Annet: muskelsykdom, myasteni, skulderleddpatologi etc

Utredning

EMG: Vent minst 3 uker etter symptomdebut, først da kan aksonal skade påvises. Kan teste muskler innervert av de ulike grener fra plexus og derved støtte en topografisk diagnose. Les mer om us protokoll

ENG: Avkrefte polynevropati/perifer mononevropati

Spinalvæske: Avkrefte inflammasjon (Borrelia og andre inflammatoriske, infeksiøse)

Rtg thorax/CT thorax: Lav terskel for bildeundersøkelse av thorax mtp malign sykdom. Ellers ved mistanke om strukturelle anomalier (halsribbe ved thoracic outlet syndrom).

MR av plexus: Utelukke malign infiltrasjon. Kan av og til påvise ødem ved nevritt.

Orienterende blodprøver: f-glukose, evt HbA1c, leukocytter, trombocytter, CRP, kreatinin, ALAT, GT, vit B12, TSH, s-elektroforese.

Spør/let etter tegn på malign sykdom (vekttap, feber, nattesvette, nedre luftveissymptomer, lymfeknuter, pulm/Pancoast syndrom, mamma, thyreoidea, Horner syndrom etc)

Behandling og prognose

En retrospektiv studie av 50 pasienter med idiopatisk brachialisnevritt viste effekt av Prednisolon® på både smerter og pareser (etter 1 og 12mnd), mens en cochrane studie fra samme år (2009) konkluderer med at det at randomiserte kontrollerte studier trengs1.

Dosering: Prednisolon® tbl 60 mg dgl i 7 dager, så nedtrapping med 10 mg hver dag til seponering 14. dag2.
Viktig med trening/fysioterapi tidlig i forløpet.
Smertebehandling.
Behandle evt underliggende årsak (diabetes, halsribbe, malign sykdom etc).

De idiopatiske nevrittene har god prognose, men sakte bedring; få har sequele etter 3 år.