Klinisk bilde

  • Utvikles over timer og opp til to uker
  • Noen kan ha feber og allmennsymptomer på forhånd
  • Første symptom er ascenderende parestesier, ryggsmerter (i samme nivå som myelitten), svakhet i bena og sfinkterforstyrrelser
  • Ved thorakal affeksjon (80%) kommer etterhvert tap av alle sansekvaliteter under nivå for myelitten, og hos ca 1/3 radikulopati i dermatomet over sensibilitetstapet.
  • Ved cervikal affeksjon er det ofte hyperestesi i 2-3 dermatomer nedenfor affeksjonen og smertene er ofte interskapulært.
  • Paresene er ofte slappe i starten ("spinalt sjokk")
  • Paresene blir alvorlige og utvikles til spastisk paralyse hos 2/3
  • Armene er svake hos 1/4
  • Respirasjonsvansker hos 1/5
  • Autonom affeksjon kan gi endret svettenivå, paralytisk ileus, paroksysmer med hypertensjon og svette eller myokard iskemi
  • Ofte tap av kontroll på urin (retensjon vanligst) og avføring
  • Rammer vanligvis mellom 15 og 45 års alder

Diagnostikk

Etiologi

  • Ca 2/3 er idiopatiske
  • Ca 1/3 er postinfeksiøse
  • Omdiskutert om vaksinering kan utløse myelitt (lite evidens)
  • Infeksjoner1
    • Vira: Herpes simplex, varicella zoster, cytomegalovirus, Epstein-Barr, enterovira (polio, Coxsackie, echo, HTLV-1, HIV, influensa, rabies, rubella, hepatitt A, kusma, meslinger, TBE)
    • Bakterier: Mycoplasma pneumoniae, borrelia (les mer), syfilis, tuberkulose, brucella, chlamydia
    • Sopp
    • Parasitter

Utredning

Viktig å utelukke kompresjonsmyelopati, og identifisere infeksjon. MR hele CNS. Spinalpunksjon.
Se kapittel om utredning av myelopati
Se også utredningsalgoritme i artikkel fra NEMJ2.
Differensialdiagnoser ved longitudinell transvers myelitt3.

Behandling

  • Symptomatisk behandling: Fysioterapi. Forebygge decubitus. Evt behandle spastisitet og smerte. Steril intermitterende kateterisering.
  • Behandling av idiopatisk og autoimmun myelitt: Solu-Medrol iv 1 g dgl i 3-5 dager forkorter forløpet men har sannsynligvis ikke betydning for langtidsprognosen. Prednisolonhale (les mer) anbefales av noen. Plasmaferese eller cyclofosfamid eller begge har vært brukt i behandlingsrefaktære tilfeller2.
  • Ved NMO gjelder spesielle råd: Les mer
  • Ved sterk mistanke om nevroborreliose (les mer) eller varicella zoster infeksjon (les mer) kan det være aktuelt å starte behandling mot disse før diagnostisk avklaring

Prognose

  • Symptomene begynner ofte å avta etter 2-17 dager, og bedringen er ofte størst de første ukene og inntil 3-6 mnd.
  • Ca 1/3 blir symptomfrie, 1/3 får lette sekveler og 1/3 får alvorlige sekveler
    • Dårlige prognostiske tegn: Rask start, alvorlige lammelser, initiale utstrålende smerter, sensorisk nivå cervikalt, spinalt sjokk, inkontinens, ingen bedring etter 3 mnd
    • Gode prognostiske tegn: Subakutt start, ung alder, tidlig bedring
  • Recidiverende myelitt er sjelden, men forekommer (ofte assosiert med brucellose og hepatitt C infeksjoner, og kan være en del av NMO)
  • Faren for MS utvikling ved myelitt varierer i ulike studier fra 0 til 45% - les mer om CIS. Andre attakk kommer oftest første året og sannsynligheten for MS utvikling er veldig liten dersom det ikke har kommet nytt attakk innen to år. Følgende funn øker risiko for MS
    1. Partiell myelitt
    2. Positive funn på cerebral MR
    3. Oligoklonale bånd i CSF
    4. Patologisk VEP
    5. HLA-DR2 positiv status