Kort om
Definisjon
Mitokondriesykdommer er betegnelsen på en gruppe sykdommer knyttet til organismens energiomsetning. Alle kroppens organer og funksjoner er avhengige av energi i vekslende grad og mitokondriesykdommer er karakterisert ved sammensatte sykdomsbilder fra flere organsystemer:
- Muskelsystemet (myopati)
- Hjertet (nedsatt slagkraft, redusert pumpeevne tross fortykket vegg)
- CNS (encefalopati, ataxi, slagliknende episoder, myoklonus epilepsi)
- PNS (polynevropati)
- Syn (netthinneskade, optikusnevropati)
- Øyemotoriske forstyrrelser
- Hørsel (nevrogent hørselstap)
- Autonom svikt
- Lever, pancreas, nyrer
- Endokrine forstyrrelser (diabetes)
- Benmarg (anemi)
Mitokondriesykdommer kan
- affisere alle vev
- presenters i alle aldre
- ha alle slags arvemønstre
Undergrupper
Det pågår mye forskning på mitokondriesykdommer og listen over diagnoser som kommer inn under sykdomsgruppen øker stadig. Noen ganger regnes de samme diagnosene også med i andre sykdomsgrupper. For eksempel kan forstyrrelser i omdannelsen av fett til energi betegnes både som mitokondriesykdommer og som peroxysomale sykdommer. De viktigste diagnosene i gruppa kan deles inn etter alder for debut:
Tilstander med tidlig start (0-2 år)
- Alpers sykdom: Hepatocerebral degenerasjon. Alvorlig, rask fremadskridende sykdom som rammer både motoriske og mentale funksjoner og medfører epilepsi som ofte er vanskelig å behandle. Leveraffeksjon. AR arv
- Leighs syndrom: Fellesnavn for rask progredierende funksjonstap knyttet spesielt til hjernestammefunksjoner (svelge-, puste- og øyebevegelser) og med typiske MR forandringer. AR arv
- Menkes sykdom (også kalt "kinky hair syndrome"): Gir gulsott i nyfødtperioden, tidlig epilepsi, lite pigment i hud og hår, håret er tynt og pistrete fordelt, stivt, sprøtt og knekker lett. Mangler kobber som omsettes på feil måte i kroppen pga enzymforstyrrelse. Spesielle tannforandringer.
- Pearsons syndrom: Først og fremst en blodsykdom med nedsatt funksjon i benmargens mitokondrier og alvorlig blodmangel.
Tilstander med senere start (etter fylte to år)
- Progressiv ekstern oftalmoplegi: langsomt progredierende, ptose, mangler ofte diplopi
- Kearns-Sayres syndrom: Rammer øyefunksjoner (netthinne, øyemuskler), balanse og koordinasjon, hjerterytme, kognitive funksjoner og kroppsvekst.
- Lebers hereditære opticus neuro-retinopathy (LHON): Gir plutselig, raskt synstap med degenerasjon av synsnerven og netthinnen. Varierende nevrologiske symptomer. Maternell arv
- Mitokondrie-encefalopati, laktacidose & "strokelike" episodes (MELAS): Gir hodepine som kan ligne migrene med kvalme og ubehag, illebefinnende med nevrologiske tegn som skyldes forbigående eller mer varige sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen (slag-lignende). Epilepsi som kan være vanskelig å kontrollere. Maternell arv
- Myopati, encefalopati, "ragged red fibers" (MERRF): Gir muskelsvakhet, myoklonus, epilepsi, syns- og hørselshemning, motoriske vansker og lærevansker. Maternell arv
- Mitokondrie-neurogastrointestinal encefalomyopati (MNGIE): En sjelden og spesiell variant. Hos over halvparten begynner sykdommen før 20 års alder, men det kan gå lang tid før riktig diagnose blir stilt (i gjennomsnitt mer enn 10 år). Hos de fleste viser sykdommen seg først med symptomer fra fordøyelsessystemet med kvalme, oppkast, magesmerter, spisevegring (anorexi), forstoppelse og/eller diare. Veksthemning og relativ lav kroppsvekt og muskelmasse er vanlig. AR arv
Årsak
Som regel skyldes tilstandene genfeil i form av punktmutasjoner. Mutasjonen kan sitte i cellekjernens DNA-struktur (nDNA) eller i mitokondrienes eget arvestoff (mtDNA) som arves nesten utelukkende fra mor. Mutasjoner i mtDNA finnes sjeldnere hos barn enn hos voksne. Mitokondriefeilen trenger ikke finnes i alle vev/organer i samme grad. Sykdommen kan derfor komme til varierende uttrykk og risikoen for arv kan variere sterkt. Det kan også være vanskelig å finne mutasjonene i blodprøver. Ved mistanke må man eventuelt også lete i andre vev.
Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av de kliniske bildene beskrevet ovenfor kombinert med:
- Markert forhøyet laktat i blod (kan ha mange årsaker) og/eller CSF og forhøyet ratio mellom laktat og pyruvat (>25)
- Abnorm utskillelse av organiske syrer i urinen
- Muskelbiopsi Mulige analyser
- Ragged red fibers
- Spesialfarging for succinate dehydrogenase (SDH) og cytokrom c oxygenase (COX).
- Elektronmikroskopi
- Biokjemiske us
- DNA mutasjoner
- Bekreftende mutasjonsanalyse (gentest).
- Det finnes over 100 mutasjoner, og genetisk testing er en spesialistoppgave. Kfr Laurence Bindoff eller Rikshospitalet og se Norsk portal for Medisinske genetiske analyser.
- Familiemedlem med overbevisende mitokondriesykdom
- MR: Kortikale og subkortikale lesjoner med predileksjon for temporale, parietale og occipitale områder som ikke følger anatomisk karforsyning. Diff vektet MR kan ikke skille mellom iskemi og MELAS. Basalganglie abnormaliteter er vanlig
Behandling
Det finnes per i dag ingen helbredende behandling.
Behandling med næringstilskudd som coenzym Q-10 (2-4 mg/kg/dag), L-arginin (4–24 g/d eller 150–300 mg/kg/d delt på to el tre doser) og riboflavin (vit B2) (50–400 mg/d) anbefales av noen. Se oversiktsartikkel for nærmere råd om doser, bivirkninger og interaksjoner1.
Karnitin, kreatin og antioksidanter som vit E kan forsøkes ved vedvarende plager.
Tilskudd av vitamin C, K og E ut over vanlige anbefalinger er forsøkt, men har ikke vist seg å endre forløpet. Enkelte kan trenge spesiell diett.
Dikloracetat kan redusere forhøyet laktat, men det er usikkert om det påvirker sykdomsprosessen.
Energitilførsel er viktig. Til tross for lav aktivitet, trenger mange rundt 120 % av vanlig beregnet kaloritilførsel pr. vekt.
Personer med mitokondriesykdommer kan raskt bli svært syke ved sviktende ernæring, faste eller infeksjonssykdommer, spesielt med kvalme/oppkast. Vanlige infeksjonssykdommer som omgangssyke o.l. kan hos noen utløse raske stoffskifteforstyrrelser som kan kreve intravenøs behandling på sykehus.
Noen tåler dårlig visse typer medisin (spesielt epilepsimedisiner av typen Valproat, som Orfiril og Depakine).
Slagliknende episoder kan forsøkes behandlet med coenzyme-Q-10, L-arginine (500 mg/kg sakte iv innen 30 min. evt gjentatt hver 6.time, i 1-3 dager - obs hypotensjon og metabolsk acidose1), steroider mm2,3.
Pasientinformasjon
Pasientorganisasjoner
Frambus kontaktperson for Mitokondriesykdommer
Mitokondrieforeningen ble dannet på Frambu juni 2007
Formann/sekretær
Hege S. Kvam
Kontaktinformasjon:
E-post: hege.k@loqal.no
Nettsted: http://www.mitofo.no
