Kort om
De fleste arvelige polynevropatier samles under betegnelsen Charcot-Marie-Tooth sykdom (CMT), eller HMSN (hereditær motorisk sensorisk nevropati). Det er vanlige sykdommer med en prevalens på ca 1/2500. De inndeles i forskjellige typer basert på nevrografifunn og genetikk. De vanligste er:
- CMT 1 kjennetegnes av betydelig redusert nerveledningshastighet (under 38 m/s i armene, ofte langt under) og histologisk hypertrofisk demyelinisering. Inndeles i flere undergrupper, se under
- CMT 2 kjennetegnes av tilnærmet normal nerveledningshastighet, men lave CMAP og denervering ved EMG. Histologisk axonal og nevronal degenerasjon. Inndeles i flere undergrupper, se under
Klinikk
- De fleste er dominant arvelige. Men mange kjenner ikke til andre i slekten, enten fordi de andre er lite rammet/debuterte i høy alder eller fordi de selv har en ny mutasjon.
- Debutalder varierer. De fleste debuterer før 20 årsalder, men noen debuterer i etter 40-årsalder. Symptomene kommer snikende. Det er typisk at pasienten ikke helt kan angi når det begynte. Noen har så milde symptomer at det ikke erkjennes.
- Kan presentere seg med forskjellige symptomer. Sykdomsekspresjon varierer betydelig mellom og innen familier. De fleste har muskelatrofi og pareser i føtter og ankler, med pareser for dorsalfleksjon (dropfot) og sensibilitetstap distalt i føttene. Atrofi av distale legg muskler går over lang tid og kan gi “storkeben” form. Etterhvert kan også hendene rammes, med atrofi av små håndmuskler og redusert finmotorikk.
-
Sensoriske symptomer er ofte lite fremtredende. Men smerter er vanlig
- oftest muskelskjelett smerter
- nevropatiske smerter er ikke så vanlig, tenk isåfall på X-bundet CMT (connexin) eller annen årsak.
- Noen har radikulære smerter pga tykke nerverrøtter (kan evt sees på MR)
- Fotdeformiteter (hulfot og hammertær) - ofte asymmetriske
- Skoliose er vanlig.
- Tykke, palpable nerve (pga pågående de- og remyelinisering) finnes hos ca 25%. Kan sees på halsen, underarm, legg
- Noen blir dårligere under svangerskap.
- Tilleggssymptomer: synsnerveskade, nedsatt hørsel, nystagmus , hormonforstyrrelser, epilepsi, ryggmargsbrokk og skjelving i hendene (benign aksjonstremor), endokrine forstyrrelser
- Forløp og prognose: Symptomene progredierer oftest svært langsomt over mange år. Mange kan ha lange platåperioder uten sikker forverring. Gangen er ofte affisert pga distal svakhet, fot deformititeter, og dårlig propriosepsjon. Men de aller fleste bevarer gangfunksjonen fordi de er sterke proksimalt.
Diagnosen
Diagnosen er enkel når det er andre tilfeller i slekten. Men mange har negativ slektsanamnese.
Påvisning av gendefekt med blodprøve er nyttig, og det er økende tilbud fra genetiske laboratorier for testing på forkskjellige mutasjoner. De mest aktuelle for CMT1 er PMP 22, MPZ, GJB1, LITAF, EGR2, NEFL. De mest aktuelle for CMT2 er MPZ, GJB1, MLPA, NELF, MFN2.
Avd for medisinsk genetikk ved Universitetssykehuset i Tromsø har et godt tilbud for gentesting. Husk gode kliniske opplysninger slik at screeningen kan rettes mot de mest aktuelle mutasjonerLink til remisse og tilleggskjema for kliniske opplysninger.
Se EFNS guidelines for molekylær diagnostikk av CMT1.
CMT 1
Type og gendefekt
- CMT1A: PMP 22 duplikasjon (70-80 % av alle CMT1)
- CMT1B: MPZ (10%)
- CMT1C: LITAF
- CMT1D: EGR2
- CMT1E: PMP22 punktmutasjoner
- CMT2E/F: NEFL
CMT 2
Type og gendefekt
- CMT2A: MFN2, KIF1B
- CMT2B1: LMNA
- CMT2E: NEFL
- CMT2I: MPZ
- mm
X-bundet CMT
Denne regnes oftest som en egen variant av CMT. Genet er lokalisert til kromosom Xq13 og kjennetegnes av defekt i det såkalte ”gap junction” proteinet ”connexin-32”. ”Connexiner” er viktige proteiner som utgjør byggeelementer i ionekanalsystemet i myelinet.
HNPP (Hereditær nevropati med tendens til trykkbetingede lammelser)
Kjennetegnes av abnorm følsomhet for trykk mot perifere nerver. Den er autosomal dominant arvelig (delesjon eller punktmutasjon i PMP-22 genet), presenterer seg vanligvis i 2. eller 3. tiår av livet, med smertefrie, forbigående lammelser. Nevrografi viser ofte polynevropati, med såkalt ledningsblokk.
Dejerine-Sottas sykdom
Dejerine-Sottas sykdom (CMT3). Svært sjelden, alvorlig type oftest med autosomal recessiv arv. Defekten er lokalisert til PMP-22 genet. Det er også noen med autosomal dominant arv, samt en sporadisk form og punktmutasjoner i MPZ-genet.
Sykdommen begynner i barndommen og fører til uttalt funksjonssvikt. Kan likne CMT1 nevrografisk, men har en raskere progresjon.
CMT4
Autosomalt recessive former, og pasientene stort sett mer uttalt affisert enn de med autosomalt dominant arvegang. Det finnes både demyeliniserende og aksonale former.
Hereditær sensorisk og autonom nevropati (HSAN)
Sjeldne typer som først og fremst gir redusert smerte- og temperatursans.
Behandling CMT
- Ingen evidensbasert behandling. Men endel er under utprøving. (Vit C, curcumin, NGF)
- Fysisk aktivitet og styrketrening er sannsynligvis bra. Ingen holdepunkter for at det skader nervene
- Ortopediske hjelpemidler- dropfot strikk/skinner
- Ortopedisk kirurgi for fotdeformiteter, callositeter etc
Pasientinformasjon CMT
Andre arvelige nevropatier
Arvelig plexus brachialis nevropati
Begynner vanligvis i alderen mellom 10 og 30 år, arves oftest autosomalt dominant. Det opptrer eventuelt gjentatte episoder med smerter i skulder og arm etterfulgt av svakhet, men med bedring mellom attakkene. Muskelsvakhet dominerer over sensoriske symptomer.
Refsums sykdom
Ble også kalt heredopathia atactica polyneuritiformis og arves autosomalt recessivt.
- Metabolsk forstyrrelse med svikt i fytansyremetabolismen
- Symptomene starter i løpet av de første 3 tiår. Sykdommen kjennetegnes av pigmental netthinnedegenerasjon, progressiv sensorimotorisk perifer nevropati og døvhet. I tilegg sees kardiomyopati, hudforandringer med tørre, skjellende flekker. Netthinnedegenerasjonen fører til nattblindhet, og det er typisk med en perifer konstriksjon av synsfeltet (”kikkertsyn”).
- Diagnosen verifiseres ved å måle fytansyre i serum og i urin. Link til remisse
- Diett som er lav med henblikk på fytolinnhold kan være gunstig, men etter et akutt attakk kan det også sees en naturlig remisjon av sykdommen. Hos noen pasienter er der en langsom og gradvis progresjon, men det kan også være en mer rask utvikling, eventuelt med dødelig utgang på grunn av for eksempel hjertekomplikasjoner.
Nevropati ved porfyri
Forekommer spesielt i forbindelse med akutt intermitterende porfyri med abdominalsmerteanfall og psykiske forstyrrelser. De aktuelle porfyriformene er dominant arvelige og kjennetegnes av forstyrrelser i hemsyntesen, med overproduksjon av porfyriner. Link til kompetansesenter
- Akutt intermitterende porfyri skyldes en defekt i enzymet porfobilinogendeaminase
- Porfobilinogen og deltaaminolevulinsyre i urinen: høye nivåer, spesielt ved anfall
- Tegn på motorisk nevropati dominerer (akutt eller subakutt proksimal motorisk nevropati)
Metakromatisk leukodystrofi
- Skyldes mangel på arylsulfatase A link til remisse.
- Myelin degenererer både i det perifere og det sentrale nervesystem
- Sen infantil form med debut av gangvansker ved 12-30 måneders alder er vanligst
- En adult form kan ha perifer nevropati som initialt dominerende trekk
Amyloid nevropati
- Kan ha autosomalt dominant arvegang
- Familiær amyloid nevropati er lokalisert til kromosom 18 (transtyretin), 11 (apolipoprotein A-I) og 9 (gelsolin)
- Sykdommen kan begynne tidlig i livet, med affeksjon av spesielt smerte- og temperatursans
- Etter hvert involveres også andre sensoriske funksjoner, og det kan opptre distal svakhet og atrofi
- Autonom affeksjon dominerer ofte
- M-komponenet ved elektroforese av serum eller urin
- Nevropatologisk er det først og fremst tap av umyeliniserte fibrer og fokale nedslag av amyloid, noe som også kan føre til f.eks. canalis carpi-syndromet
- Muligheten for amyloid polynevropati skal spesielt vurderes ved sensorimotorisk polynevropati med autonom svikt hvor ikke diabetes mellitus er en mer sannsynlig årsak
- Amyloid kan eventuelt påvises i rectumbiopsi, eller biopsi av underhudsfett
Tangiers sykdom
- Meget sjelden tilstand, autosomalt recessiv arvegang
- Lav HDL, lavt kolesterolnivå, og eventuelt høye triglyseridverdier i serum
- Omtrent halvparten har nevropatiske symptomer, som regel i form av asymmetrisk sensorimotorisk nevropati, som kan fluktuere
Fabrys sykdom
Fabrys sykdom (angiokeratoma corporis diffususm) er en X-bundet (rammer gutter hardest) lysosomal lagringssykdom forårsaket av mangel på det lysosomale enzymet @-galaktosidase som fører til opphopning av glykolipid (ceramidetrihexoside) i dorsale sensoriske ganglier, vaskulært endotel i nyrer, hjerte, nervesystem og hud2.
Gir tynnfibernevropati og over tid kan det gi nyresvikt, hjertesykdom og slag (småkarssykdom). Hudaffeksjon gir angiokeratomer (mørkerøde punktate telangiektasier på nedre del av trunkus, og glutealt).
Kan debutere med smertefull nevropati i barne- eller ungdomsalder. De fleste har periodevis lette til moderate smerter i hender og føtter og «urolig mage». Særlig menn kan også få anfall med intense smerter i armer og bein. Smertene blir ofte verre ved fysisk aktivitet, feber eller i varme omgivelser.
Se oversiktsartikkel for mer informasjon2.
- Diagnostikk: Sykdommen påvises med måling av @-galaktosidase A-aktivitet i leukocytter. Blodprøve for enzymanalyse sendes til Salgrenska universitetssjukehus Mølndal, Link til remisse
-
Behandling:
- Behandle nevropatiske smerter
- Intravenøs infusjon av genteknologisk fremstilt @-galaktosidase A har effekt både på symptomer og funn. Slik behandling kan forhindre livstruende komplikasjoner dersom behandling igangsettes før organskader blir irreversible. Enzymerstatningsbehandling ble godkjent av legemiddelverket i EU (og dermed også Norge) i august 2001. Behandlingen er svært kostbar (ca. 2 millioner kroner per pasient per år, avhengig av kroppsvekt) og krever at intravenøs enzyminfusjon blir gitt minst hver 14. dag. Aktuelle preparater: Replagal (0,2 mg /kg kroppsvekt), Fabrazyme (1 mg/kg kroppsvekt).
