Se oversiktsartikler1,2

Kort om

Lambert-Eatons myastenisk syndrom (LEMS) rammer den presynaptiske delen av den nevromuskulære overgangen og autonome ganglier, og gir proksimal svakhet og trøttbarhet.
Ca halvparten av tilfellene er paraneoplastiske, og 80% av disse har småcellet lungekreft.
Kan være vanskelig å skille fra Myasthenia Gravis (MG), som rammer postsynaptisk membran.

Klinikk

  • Symmetrisk proksimal muskelsvakhet mest uttalt i bena (tidlig i sykdommen er ofte subjektive plager større enn objektive funn)
  • Autonome symptomer (bla munntørrhet og impotens)
  • Diplopi, bulbære symptomer og generell trettbarhet (men mindre uttalt enn ved MG)
  • Myalgier og distale parestesier
  • Svake reflekser (forbigående bedring i refleksene etter kontraksjon av muskel kan sees)
  • Respirasjonssvikt er uvanlig, men kan utløses av medikamenter
  • Noen pasienter med underliggende kreft har samtidig paraneoplastisk cerebellar degeneration, encefalomyelitt el polynevropati

Diagnostikk

Elektrofysiologi

ENG

  1. Reduserte CMAP
  2. Repetitiv nerve stimulering (les mer)
    • Dekrement (> 7% reduksjon i CMAP) ved 2 -5 Hz
    • Inkrement (> 100% økning i CMAP) etter maks voluntær kontraksjon (postexercise facilitation) eller ved 20-50 Hz

Singel fiber EMG

Økt jitter og impulsblokking som avtar ved rask stimulering

Andre supplerende undersøkelser

  • Spesielle blodprøver: CK (normal hos 80%), spenningsstyrte kalsium kanal antistoffer (VGCC) kan være nyttig til differensialdiagnostisk avklaring (forhøyet hos 90% av LEMS pasienter), antinevron antistoffer
  • CT Thoraks hos alle (gjentas årlig i minst 2 år), PET og ytterligere malgnitetsscreening hos utvalgte3.

Assosiasjon til kreft

Syndromet er paraneoplastisk hos 50-60% (oftest småcellet lungekreft, mer sjelden adenocarcinom eller lymfoproliferative sykdommer)4. Hos ca 75% av pasientene med paraneoplastiskc LEMS kommer de nevrologiske symptomene før kreften oppdages. Tidsintervallet kan være opp til 5 år, men er vanligvis under 12-18 mnd. Klinisk og elektrofysiologisk er det vanskelig å skille ut pasienter med paraneoplastisk LEMS. Småcellet lungekreft er ofte assosiert med anti-Hu antistoff og/eller anti SOX15, (evt andre nevron antistoffer).
Pasienter med tegn til systemiske autoimmune sykdommer har sjelden underliggende kreft, særlig hvis det er unge kvinner.

Behandling

Diagnostisere og fjerne underliggende kreft kan bedre symptomene.

Medikamentell behandling

Begrenset dokumentasjon fra randomiserte kontrollerte studier har vist at enten 3,4-diaminopyridin eller IVIg bedrer muskelstyrken ved LEMS. Effekten av andre mulige behandlinger (se under) er ikke undersøkt i randomiserte kliniske studier6,7.

  • 3,4-diaminopyridin (k-kanalblokker)
  • Pyridostigmin (Mestinon® (N07A A02)FK) i MG doser (les mer), evt i kombinasjon med 3,4 DAP.
  • Guanidin (ureg) faciliterer nevromuskulær transmisjon (kalium-kanal blokker. Veldig toksisk, brukes lite nå.
  • Prednisolon® eller Azatioprin kan være effektivt (MG doser), men det kan ta opp til uker før effekten kommer

Ved alvorlig sykdom eller manglende effekt av disse tiltakene kan man prøve:

  • Plasmautskiftning (les mer) gir effekt hos de fleste etter 1-3 uker
  • IVIg (les mer) gir effekt etter 2-4 uker

Unngå

Medikamenter som virker på den nevromuskulære transmisjonen kan forverre svakheten. Les mer i kapittel om MG