Kort om
Nevroparalytisk sykdom som forårsakes av toksiner som blokkerer acetylcholintransmisjon i nevromuskulær synapse. Toksinet produseres av bakterien Clostridium botulinum som er en sporedannende anaerob stavbakterie. Bakteriesporene forekommer i jordsmonn, søle og sediment og i tarmkanalen hos fisk og andre dyr. C. Sporene overlever 100°C i minst 6 timer, men dør etter 5 min i 120°C.
Botulismetoksin har et potensial som et biologisk stridsmiddel ved at toksinet spres ved aerosoler eller ved at næringsmidler med hensikt blir forurenset. Dersom det spres som aerosol vil nevrologiske symptomer vanligvis oppstå mellom 12 og 72 timer etter eksposisjon.
Smitter ikke fra person til person.
Tre typer botulisme
- Næringsmiddeloverført botulisme skyldes vanligvis hjemmeprodusert rakefisk og spekemat.
- Spedbarnsbotulisme (infantil type) sees hos barn under 1 år, og den mest kjente smittekilden er honning.
- Sårbotulisme sees oftest hos injiserende stoffmisbrukere.
Klinisk bilde
Inkubasjonstiden er vanligvis 12-36 timer (inntil tre døgn).
- Næringsmiddeloverført type:
- Kan starte med oppkast og diaré
- Symptomer fra øyne (ptose, akkomodasjonsforstyrrelse, diplopi, ekstern oftalmoplegi)
- Talevansker
- Pareser som starter oppe og sprer seg nedover
- Munntørrhet, obstipasjon og urinretensjon
- Svake dype senereflekser
- Vanligvis ikke feber eller påvirket sensorium
- Botulisme kan i alvorlige, ubehandlede tilfeller medføre respirasjonssvikt i løpet av 3-7 dager. Dødeligheten er ca 10%
- Spedbarnsbotulisme: Samme som over, men starter vanligvis med forstoppelse og muskelsvakhet.
- Sårbotulisme: Samme som over, men lammelser forekommer oftest i muskler nær hudlesjoner.
Diagnostikk
Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av klinikk og kostanamnese.
Agenspåvisning i avføring, eller i sårbiopsier (ved sårbotulisme).
Botulinumtoksin kan påvises i blod, avføring eller suspekte matvarer gjennom inokulasjon i mus. Undersøkelsen utføres ved Norges veterinærhøgskole som også har nasjonal referansefunksjon.
CSF og blod er vanligvis normale.
ENG:
- Lave CMAP
- Repetitiv nervestimulering (les mer):
- Dekrement ved 2 -5 Hz
- Inkrement ved 20-50 Hz
Singelfiber EMG: Økt jitter og impulsblokking.
Behandling
- Nøye overvåkning er viktig (fare for rask forverring)
- Unngå sedativa
- Ved vitalkapasitet under 30% av antatt normalnivå må intubering vurderes.
- Behandles med mageskyllinger og spesifikt botulismeantitoksin produsert av blod fra immunisert hest eller sau.
- Antitoksin bestilles fra Folkehelseinstituttet.
- Utenom Folkehelseinstituttets åpningstid kan antitoksin bestilles hos Vitusapotek Jernbanetorvet tlf. 23 35 81 00.
- Antibiotika kan i sjeldne tilfeller være indisert.
- Sår hos stoffmisbrukere må renses og revideres omhyggelig.
Botulisme er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling (”blåreseptforskriften” § 4 punkt 2) og utgifter til antitoksin (”blåreseptforskriften” § 4 punkt 3).
Meldeplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A (link til meldeskjema).
I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommunelegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommunelegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne smittevernvakt direkte på tlf. 22 04 23 48.
Ethvert tilfelle av botulisme skal betraktes som et utbrudd. Oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet. Forsøk å oppspore matkilde evt. undersøk matvarer (spesielt rakefisk) for påvisning av toksin. Observer evt. andre som har spist samme mat.


