Kort om

Cerebral småkarsykdom er et økende helseproblem som hovedsaklig rammer eldre. MR og evt CT viser patologi i dyp hvit substans (også kalt leukoaraiose eller Binswanger). Ny studie1 viser at en høy andel av velfungerende personer med hvit substans forandringer på MR utvikler betydelig nevrologisk dysfunskjon (demens, gangvansker mm) ila av 3 år. Det er viktig å behandle vaskulære risikofaktorer.

Klinisk presentasjon

  • Gangvansker/svimmelhet
  • Demens
    • Skiller seg fra Alzheimer demens ved at den ofte er assosiert med gangvansker ved debut.
    • Er av "dyseksekutiv type", dvs hukommelsen er ofte ganske bra, men evnen til å planlegge og gjennomføre ting er rammet. Aktuelle nevropsyk. tester for dette er: Trail making og Stroop.
  • Andre mentale symtomer
    • depresjon
    • personlighetsforstyrrelse
    • psykose
    • apati
  • Vannlatingsforstyrrelser - inkontinens

Radiologiske funn

  • CT caput kan være normal eller vise lavattenuerende områder i hvit substans (leukoaraiose), lakunære infarkter, blødninger.
  • MR kan vise
    • hyperintense lesjoner i hvit substans på T2 (fra milde fokale til store konfluerende)
    • lakunære infarkter
    • blødninger
    • mikroblødninger (T2*-weighted gradient echoplanar images)

Patologi

Patologien sitter i dyp hvit substans og gir "Brain network dysfunction". Patogenesen er omdiskutert2. Forskjellige mulige årsaker til patologien:

  • Arteriosklerose - risikofaktor alder og hypertensjon (cerebral hypertensiv microangiopathi)
  • Cerebral amyloid angiopati
  • Inflammasjon – småkarsvaskulitt, Susac m fl
  • Genetikk - CADASIL, Fabry (smertefull PN) m fl

Mekanismene for skade kan være: ischemi (lakunære infarkter), hypoperfusjon, blødning, inflammasjon, blod-hjernebarriere patologi, ødem, apoptose mm

Årsaker - risikofaktorer

  • Blodtrykksykdom
    • Hypertensjon
    • Hypotensjon
    • Tap av normale døgnsvingninger
  • Diabetes
  • Røyking
  • Hyperkolesterolemi
  • pro-BNP
    • cerebral småkarssykdom kan være ledd i systemisk småkarsykdom som rammer hjertet og andre organer

Behandling

  • Symptomatisk behandling
    • Demens: Kolinesterasehemmere (Aricept®, Exelon® og Reminyl®) har vist effekter på kognitive funksjoner, atferdsforstyrrelser og aktiviteter i dagliglivet3, men er ikke refusjonsberettiget.
  • Streng kontroll av vaskulære risikofaktorer påvirker sannsynligivs forløpet, men gir bare delvis beskyttelse mot progresjon
  • Statiner og aspirin: Usikker effekt4
  • Fysisk aktivitet ser ut til å gi bedre prognose.

Prognose

Hvit substans forandringer på MR er vanlig hos eldre. Ny studie1 viser at en høy andel av velfungerende personer med hvit substans forandringer på MR utvikler betydelig nevrologisk dysfunskjon (demens, gangvansker mm) ila av 3 år. Tilstedeværelse av infratentorielle mikroblødninger ser ut til å være assosiert med tap av kognitiv funksjon5.
Noen holder seg uendret, men de fleste blir symptomatiske etter 75 års alder.

Oppfølging

Pasienter med tegn til småkarssykdom på MR bør kartlegges mtp risikofaktorer, selv om de ikke har alvorlige nevrologiske symptomer.

Pasientinformasjon

Om hjerneinfarkt
Om TIA
Om trombolysebehandling
Om høyt blodtrykk
Om atrieflimmer
Om marevan
Om rehabiltering etter slag
Om røykeslutt