Anatomi

Karpaltunnelsyndrom (KTS) er den vanligste entrapment nevropatien med en prevalens på ca 3%1.
Karpaltunnelen dannes av karpal ben (gulv og vegger) og ligamentum transversus (tak). Ni fleksorsener går gjennom tunnelen sammen med nerven.
Rett før nerven går inn i karpal tunnelen avgis sensoriske fibre til tenarregionen. Etter tunnelen avgis motoriske grener til abductor pollicis brevis, opponens pollicis og 1.-2. lumbrical og sensoriske grener til 1.-3. og halve 4. finger.


Se slideshow om KTS

Årsak

Ulike etiologier; Fractur callus, osteofytter, tumores, infeksjon/inflammasjon, tenosynovitt, rheumatoid arthritt, ganglia, anomale muskler.
Assosierte tilstander; Diabetes mellitus, hypothyroidisme, graviditet, alkoholisme, nyresvikt, mucopolysaccaridoser.

Klinisk bilde

Pasientene klager ofte over:

  • Hånda sover, hovenhetsfølelse
  • Nummenhet i 1-3 og radialsiden av 4. finger
  • Mister ting ut av hendene
  • Behov for å riste i hånda om natta
  • Smerter i hele armen (ca 50%)2.

Diagnostikk

Kombinasjon av klinikk og nevrofysiologisk undersøkelse gir mest presis diagnose3.

Klinisk undersøkelse

  • Nedsatt stikksensibilitet i medianusinnervert område.
  • Tinels test: Nummenhet ved banking på n medianus i carpal tunnelen (pos hos ca 60%, men uspesifikk test)
  • Phalens test: Nummenhet ved ett minutts fleksjon i håndledd (pos hos ca 60%, men uspesifikk test)
  • Atrofi i tenar kan sees hos noen

Nevrografi

Bør utføres før operasjon (differensialdiagnostisk verifisering og utgangspunkt for eventuell oppfølging ved terapisvikt).
Typiske funn er lange distale latenser, evt nedsatt ledningshastighet og lave amplituder.
Lang distalsensorisk latens: sensitivitet 69–84%, spesifisitet 97%
Lang distalmotorisk latens: sensitivitet 60–74% spesifisitet 95–99 %2.


Pasienter kan ha symptomer som gir mistanke om karpaltunnelsyndrom med normale resultater ved vanlig nevrofysiologisk undersøkelse.

Etter kirurgi bedres distalmotorisk latens og sensorisk amplitude mest, mens sensorisk ledningshastighet ofte forblir lav. Normalisering av motorisk distal latens skjer vanligvis i løpet av 10 – 20 uker etter operasjonen.

Behandling

Konservativ behandling4

  • Steroider lokalt eller peroralt
  • Ultralyd
  • Skinne/ortose (særlig om natta)
  • NSAIDS
  • Reduksjon av arbeid med hendene
  • Vektnedgang

Kirurgi

Dersom det foreligger indikasjoner på aksonal skade (tenaratrofi og permanent redusert følelse i hånden), bør pasienten få råd om å la seg operere. Ellers må det bli opp til pasientene selv å bestemme om de er så mye plaget at de gjerne vil bli operert. Det er ingen fare med å se tilstanden an en tid. Ubehandlet har ca 30% tilbakegang av symptomene, men en nylig randomisert kontrollert studie viste at pasienter med CTS uten denervasjon kom litt bedre ut med kirurgi enn konservativ behandling5.
På de fleste sykehus vil kirurgisk inngrep utføres som dekompresjon med spaltning av ligamentum carpi volare ved åpen kirurgi eller ved endoskopisk prosedyre. Operasjonen foregår med lokalbedøvelse, og tar ca. 10 minutter.

Prognose

Klinisk restitusjon etter operasjonen kan ta opptil 10 mnd.
Kirurgisk dekompresjon er effektivt hos ca 75%6. I en oppfølgende studie (20 mnd) av 55 hender som ble operert med åpen kirurgi for CTS hadde 7% arrsmerter, 13% utstrålende smerter og 18% brennende ubehag.

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon