Se oversiktsartikkel 1.
Kort om
Hypoksi og iskemi er to ulike skademekanismer, men oppstår ofte samtidig. Iskemi gir oftere permanente skader enn isolert hypoksi. Hypoksisk-iskemisk hjerneskade skyldes oftest hjertestans, uttalt hypotensjon (lungeemboli, kirurgi, sjokk, sepsis, metabolsk encefalopati, intoksikasjon), eller hypovolemi ved blodtap. Isolert hypoksisk hjerneskade kan ses ved kvelning, luftveisobstruksjon, drukning, forgiftning (CO). Hjernestammen tåler mer hypoksisk-iskemisk skade enn kortex, derfor tenker man seg at manglende hjernestammereflekser indikerer stor kortex skade, mens bevarte hjernestammereflekser ikke nødvendigvis betyr intakt kortex.
Vurdering av prognose
Faktorer som påvirker prognose etter hjertestans
Mens AAN2 mener at prognosen ikke kan baseres på omstendigheter rundt rescusitering (level B) eller feber som isolert fenomen (level C) mener forfatterne av oversiktsartikkelen1 at følgende faktorer påvirker prognose:
| Varighet av hjertestans | >6 min er forbundet med dårlig prognose |
| Alder | Dårligere prognose ved høy alder |
| Komorbiditet | Dårligere prognose ved hjertesykdom, cerebrovaskulær sykdom, diabetes, overvekt og nyresykdom |
| Omstendigheter | Dårligere prognose hvis hjertestansen oppstår utenfor sykehus |
| Rescusitering | Rask igangsatt og effektiv rescusistering gir bedre prognose |
| Hjerterytme | Ventrikkeltachycardi/flimmer er forbundet med bedre prognose enn asystoli |
| Feber de første 48 timer | Forbundet med dårligere prognose |
Vurdering av koma
AAN retningslinjer2 mener at de beste indikatorene på dårlig prognose etter rescusitering er: Manglende pupillerefleks eller kornearefleks og ekstensor eller manglende smerterespons etter tre dager (level A).
Epileptiske anfall
Anfallsaktivitet ved koma kan manifestere seg som blunking, øyedeviasjon eller små repetetive bevegelser i ansikt, trunkus, eller ekstremiteter. På den annen side er slike bevegelser i trunkus og ekstremiteter ikke alltid anfallsaktivitet, men kan skyldes "brain stem shivering".
Myoklonus
- Myoklonus som oppstår umiddelbart etter rescusitering er typisk synkrone lokaliserte el generaliserte myoklone rykk i ansikt, ekstremiteter eller diafragma. Responderer dårlig på behandling og er forbundet med dårlig prognose (level B)2
- Myoklonus som starter etter 24-48 timer (Lance Adams syndrom) er ofte fokal og aksjons-sensitiv. Responderer ofte godt på behandling (valproat, levetiracetam, clonazepam) og er ofte forbundet med god prognose
EEG
- Viktig å vite om pasienten er sedert før vurdering av EEG
- Initialt etter rescusitering kan det være forbigående nesten helt flatt EEG
- Reaktivitet ved stimulering kan være et godt prognostisk tegn og betyr ofte mer enn bakgrunnsrytme
- Følgende mønstre er ofte (men ikke alltid) forbundet med dårlig prognose
- Bilateral burst suppression eller generaliserte epileptiske utladninger (level C)
- Post anoksisk status epileptikus (enten myoklonus eller non konvulsiv)
- Kompleks partielle anfall eller non konvulsiv kompleks partiell status (prognosen avh av grad av kortikal affeksjon)
- Alfa coma
SEP
Mindre følsom for sedasjon enn EEG. Mål på intergriteten av afferente baner i hjernestamme og thalamokortikale baner. Bilateralt fraværende kortikal respons på somatosensory evoked potential 3 dager etter rescusitering predikerer dårlig prognose (level B)2. Høy spesifisitet, men lav sensitivitet
CT/MR
Radiologiske forandringer begynner ofte tidlig. DWI MR kan ofte si noe om utbredelse og alvorlighet av skade allerede innen 24 timer, men mangelfull evidens vedrørende prognostisk betydning.
Biomarkører
Neuron spesifikk enolase (NSE) > 331 - 802 ng/ml 1-4 dager etter rescusitering har vært brukt som et dårlig prognostisk tegn, men det er usikkehet ang testens sensitivitet og spesifisitet (level B)
|
Praktisk håndtering
|
Behandling på intensiv avd.
- Hjerneødem er sjelden, men ved mistanke om høyt trykk kan man forsøke
- hevet hodeende
- kontrollert hyperventilering
- metabolsk kontroll (behandle feber, skjelving, anfall, hypoglycemi, hypokalemi)
- mannitol el hypertont saltvann
- Sikre adekvat hemodynamikk, vevsoksygenering, blodtrykk, ventilering
- Sedasjon for å redusere stress og bedre ventilasjon (feks midazolam el fentanyl)
- Nevromuskulær blokkade er av og til nødvendig særlig hvis terapeutisk hypotermi
- Normoglykemi (omdiskutert)
- Behandle feber og epileptiske anfall aggressivt
- Noen bruker hypotermi3


