Se oversiktsartikkel i Tidsskriftet, 20031. Se nye guidelines for diagnostikk og behandling av duchennes muskeldystrofi2,3.
Kort om
En klassifikasjon av arvelige muskelsykdommer finnes i oversiktsartikkelen1.
Genene som rammes ved mange av de viktigste arvelige muskelsykdommene er kjent.
For å finne hvilke genetiske tester som finnes og hvor de skal sendes se Norsk portal for Medisinske genetiske analyser og EFNS guidelines4.
Muskeldystrofier
Musklene erstattes av med fett og bindevev. Flere typer.
Duchennes/Beckers muskeldystrofi
Duchennes muskeldystrofi rammer gutter. Debut av proksimal kraftsvikt mellom to og fire års alder. Kraftsvikten er progredierende og fører til tap av grovmotoriske ferdigheter og etter hvert rullestolavhengighet tidlig i tenårene. Tidligere døde de fleste i 20-årsalderen.
Klinisk bilde ved Beckers muskeldystrofi kan variere. Debut mellom 7 år og voksen alder. Mønsteret for kraftsvikten likner på Duchennes muskeldystrofi. Jo tidligere sykdommen debuterer, desto alvorligere blir utfallet.
I tillegg til muskelaffeksjon kan det forekomme kardiomyopati og mild mental retardasjon, særlig ved Duchennes muskeldystrofi, men også ved alvorlig Beckers muskeldystrofi.
Diagnostikk
Anamnestiske opplysninger om liknende sykdom hos mors brødre. EMG, gentest og evt muskelbiopsi.
Behandling
Facioskapulohumoral muskeldystrofi
Debut i 10–20-års alder. Rammer særlig muskulatur i ansikt, rundt skulderblad og overarm. Kan være asymmetrisk og gir ofte smerter. Etterhvert kan det komme pareser og atrofier i underekstremitetene, hørselstap og retinale telangiektasier. I sjeldne tilfeller er sykdommen kongenital, og da kan det være sentralnervesystemaffeksjon i tillegg (mental retardasjon, epilepsi).
Diagnostikk
EMG, genetisk testing og evt muskelbiopsi.
Behandling
Ingen kausal behandling. Noen har hatt glede av kirurgi for å stabilisere scapula. Trening er ikke farlig og kan være nyttig.
Skulder-hofte-muskeldystrofi (limb-girdle)
Se oversiktsartikkel7. En gruppe sykdommer som har kliniske fellestrekk, med symmetrisk og proksimal muskelaffeksjon i både skulder- og bekkenmuskulaturen. Kan forårsakes av helt forskjellige gen- og proteindefekter. Vanligvis autosomalt recessiv arvegang, men autosomalt dominante former finnes.
Diagnostikk
I de fleste tilfellene er det ennå ikke mulig å stille diagnosen ved genetisk undersøkelse og muskelbiopsi er nødvendig. EMG.
Behandling
Symptomatisk behandling. Obs kardiovaskulære komplikasjoner. Genetisk veiledning. Trening/fysioterapi.
Dystrofia myotonica8.
- den vanligste arvelige muskelsykdommen blant voksne
- en multi-organ sykdom
- mange komplikasjoner kan behandles
- sannsynligvis underdiagnostisert
Undertyper
DM1 - vanligst
DM2 - proksimal myotonisk myopati (PROMM)
DM3 - kun kasuistiske rapporter
Medfødt form: Dersom medfødt form finnes i familien kan man regne med at det dreier seg om DM 1. Hypotoni, ernæringsvansker, respirasjonsproblemer i nyfødtperioden. Myotoni kan komme senere (ca 10 års alder). Mental retardasjon er vanlig.
Klinisk bilde
Alvorlighetsgraden og sykdomsmanifestasjonene varierer mye og det kan forekomme symptomer fra forskjellige andre organer:
- Myotoni: Myotoni ved isoton kontraksjon av fingre eller perkusjon på thenar eller underarm. Myotone utladninger på EMG.
- Muskel: Dyp smerte, atrofi (ofte av sternocleidomastoideus, masseter og temporalis), pareser i form av ptose, vansker med å lukke munnen, svak nakkefleksjon. DM1 har mest distal svakhet (fingerfleksjon og ankeldorsifleksjon) som kan bli mer utbredt etter hvert. DM2 har mest proksimal svakhet.
- Ansikt: Avlangt med slappe øyne, ptose, flatt smil, halvåpen munn og skallethet.
- Øye: Subkapsulær (juletre) katarakt er veldig typisk for DM, men usikkert om patognomonisk. Ptose, sene sakkader, lavt trykk ses også.
- Hjerte: Ledningsdefekter og arytmier
- Respirasjon: Nedsatt kraft i resp. muskler og sentral hypopne/apne
- Endokrin dysfunksjon: Hyperinsulinemi, hyperglycemi, insulininsensitivitet. Sjeldnere hypothyreoidisme, hypotestosteroisme.
- CNS: Personlighetsforandring, mental retardasjon, demens, eksessiv diurnal søvnighet.
- Annet: GI traktus, genitouretral traktus, lever.
Arv
AD arv med høy penetranse.
Alvorlighetsgraden av sykdommen øker som oftest fra generasjon til generasjon, fordi ekspansjonen av den repeterte trebase-sekvensen øker (anticipation).
Diagnostikk
- Typisk klinikk
- EMG: Typiske myotone utladninger mest uttalt ved DM1
- Lett forhøyet CK
-
Gentest: Bør gjøres hos alle med DM.
Det er korrelasjon mellom antall repetisjoner og alvorlighetsgrad:
50 - 150 er mild affeksjon,
100 - 1 000 er klassisk dystrophia myotonica,
> 1 000 repetisjoner er alvorlig medfødt sykdom (kongenital dystrophia myotonica) - Prenatal diagnostikk er mulig.
- Muskelbiopsi: Typiske funn, men sjelden nødvendig fordi diagnosen stilles på bakgrunn av klinikk, EMG og gentest
Behandling
- Tverrfaglig tilnærming
- Genetisk veiledning
- Fysikalske og ergonomiske hjepemidler.
- Trening: Styrketrening hjelper trolig ikke, men fysisk aktivitet og trening med middels intensitet anbefales.
- Symptomatisk behandling av muskelsmerter
- Antimyoton medikasjon: Mexiletin, fenytoin og acetazolamide kan vurderes
- Dagtrøtthet: Modafinil Modiodal® (N06B A07)
- Årlig kontroll av hjerte, øyne, endokrin og metabolsk status
- Behandling av komplikasjoner: Pasient med AV-block II eller påvist/mistenkt takyarytmi og/eller uklar svimling/uklart falltraume bør gjennomgå 24-timers-ekg og ekkokardiografi og pacemakerbehandling/arytmisbeskyttelse bør vurderes. Unngå klasse-I-antiarytmika og dosetilpass alle legemidler som påvirker hjertefunksjon
- Ved pustevansker skal pasienten instrueres i å unngå store måltider, alkohol sent på kvelden og forsiktighet med bruk av hypnotika.
- Anestesi: DM1 pas er hypersensitive for sedative midler og har paradokse reaksjoner på depolariserende muskelrelaksantia og må gi beskjed om sin sykdom ved all legekontakt.
Prognose
DM 1 pasienter er utsatt for fatale arytmier, resp svikt, neoplasi og coronarsykdom og kan dø i ung alder. DM2 har bedre prognose.
Kongenitte muskeldystrofier/myopatier
Disse sykdommene kan være tilstede ved fødsel, men kan også presenteres senere i livet. Klassifiseres på molekylært nivå. Betydelig genotypisk og fenotypisk variasjon.
Noen typer er: Nemalin myopati, central core disease, multiminicore disease, myotubulær myopati.
Diagnostikk
Muskelbiopsi
Behandling
Ingen kurativ behandling. Opprettholde funksjon og behandling av komplikasjoner.
Kanalopatier/Periodiske paralyser
De best kjente og hyppigste blant periodiske pareser er hypokalemisk periodisk parese og hyperkalemisk periodisk parese. AD arv med lav penetrans som gir defekter i forskjellige ionekanaler.
Klinisk bilde
- Periodisk paralyse
- Myotoni
- Malign hypertermi (særlig ved bruk av ulike anestesimidler)
Diagnostikk
- Typisk sykehistorie med anfallsvise paralyser
- Unormalt kaliumnivå under anfall
- Typisk nevrofysiologi
- Myotoni på EMG
- Testing med exercise nerveledningstest
Genetisk diagnose kan være mulig.
Hyperkalemisk periodisk paralyse
Akutte attakker kan behandles med
- Karbohydratrik mat
- Salbutamol inhalasjon (Ventolin® (R03C C02)FK)
Attakker kan forebygges med
- Diett
- Lite kalium
- Hyppige karbohydratrike måltider
- Thiazider
- Azetazolamid
Hypokalemisk periodisk paralyse
Akutte attakker kan behandles med
- Peroral kalium
- Unngå IV kalium
Attakker kan forebygges med
- Diett
- Lavt innhold av karbohydrater
- Lavt innhold av natrium
- Acetazolamid
- Kalium sparende diuretikum
Andre arvelige myopatier
Distale myopatier
Klassifikasjonen av gruppen er uavklart både klinisk og genetisk
Welanders myopati finnes nesten utelukkende i Sverige. Den begynner distalt i hendene og progredierer langsomt. Sykdommen viser dominant arvegang.
Finnish (tibial) myopati. Opphopning i Finland, men finnes både i Norge og utenfor Norden. Den begynner i beina, med affeksjon av dorsalfleksorene i ankelen.
Okulofaryngeal muskeldystrofi
Begynner oftest med ptose og oftalmoplegi. Dysfagi og ekstremitetspareser forekommer også. Vanligst hos fransk-kanadiere.
Metabolske myopatier
Pasientinformasjon
Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon
Pasientorganisasjoner
- Foreningen for Muskelsyke:
Bergsalléen 21 0854 Oslo
Telefon : 23 21 54 50
www.ffm.no
For henvendelser som har med medlemskapet å gjøre:
ta kontakt med Beth på
telefon 23 21 54 51
Telefax : 23 21 54 50
Epost : ffm@ffm.no
