Bygger på Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av MS med tilhørende referenser

Kort om

Multippel sklerose (MS) er en kronisk immunmediert nevrologisk sykdom med demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet (CNS). Prevalensen i Norge er cirka 150-180 per 100 000. Sykdommen debuterer vanligst omkring 30 års alder med atakkvise nevrologiske symptomer (attakkvis MS eller relapsing-remitting MS; RRMS)) som over tid ofte gå over i en sekundær progressiv fase (SPMS). En liten andel (10-20%) har progressive symptomer fra starten av (primær progressiv MS; PPMS). I den tidlige attakkvise fasen domineres sykdommen av inflammasjon og responderer på immunmodulerende behandling. Den progressive fasen domineres av aksonal degenerasjon og responderer ikke på immunmodulerende behandling.

Diagnostikk

Diagnostikken baseres på klinikk (anamnese og klinisk undersøkelse) støttet av funn på MR. Det typiske er at inflammasjonen rammer forskjellige steder i CNS og gir kliniske atakker med symptomer fra forskjelllige deler av CNS og spredte MR lesjoner (disseminasjon i lokalisasjon), og at det dukker opp nye inflammatoriske atakker over tid (disseminasjon i tid).

Klinisk presentasjon

  • Attakkvis MS: Tilbakevendende attakker med nevrolgiske symptomer som varer minst 24 timer (ikke i forbindelse med feber eller infeksjon) og som går i komplett eller delvis remisjon ila noen uker. Typiske symptombilder er optikusnevritt, inkomplett myelitt, hjernestamme utfall (svimmelhet, ustøhet, dobbeltsyn), hemisfære utfall, eller paroksysmale symptomer (feks toniske spasmer eller trigeminussnevralgi)
  • Primær progressiv MS (PPMS): Gradvis sykdomsutvikling (over minst 12 måneder) med CNS symptomer og funn som som ikke viser tegn til remisjon, men stabile perioder kan forekomme

Tilleggsundersøkelser

MR (magnetisk resonanstomografi)

  • MR viser hos > 98 % flekker med høy signalintensitet i hvit sustans på T2 sekvenser (T2, T2 m proton density eller FLAIR), fra 5 mm til flere cm store, evt med kontrastoppladning på T1 sekvenser, tydende på fersk inflammatorisk lesjon
  • Hvite lesjoner på MR er et uspesifikt funn. Det kreves derfor at noen av lesjonene skal ha lokalisasjon typisk for MS; -periventrikulært, juxtakortikalt (subkortikalt), infratentorielt eller i ryggmargen
  • MR kan bidra til å vise disseminasjon i både tid og lokalisasjon, og er viktig for differensialdiagnostisk avklaring
MR kriterier for påvisning av disseminasjon i lokalisasjon og tid1

Disseminasjon i lokalisajon :

Minst 1 T2 hyperintens MR lesjon i minst 2 av følgende 4 områder i CNS:

  • Periventrikulært
  • Juxtakortikalt (subkortikalt)
  • Infratentorielt
  • Medulla

Hvis den klinisk aktive lesjonen sitter i hjernestamme eller medulla så skal ikke en assosiert MR lesjon der tas med i opptellingen av antall lesjoner (pas må da ha minst 2 andre MR lesjoner på typisk sted)

Disseminasjon i tid

Ett av følgende:

  • Samtidig påvisning av asymptomatisk(e) kontrastladende T1 lesjon(er) og T2 lesjon(er) (uten kontrastladning), uansett når MR-undersøkelsen er utført
  • Påvisning av minst 1 ny T2 og/eller kontrastladende T1 lesjon på en oppfølgende MR-undersøkelse som kan sammenlignes med en baselineundersøkelse, uavhengig av på hvilket tidspunkt denne er gjennomført

Ryggmargsvæske (CSF)

  • Funn av inflammatoriske forandringer i CSF kan støtte opp under MS diagnosen (men kan ikke erstatte verken kliniske eller MR kriterier), og være nyttig i differensialdiagnostikken særlig mot infeksjoner som oftest viser høyere celletall. Typiske MS funn er:
    • oligoklonale immunoglobulin-G (IgG) bånd (> 2), fortrinnsvis ved isoelektrisk fokusering kombinert med immun fiksering, som ikke ses i parallell serum analyse
    • Forhøyet IgG indeks, [IgG (CSF) / IgG (serum)] / [Albumin (CSF) /Albumin (serum)]
    • Celletallet er normalt eller lett forhøyet (mononuclære celler), men oftest mindre enn 50 celler/mm3. Total protein er også ofte normalt eller lett forhøyet, men mindre enn 1,0 g/mm3.

VER (Visual evoked respons)

  • Typisk VER funn ved MS er forsinket men vel bevart bølgekonfigurasjon. Undersøkelsen kan bidra til objektivt holdepunkt for anamnestisk synsnerve affeksjon

Diagnostiske kriterier

Atakkvis MS (RR MS)

Se skjematisk oversikt over diagnosekriterier
MS-diagnosen baseres på at pasienten har hatt minst 2 atakker som kommer over tid og kan lokaliserers til forskjellige steder i CNS. Minst ett atakk må være klinisk (dokumentert med objektive nevrologiske utfall, eller med patologisk VER hvis anamnestisk optikusnevritt, eller med MR korrelat til annet anamnestisk atakk), men ellers kan MR lesjoner telle som atakker og vise disseminering over tid (se MR kriterier)

  • Hvis pasienten har hatt 2 sikre kliniske atakker (begge observert eller ett observert og ett sikkert anamnestisk) kreves det ikke at MR kriteriene er oppfylt, men man skal være nøye med å utelukke andre årsaker hvis MR er normal
  • Hvis pasienten kun har hatt ett klinisk atakk kan diagnosen stilles hvis
    • MR viser minst 1 T2 lesjon på minst 2 av 4 MS typiske steder (Periventrikulært, juxtakortikalt (subkortikalt), infratentorielt eller medulla) (dvs disseminering i lokalisasjon)
      og
    • Asymptomatisk kontrastoppladende T1 lesjon og T2 lesjon på samme MR us (utenom den aktuelle kliniske) eller ny T2 eller kontrastoppladende lesjon på oppfølgings MR (dvs disseminering i tid)

Primær progressiv MS

Se skjematisk oversikt over diagnosekriterier
Diagnosen stilles når det foreligger minst ett års sykehistorie med progredierende utvikling av CNS utfall kombinert med typiske funn på MR og evt i CSF.

Differensial diagnoser

Viktige differensialdiagnoser er andre tilstander med multifokal klinikk: cerebrovaskulær sykdom, metastaser/cancer og CNS infeksjoner. Dersom pasienten kommer til diagnostikk ved første symptom (CIS) er det også viktig å vurdere om det er akutt disseminert encephalomyelitt (ADEM). Nevromyelitis optica (NMO) er en aktuell differensialdiagnose bl a ved residiverende eller bilateral optikusnevritt og alvorlig myelitt. Ved samtidig annen inflammatorisk sykdom som for eksempel systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens sykdom eller sarkoidose må en være varsom med å stille MS diagnosen.

Se liste over "røde flagg" og oversiktsartikkel2 for utfyllende oversikt over differensialdiagnostiske vurderinger.

Klassifisering

  • Attakkvis MS (remitting - relapsing MS; RRMS): 80 - 90 % prosent starter med attakker som går i full eller delvis remisjon. Vanligvis god respons på immunmodulerende behandling
  • Sekundær progressiv MS (SPMS): Ca 70% av de med ubehandlet RRMS kommer etterhvert i denne fasen som kjennetegnes av progredierende funksjonssvikt. I begynnelsen er det vanligvis også en viss attakk aktivitet som etter hvert erstattes av kun progresjon. Denne fasen av sykdommen domineres av progressiv nevronskade og responderer ikke på immunmodulerende behandling
  • Primær progressiv MS (PPMS): Progredierende symptomer fra starten uten sikkert avgrensbare attakker, evt. med temporære platåfaser og attakkliknende forverringer. Domineres av progressiv nevronskade og responderer ikke på immunmodulerende behandling

CIS

Pasienter med ett (første) MS suspekt inflammatorisk sykdomdbilde (for eksempel optikus nevritt, myelitt, hjernestammesyndrom eller annet) som ikke fyller MR kriteriene for MS (se kriterier) sies å ha et CIS (clinically isolated syndrome). Les mer om CIS

EDSS

Sykdommen medfører ubehandlet etterhvert en gadvis økende funksjonssvikt som ofte skåres med EDSS (Expanded Disability Status Scale). Link til skåringsskjema
Grov inndeling:
- Redusert gangdistanse men kan fortsatt gå over 500 meter: EDSS = 4,0
- Må ha unilateral støtte for å gå hundre meter: EDSS = 6,0
- Bruk for rullestol: EDSS = 7,0

Arvelighet

Risikoen for å få MS hos førstegrads slektninger er cirka 3-5%, ca 10 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.

MS varianter og MS-liknende sykdommer

Det er beskrevet noen spesielle varianter av MS, klassifisert ut i fra klinisk forløp med raskt utviklende alvorlig sykdom eller typiske funn ved histopatologiske eller MR undersøkelser. Dette inkluderer
- Balo´s concentric sclerosis: MR lesjoner viser konsentriske ringer av demyelinisering
- Marburg MS: akutt alvorlig MS
- Tumefactive MS: en enkelt stor MR lesjon som kan likne tumor
- Schilder´s myelinoclastic diffus sclerosis: rammer barn, 1-2 store lesjoner, ofte kontrast ringoppladning

Attakkbehandling

Atakkbehandling går ut på å dempe symptomer og begrense varighet av alvorlig MS atakk

  • Førstevalg: Steroider (les mer)
  • Andrevalg: Plasmautskiftning (les mer

Sykdomsmodifiserende behandling

  • Målgruppe: Sykdomsmodifiserende (immunmodulerende) behandling er aktuell for pasienter med inflammatorisk sykdomsaktivitet, dvs attakkvis MS (RRMS) og pasienter i tidlig fase av SPMS med fortsatt attakk aktivitet klinisk og/eller på MR (kontrastoppladende T1 lesjoner/ klar tilkomst av nye T2 lesjoner)
  • Effekt: Redusert risiko for tilkomst av nye attakker og påfølgende utvikling av permanent funksjonssvikt
  • Førstelinjebehandling: Interferon beta (Avonex®, Betaferon®, Extavia®, Rebif®) eller glatirameracetat (Copaxone®). Les mer om interferoner og glatirameracetat
  • Andrelinje behandling: Ved attakk til tross for førstelinjebehandling kan en etter gitte kriterier velge mer potente midler: natalizumab (Tysabri® (L04A A23)FK) eller fingolimod - (Gilenya® (L04A A27)FK)
    Les mer om natalizumab (Tysabri®)
    Les mer om fingolimod (Gilenya®))
  • Tredjelinjebehandling: Ved gjentatte atakker til tross for natalizumab (Tysabri®) og fingolimod (Gilenya®) eller hvis pasienten går over i sekundær progressiv fase med rask sykdomsutvikling kan en vurdere mitoxantron (Novantrone® (L01D B07)FK. En forutsetning vil da være at det fortsatt er sikre kliniske eller subkliniske (MR) holdepunkter for inflammatorisk sykdomsaktivitet
    Les mer om mitoxantron (Novantrone®

Førstelinjebehandling generelt

Aktuell preparater er interferon beta (Avonex®, Betaferon®, Extavia®, Rebif®) og glatirameracetat (Copaxone®). Link til virkning, bivirkninger, praktisk opplegg, og pasientinfoer for de forskjellige preparatene

Indikasjoner for oppstart med førstelinjebehandling

  • Aktiv attakkvis MS (RRMS), dvs minst ett attakk innenfor siste år
    • ved raskt utviklende alvorlig RRMS (minst 2 funksjonsnedsettende attakk i løpet av ett år, og kontrastoppladende lesjon på MR eller signifikant økning i antall T2-lesjoner sammenliknet med nylig MR) er det indiaksjon for å starte direkte med et andrelinje preparat
  • CIS med MS typiske MR lesjoner, men som ikke fyller kriterier for disseminering i tid: Det er vist at behandling med interferon/glatirameracetat reduserer risikoen for utvikling til MS (dvs nytt klinisk attakk) og tilkomst av nye MR lesjoner. Det er likevel omdiskutert om alle bør behandles (les mer i CIS kapittel):
    • Nasjonale faglige retningslinjer anbefaler oppstart hvis man finner MS typiske MR lesjoner
    • Alternativt opplegg er å følge pasienten med tette MR kontoller initialt (etter 1-3 mnd) og anbefale behandling straks det oppstår nytt attakk (på MR eller klinisk)
    • Dersom ikke behandling startes umiddelbart eller etter tidlig tett oppfølging, må pasienten følges videre med halvårlig/årlig kontroll (klinikk og MR) og tilbys behandling ved tegn til ny sykdomsaktivitet
  • Interferon beta (Betaferon®, Extavia®, Rebif®) kan i noen tilfeller være indisert ved sekundær progressiv MS med fortsatte attakker
  • Ikke indisert i ren progressiv fase av sekundær progressiv MS eller ved primær progressiv MS

Valg av medikament

Effekten av førstelinjepreparater vurderes som like effektmessig, men det er mulige små innbyrdes forskjeller som kan påvirke valg av medikament:

  • Høy sykdomsaktivitet, men ikke indikasjon for natalizumab-behandling: vurdere høydosert interferon beta (Extavia®, Betaferon®, Rebif®) eller glatirameracetat (Copaxone®).
  • Vansker med injeksjonsbehandling (sprøyter): vurder lavdosert interferon beta injeksjon en gang per uke (Avonex®)
  • Kjent overfølsomhet for temperaturstigning: vurder glatirameracetat (Copaxone®) - gir ikke influensaliknende symptomer
  • Hvis glatirameracetat må seponeres pga bivirkninger: vurder Avonex® som har lav risiko for utvikling av nøytraliserende antistoffer.
  • Hvis pasienten har problemer med praktisk håndtering av medisin – blanding og injeksjon – vurdere medikament hvor det er tilgang på ferdigfylte sprøyter og egnet utstyr for injeksjon
  • Økonomi: kostnaden er høy og kan variere betydelig mellom preparatene. Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) innhenter årlige prisanbud på oppdrag fra Helseforetakene. På bakgrunn av faglige vurderinger og innkomne anbud gis det anbefalinger.

Oppfølging mtp effekt

Seponering

Før evt seponering skal en optimalisere behandlingsprosedyren med hjelp av MS sykepleier og evt skifte mellom de forskjellige preparatene

  • Suboptimal effekt: Hvis sykdomsaktivitet klinisk (gjentatte atakker med klar funksjonssvikt) og/eller på MR (klar økning i antall lesjoner eller påvisning av kontrastoppladende lesjoner ) - vurder eskalering til andre eller tredjelinjebehandling
  • Intraktable bivirkninger eller allergi: skift til annet preparat, hvis både et interferon og glatirameracetat er prøvd: vurder andrelinjebehandling
  • Bekreftet høy konsentrasjon av nøytraliserende antistoffer (Nabs)
  • Utvikling av sekundær progressiv MS : Ved utvikling til sekundær progressiv MS uten inflammatorisk aktivitet (ingen atakker elle nye MR lesjoner) vurder seponering fordi immunmodulerende behandling ikke har effekt på progresjon i denne fasen
  • Graviditet

Andrelinjebehandling generelt

Aktuelle preparater er natalizumab (Tysabri® (L04A A23)FK) og fingolimod (Gilenya® (L04A A27)FK).
Link til praktisk opplegg ved natalizumab (Tysabri®)
Link til praktisk opplegg ved fingolimod (Gilenya®))

Indikasjoner for oppstart

  • RRMS med høy sykdomsaktivitet til tross for behandling med et førstelinje medikament, dvs minst ett atakk foregående år og/eller sikker økning i antall T2-lesjoner eller påvist kontrastoppladende MR lesjon
  • Raskt utviklende alvorlig RRMS, dvs minst 2 funksjonsnedsettende attakk i løpet av ett år, og kontrastoppladende lesjon på MR eller signifikant økning i antall T2-lesjoner sammenliknet med nylig MR
  • Intoleranse/allergier for førstelinjepreparatene: pasienten skal ha signifikant intoleranse og skal ha prøvd ut både et interferon-beta preparat og glatirameracetat.
  • Natalizumab og gilenya er ikke indisert ved klinisk isolert syndrom – CIS
  • Natalizumab og gilenya er ikke indisert ved sekundær progressiv (SPMS) eller ved primær progressiv MS (PPMS).

Valg av medikament

Det kan være forskjellige forhold som gjør det naturlig å velge ett medikament fremfor et annet.

  • Tilfeller hvor det kan være naturlig å vurdere natalizumab fremfor fingolimod:
    • Annen sykdom som krever særlig oppfølging/ overvåking ved fingolimod-behandling, feks hjertesykdom og lungesykdom, diabetes eller gjennomgått uveitt
    • Gjennomgått maculaødem
    • Påvist intoleranse for fingolimod
  • Tilfeller hvor det kan være naturlig å vurdere fingolimod fremfor natalizumab:
    • Positiv JC-virus status i kombinasjon med tidligere gjennomgått immunsuppressiv behandling som til sammen kan medføre betydelig økt risiko for PML
    • Tidligere påvist intoleranse for natalizumab
    • Bekreftet positiv NAb-Tysabri analyse
    • Praktiske forhold vanskeliggjør oppmøte for infusjon hver 4. uke
  • Økonomi: kostnaden ved andrelinjebehandling er høy og kan variere mellom preparatene. Legemiddelinnkjøpssamarbeid LIS innhenter årlige prisanbud på oppdrag fra Helseforetakene. På bakgrunn av faglige vurderinger og innkomne anbud gis det anbefalinger.

Oppfølging

Seponering

  • Alvorlig allergisk- /anafylaktoid reaksjon
  • Mistanke om PML (natalizumab) eller annen opportunistisk infeksjon
  • Mistanke om cancer
  • Nyoppståtte andre sykdommer eller annen behandling som innebærer kontraindikasjon mot behandling
  • Bekreftet påvisning av NAb (natalizumab)
  • Planlagt eller bekreftet graviditet
  • Manglende effekt – vanligvis ved uendret eller økende attakkrate og/eller økende funksjonssvikt
  • Manglende effekt – vanligvis ved uendret eller økende attakkrate og/eller økende funksjonssvikt

Tredjelinje behandling

Aktuelt medikament er mitoxantron (Novantrone® (L01D B07)FK. Les mer om behandlingsopplegg ved mitoxantron.

Indikasjon

  • Svært aktiv attakkvis RRMS med hyppige attakker til tross for behandling med første- og andrelinjebehandling
  • Svært aktiv og rask utvikling av sekundær progressiv MS med fortsatt kliniske eller subkliniske (MR) holdepunkter for inflammatorisk sykdomsaktivitet
  • Ikke indisert ved CIS, sekundær progressiv (SPMS) uten inflammatorisk aktivitet eller ved primær progressiv MS (PPMS)

Oppfølging og seponering

Symptomatisk behandling3.

Gangvansker

Dalfampridine (Fampyra®): Kalium kanal blokker som har vist å bedre gangfunksjon hos noen MS pasienter4. Responderne hadde en bedring på ca 25% fra utgangspunktet.

Fampyra® er indisert for bedring av gangfunksjonen hos voksne pasienter med multippel sklerose og problemer med å gå (EDSS 4–7). Dose 10mg X2. Innledende forskriving bør begrenses til 2 ukers behandling, da kliniske fordeler vanligvis skal kunne identifiseres innen 2 uker etter behandlingsstart med Fampyra. En tidskontrollert gangtest, anbefales for å evaluere forbedringene etter to uker. Dersom ingen forbedringer observeres, bør Fampyra seponeres. Kontraindisert ved nyresvikt og kramper (screening EEG anbefales), forsiktighet ved kardiovaskulære sykdommer. Undersøkelse av nyrefunksjonen før behandling og regelmessig overvåking under behandlingen anbefales hos alle pasienter.

Spasitisitet

Viktige spørsmål ved spastisitet

  • Er spastisiteten lokalisert eller generalisert?
  • Har pasienten spasmer, klonus, kontrakturer?
  • Maskerer spastisiteten ataksi og muskelsvakhet?
  • Er det faktorer som forverrer spastisiteten som urinretensjon, tarmdysfunskjon, holdningsproblemer, decubitus eller smerter?
  • Er fysioterapi og pleie optimalisert?
  • Fysioterapi /trening: Ved mild spastisitet kan det være nyttig med trening (for å opprettholde styrke og kondisjon) og tøyeøvelser (hjemme eller hos fysioterapeut). Ved mer uttalt spastisitet kan det i tillegg være behov for:
  • Medikamentell peroral behandling:
    • 1.-valg: Baklofen (Baklofen®, Lioresal®) 5 mg po x 1-3, gradvis opptrapping til 30-90 mg daglig
    • 2.-valg:
      • Clonacepam (Rivotril®): 0,5-1 mg tbl før leggetid mot nattlige spasmer, evt i tillegg til baklofen
      • Tizanidin (Sirdalud, Zanaflex) (reg. fritak): 2 mg x 3-4, maks. 36 mg daglig
  • Alternativer ved uttalt spastisitet:
    • Intratekal baklofen: Testdose (30-50 mikrogr) settes i forbindelse med spinalpunksjon, effekt vurderes påfølgende timer. Ved positiv test henvises pasienten til nevrokirurgisk avd. RH for implantering av baklofenpumpe (0,1-0,4 mg/dag), som påfylles regelmessig lokalt
    • Botulinum toxin: aktuelt ved fokal spasitisitet som hemmer funksjon eller pleie. Settes intramuskulært med minst 3 mnd mellomrom.
  • Annet: Cannaboider har vist effekt ved spastisitet hos noen5. Et pragmatisk syn er at cannabinoider kan være nyttig ved spastisitet assosiert med sentral smerte. Sativex® munnspray som inneholder dronabinol (delta-9 tetrahydrocannibinol) og cannabidiol (CBD) brukes av noen som add-on ved MS spastisitet, men det anbefales å slutte etter fire uker dersom manglende effekt.

Smerter og paroksysmale symptomer

  • Muskel-skjellett relaterte smerter pga stivhet, spastisitet kan lindres av fysioterapi eventuelt i kombinasjon med medikamenter; NSAIDS, paracetamol, tricycliske antidepressiva (TCA).
  • Hudrelaterte smerter pga trykksår, immobilitet og inkontinens kan lindres og forebygges med hudpleie, trykkavlastning, tilrettelegging, sårbehandling.
  • Nevropatisk smerte (se egen prosedyre) Medikamentell behandling:
    • 1.-valg:
      • Antiepileptika: Gabapentin (Neurontin® (N03A X12)FK) først (NAV-prishensyn), og pregabalin (Lyrica® (N03A X16)FK) ved manglende effekt.
      • Antidepressiva: Amitriptylin (Sarotex® (N06A A09)FK), nortriptylin (Noritren® (N06A A10)FK), duloxetine (Cymbalta® (N06A X21)FK)
    • 2.-valg:
      • Karbamazepin (Tegretol®)/ oxcarbazepin (Trileptal®)
      • Fenytoin (Epinat®)/ valproat (Orfiril®)/ lamotrigin (Lamictal®), topiramat (Topimax®) kan forsøkes, men mindre dokumentasjon enn øvrige.
  • Cannaboider (inkl dronabinol, Sativex,og cannabidiol) har vist effekt på nevropatiske smerter i små studier3
  • Trigeminus nevralgi og andre paroxysmale symptomer
    (Se link til prosedyre for trigeminus nevropati)
    • 1.-valg: Karbamazepin eller gabapentin
    • 2.-valg: Pregabalin, baklofen, fenytoin, etc

Alternativer: Behandlingsresistente smerter kan lindres med nervedestruksjon (Ganglion Gasseri blokkade, glycerolinjeksjon evt. gammaknivbehandling). Mikrovaskulær dekompresjon er mindre aktuelt ved trigeminusnevralgi hos MS pas.

Fatigue

Behandle faktorer som kan forverre; som gjennomgang av medikament forbruk, optimalisere søvnhygiene inkludert behandling av symptomer som forstyrrer søvn (spastisitet, smerter, blæredysfunksjon m.m.), behandle depresjon og stimulere til fysisk aktivitet.

Medikamenter:

  • 1.-valg: Amantadine hydroklorid (Symmetrel (uregistrert): 100 mg x 1-2
  • 2.-valg: Modafinil (Modiodal® (N06B A07)FK) 200 mg om morgenen (evt 100 mg morgen og 100 mg kveld), sakte opptrapping (evt. 25 mg per uke) bør seponeres etter 1 måned ved manglende effekt. Må søke om refusjon

Tremor og ataxi

  • Vanskelig å behandle. Medikamenter (gabapentin, klonazepam, propranolol, levetiracetam) kan forsøkes, men ikke god dokumentasjon for effekt.
  • Unilateral thalamotomi kan hjelpe på tremor, men brukes lite pga potensielle bieffekter (dysfagi, dysartri, paralyse)
  • DBS kan være aktuelt ved distal tremor med god proksimal stabilitet

Svelgvansker

  • Tilpasse mengde og konsistens (små porsjoner, moset mat, fortykningsmiddel), optimalisere hodestilling ved svelging
  • Undersøkelse og rådgivning fra logoped med erfaring fra problemstillingen kan være nyttig
  • Sonde eller PEG skal vurderes ved sviktende ernæring og vekttap.

Blæredysfunksjon6

  • Husk å teste for UVI ved symptomer fra nedre urinveier.
  • Dårlig blæretømning (restturin >100 ml) skal vurderes for ren intermitterende kateterisering (RIK)
  • Ved overaktiv blære (uimotståelig vannlatingstrang og evt inkontinens) prøv antimuskariner hvis resturin <100ml: tolterodin (Detrusitol®) (G04B D07)FK), oksybutynin (Kentera® (G04B D04)FK) depotplaster, solifenacin (Vesicare® (G04B D08)FK), darifenacin (Emselex®, fesoterodin (Toviaz®)). Alle kan skrives på blå resept - ref pkt N39.4 (hyperaktiv blære med lekkasje)
  • Bekkenbunnstrening
  • Ved kombinasjon av plager brukes både RIK og medikamenter
  • Desmopressin (Minirin® (H01B A02)FK) kan være nyttig som engangsdose ved behov, eller om kvelden for å hindre nattlig vannlating. Kan skrives på blå resept ved enurese (F98.0), ellers hvit resept.
  • Ved utalte plager må pasienten henvises til urolog/uroterapeut for kartlegging og behandling. Det kan da være aktuelt med botulinum toxin a injeksjonsbehandling i blære (Må som regel gjentas etter 10 mnd), sakral nevromodulasjon eller kirurgi ved særlige uttalte plager.

Tarmdysfunksjon

  • Obstipasjon behandles i første omgang med:
    • Kostholdsråd med inntak av fiber og tilstrekkelig væskeinntak, fysisk aktivitet og regelmessighet (tømningsregime), refleksmediert tømming
    • Det er viktig med gjennomgang av medikament forbruk som evt. forsterker plagene
    • Medikamenter kan være nødvendig;
      • peroralt
        - Bløtgjørende midler (A06A A) (eks. flytende parafin), kontaktlaksantia (A06A B) (eks.Toilax®, Dulcolax®, (A06A C))
        Volumøkende midler (eks. loppefrø ), osmotisk virkende midler (A06A D) (eks. laktulose, Duphlac®)
      • eller rektalt
        - Klystermidler (A06A G) (eks. Toilax®, Glyserol, Klyx, Microlax)
    • Colostomi eller ileostomi kan i sjelden tilfeller være aktuelt
  • Inkontinens henger tidvis sammen med uttalt obstipasjon og kan bedres ved behandling av dette.
    • Det er hjelpemidler tilgjengelig som eksempelvis analplugg
    • Ved uttalte og vedvarende plager (obstipasjon/inkontinens) skal en henvise til gastroentreolog for kartlegging og behandlingstiltak.
    • I særlige tilfeller kan kirurgi være nødvendig

Seksuell dysfunksjon

Ofte multifaktorielt; sekundært til funksjonsnedsettelse, sphincterproblemer, tørre slimhinner, endret sensibilitet og smerte, kognitiv svikt, depresjon, fatigue, bivirkning til medikamenter og endret libido. Kan bedres ved optimal behandling av nevnte forhold

  • Erektil dysfunksjon
    • Medikamenter for peroral behandling: Sildenafil (Viagra®), tadalafil (Cialis®), vardenafil (Levitra®)
    • Medikamenter til lokal applisering: Alprostadil uretralstift (Bondil®), alprostadil til injeksjon (Caverject®), evt Papaverin injeksjoner (ureg).
    • Mekaniske hjelpemidler: Pumpe, klemme

Emosjonell og kognitiv dysfunksjon

  • Depresjon ved MS behandles som depresjoner i befolkningen for øvrig
  • Emosjonell inkontinens (pseudobulbær affekt) kan behandles med SSRI-preparater
  • Kognitiv dysfunksjon krever kartlegging og rådgivning med tilrettelegging av daglige aktiviteter kan redusere probler knyttet til dette. Dette er viktig både i familien og hjemmet samt i arbeidssituasjon med evt. tilrettelegging omskolering

Behandlinger som ikke er godkjent i Norge

Utprøvende behandling (se interimrapport om virkningsmekanisme, effekt og safety for nye orale medikamenter som er underveis7)

  • Oral immunmodulerende behandling
    • Cladribin er avregistrert og all videre utprøving er stoppet.
    • Laquinimod: en fase III studie som sammenlikner effekt med interferon β-1a 30 μg im/uke hos pas med RRMS har vist effekt. Ytterligere informasjon forventes ila 2012.
    • Teriflunomide: to fase tre studier er fullført og har vist effekt. Ytterligere informasjon forventes ila 2012.
    • Dimethyl Fumarate (BG-12): to fase tre studier er fullført med signifikant behandlingseffekt og registreringssøknad er til amerikanske helsemyndigheter. Avklaring forventes ila 2012.
  • Monoklonale antistoffer
    • Alemtuzumab (IV adm) har vist å redusere antall attakker risikoen for progresjon av funksjonshemming og sykdomsaktivitet vurdert ved MR etter 96 uker sammenliknet med IFN-β1a. Bivirkninger er bla leukocytose, trombocytopeni og infeksjoner, bla herpes zoster. En fase tre studie er fullført og har vist effekt (pt. 2011) Ytterligere informasjon forventes ila 2012.
    • Rituximab (IV adm) har vist effekt på attakkrate og MR. Bivirkninger er bla Leukopeni PML og andre virusinfeksjoner. Link til behandlingsopplegg En rekke andre monoklonale antistoffer mot CD-20 er under utprøving.
    • Daclizumab (sc adm) kan bli aktuell som monoterapi ved RRMS og SPMS, eller som tilleggsbehandling til interferoner ved RRMS. Pågående studier.
  • Autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon ved særlig aktiv attakkvis multippel sklerose er å oppfatte som eksperimentell behandling og studier/behandlingsprotokoller pågår. Dette kan være aktuelt i særlige tilfeller med svært aktiv attakkvis MS til tross for tilgjengelig immunmodulerende behandling
  • Ekseprimentell behandling uten vitenskapelig dokumentasjon:
    • CCSVI (Chronic Cerebro-Spinal Venous Insufficiency): Teori om at trange partier i hovedvenene fra hjernen kan forårsake stuvning som igjen fører til lekkasje av erytrocytter, opphopning av jern og skader på blodhjernebarrieren og dermed gi MS. Behandlingseffekt av ballong angioplastikk mangler evidens fra kontrollerte studier. Det er økende dokumentasjon som ikke kan bekrefte teorien og en anbefaler ikke undersøkelser eller behandling.
    • Lavdosert naltrexone (LDN) er lansert som både sykdommodifiserende og symptomatisk behandling ved MS. Men så langt finnes ingen dokumentasjon som kan bekrefte dette. Behandling kan derfor ikke anbefales

Forløp og prognose

Forløpet ved MS (RRMS) kan være uforutsigbart. Opp i mot 25 % av pasientene vil kunne ha minimale motoriske plager etter 20 års sykdom. Men i en populasjon av ubehandlede MS pasienter vil halvparten oppleve begrensning i gangdistanse (EDSS = 4.0) etter 8-10 år, behov for støtte for å gå 100 meter (EDSS = 6.0) etter 20 år, behov for rullestol (EDSS = 7.0) etter 30 år og halvparten vil være død (EDSS = 10) etter om lag 40 år etter debut av sykdommen.

Oppfølging

  • Alle pasienter med MS skal tilbys oppfølging ved nevrologiske poliklinikker eller hos praktiserende spesialister i nevrologi.
    • Det er viktig med tett oppfølging i første fasen etter sykdomsdebut og diagnose, gjerne da kontroll etter 1-3 måneder koordinert med MS sykepleier
    • Pasienter som ikke mottar immunmodulerende behandling bør tilbys årlige kontroller, og følges ellers av fastlege som henviser ved behov
    • MS-pasienter som bruker immunmodulerende behandling skal følges opp systematisk med jevne tidsintervaller basert på retningslinjer for det enkelte preparat
  • Hva bør kontrollene inneholde ?
    • En bør starte med åpne spørsmål knyttet til endring av tilstand og funksjon siden forrige konsultasjon
    • Fortsett med individuelt tilpassede og mer fokuserte, målrettede spørsmål om aktiviteter og symptomer. Evt ved hjelp av flg sjekkliste
      • Vurdere sykdomsaktivitet
        • Attakker eller progresjon av funksjonssvikt. EDSS dokumenteres årlig.
        • MR
      • Registrering/oppdatering av faste medisiner
      • Bivirkninger av behandling ?
        • For spesielle forhold knyttet til sykdomsmodulerende behandling, se omtale av de forskjellige medikamentene
      • Nytilkomne plagsomme symptomer siden forrige konsultasjon ? (smerter, spastisitet, blære- tarm- eller seksuell dysfunksjon, MS-relatert utmattelse (fatigue), samt depresjon eller kognitiv dysfunksjon)
    • Mot slutten bør det åpnes opp for en mindre strukturert dialog med tanke på å fange opp ytterligere symptomer eller tegn som er til bekymring i hverdagen.
  • Registrer paienten i MS-registeret årlig ved immunmodulerende behandling

Registrering i MS-register og biobank

Alle med MS bør registreres i Norsk MS register og biobank - http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/ms/Sider/norsk-ms-register-og-biobank.aspx
Registrering er basert på informert samtykke, og det er derfor utarbeidet en samtykkeerklæring, et informasjonsskriv og en førespørsel om deltakelse til pasienten.

Det skal fylles ut registreringsskjema
- Ved diagnose - link til skjema
- Ved start av immunmodulerend behandling - link til skjema
- Ved oppfølging/endring av immunmodulerende behandling - link til skjema

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Nyttige adresser

Eiksåsen MS-Hjem
Eiksåsen MS-hjem gir vurderings- og rehabiliteringsopphold til mennesker med langtkommet MS Det er et landsdekkende tilbud på spesialisthelsetjenestenivå. Oppholdet finansieres etter avtale med de regionale helseforetakene. Dette er en privat institusjon som eies og drives av Eiksmarka Sanitetsforening. Hjemmet ligger i Bærum utenfor Oslo.

Epost: eik-hjem@online.no
Telefon: 67 16 74 70


MS-Senteret Hakadal AS
Et tverrfaglig ressurssenter innen MS-rehabilitering MS-senteret er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Det tilbys to typer opphold:
• Informasjonskurs for personer som har fått diagnosen MS. Hensikten er å systematisk forebygge på et tidlig stadium. Virkemidler er informasjon, samtalegrupper og nettverksarbeid. Oppholdets varighet er ca.14 dager.
• Rehabiliteringsopphold: Det arbeides etter en internasjonal modell som innebærer at det er en selv som må ha et aktivt forhold til egen rehabilitering. Det utarbeides mål for oppholdet og de ulike faggruppene tilbyr sine tjenester etter et individuelt tilpasset program. Oppholdets varighet er på ca.4 uker.


E-post: info@ms-senteret.org
Internett: www.ms-senteret.org
Telefon: 67 07 63 95

Nyttige internettsider
http:// www.ms-kompetansesenter.no Nasjonaltkompetansesenter for MS står bak hjemmesiden. Skal gi et landsdekkende tilbud til pas., pårørende, helsepersonell og andre med behov for info, rådgivning og veiledning om MS.
MS - register og biobank: http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/ms/Sider/norsk-ms-register-og-biobank.aspx
www.ms.no
En side for pas. først og fremst, av MS-forbundet. Informasjon om forbundet, lokallag, sykdommen og forskning, men krever innmelding med innbetaling som gir brukernavn og passord for full tilgang.

Kilder

Kompetansemiljø

  • Nasjonalt Kompetansesenter for MS
    På Haukeland universitetssykehus er det et nasjonalt kompetansesenter for MS.
    Kontaktinformasjon
    Internett: www.helse-bergen.no/avd/ms/
    Epost: ms-senter@helsebergen.no
    Telefon, MS info-linjen: 55 97 51 23

Referanser

  1. Polman CH, Reingold SC, Banwell B, Clanet M, Cohen JA, Filippi M, Fujihara K, Havrdova E, Hutchinson M, Kappos L, Lublin FD, Montalban X, O'Connor P, Sandberg-Wollheim M, Thompson AJ, Waubant E, Weinshenker B, Wolinsky JS. Diagnostic criteria for multiple sclerosis: 2010 revisions to the McDonald criteria. Ann Neurol 2011; 69: 292-302. PubMed
  2. Miller DH. Differential diagnosis of suspected multiple sclerosis:a consensus approach. Multiple Sclerosis 2008; 14: 1157-74. PubMed
  3. Thompson AJ, Toosy AT, Ciccarelli O. Pharmacological management of symptoms in multiple sclerosis: current approaches and future directions. The Lancet Neurol 2010; 9: 1182-99. PubMed
  4. Goodman AD, Brown TR, Edwards KR, Krupp LB, Schapiro RT, Cohen R, Marinucci LN, Blight AR; MSF204 Investigators. A phase 3 trial of extended release oral dalfampridine in multiple sclerosis. Ann Neurol 2010; 68: 494-502. PubMed
  5. Collin C, Davies P, Mutiboko IK, Ratcliffe S; Sativex Spasticity in MS Study Group. Randomized controlled trial of cannabis-based medicine in spasticity caused by multiple sclerosis. Eur J Neurol. 2007; 14: 290-6. PubMed
  6. Fowler CJ, Panicker JN, Drake M, Harris C, Harrison SC, Kirby M, Lucas M, Macleod N, Mangnall J, North A, Porter B, Reid S, Russell N, Watkiss K, Wells M. A UK consensus on the management of the bladder in multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2009; 80: 470-7. PubMed
  7. Killestein J, Rudick RA, Polman CH. Oral treatment for multiple sclerosis. Lancet Neurol 2011; 10: 1026-34. PubMed
  8. Naismith RT, Piccio L, Lyons JA, Lauber J, Tutlam NT, Parks BJ, Trinkaus K, Song SK, Cross AH. Rituximab add-on therapy for breakthrough relapsing multiple sclerosis: a 52-week phase II trial. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2009; 80: 470-7. PubMed
  9. Montalban X, Tintoré M, Swanton J, Barkhof F, Fazekas F, Filippi M, Frederiksen J, Kappos L, Palace J, Polman C, Rovaris M, de Stefano N, Thompson A, Yousry T, Rovira A, Miller DH. MRI criteria for MS in patients with clinically isolated syndromes. Neurology 2010; 74: 427-34. Neurology

Fagmedarbeidere

  • Kjell Morten Myhr, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

Datoer

  • Sist endret: 13.12.2011