Link til økt intrakranielt trykk i akuttveileder

Kort om

Tilstand med økt cerebrospinalvæske (CSV) intrakranialt og utspiling av ventrikkelsystemet. CSV produseres hoveds. i pl. choroideus i ventriklene, sirkulerer pga trykkgradienter og følger vannveiene til 3. ventrikkel, videre gj. akvedukten til 4. ventrikkel, og videre ut til subaracnoidalrommet. Absorberes i araknoide villi langs sinus saggitalis superior.
Totalvolum: ca 170 ml. Døgnproduksjon: ca 500 ml

Årsaker

Avløpshinder Økt produksjon
Ikke-kommuniserende
(obstr. i ventr. syst.)
Kommuniserende
(obstr. i avløpet til venesiden)
  • Misdannelser
    • Akveduktstenose
    • Arnold Chiari, mm
  • Ekspansive prosesser
  • Infarkt/blødning i cerebellum
  • Inflammasjon (araknoiditt)
    • Infeksjon (toxopl. mm)
    • Intraventrikulær blødning
  • Misdannelser
    • Agenesi av araknoide villi
  • Inflammasjon/fibrose etter
    • Meningitter
    • Menigeal carcinomatose
    • Subaracn. blødning
    • Hodeskade
  • Forhøyet venesinustrykk
    • Trombose (sinus saggitalis,v. cava, v. jug)
    • Svulster
    • Venøse misdannelser
  • Svulster i plexus choroideus:
    • papillomer
    • carcinomer

Klinikk

Større barn og voksne: Hodepine (særlig morgen), kvalme, brekninger, solnedgangsblikk, adferdsendring, diplopi, ustø gange. Evt stasepapiller med synsforstyrrelser. I alvorlige tilfeller: redusert bevissthet og hernieringssymptomer.
Hos små barn med ettergivelig kranium: Forstørret hode, spent fremre fontanelle, suturdiastase, økte venetegninger i panne/tinning, solnedgangsblikk- manglende evne til å løfte blikket over horisontalplanet.

Husk

Akutt obstruksjon av ventriklene gir hydrocephalus og høyt intrakranielt trykk (hodepine, kvalme/brekninger og redusert bevissthet), og kan raskt bli livstruende

Diagnostikk

  • Cerebral ultralyd (hos barn med åpen fontanelle)
  • CT caput
  • MR caput evt med spesialsekvenser for å visualisere flow mellom 3. og 4. ventrikkel

I noen tilfeller kan en finne store ventrikler uten sikkert klinisk korrelat. Langtidsregistrering av intrakranielt trykk eller infusjonstest kan da være aktuelt.

Behandling

  • Endoskopisk ventrikulocisternostomi ved ikke-kommuniserende hydrocephalus (feks akveduktstenose)
  • Shunt – består av
    1. ventrikkelkateter
    2. motstandselement (ventil)
    3. distalt kateter til atriet (VA shunt) eller peritoneum (VP shunt) (vanligst)
  • Temporær ekstern ventrikkeldrenasje hvis tilstanden ventes å gå over (for eksempel i akuttfasen etter SAB)

Komplikasjoner til shuntbehandling

  • Infeksjon
  • "Kronisk" shuntsvikt, 50% av shunter må skiftes etter 5 år
  • Akutt shuntsvikt: Raskt fallende bevissthet. Krever rask behandling
  • Overdrenasje (”slit ventricle syndrome”): hodepine, kvalme, kons.vansker

Oppfølgning av shuntbehandling

Voksne bør kontrolleres regelmessig i 3-5 år etter operasjon, deretter kun ved symptomer.

Normaltrykkshydrocefalus

Normalt trykk, men utvidede ventrikler. Kan skyldes drenasjehinder som utvikles over tid pga for eksempel SAB, hodetraume, intrakraniell kirurgi. Kan også være idiopatisk (oftest hos eldre). MR/CT viser dilaterte ventrikler men normalt subarachnoidalt rom. Ved høytrykkshydrocephalus vil det være redusert subarachnoidalt rom (utvisket relieff). Les mer

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

Datoer

  • Sist endret: 21.03.2012