Wilson's sykdom
Kort om
Forstyrrelse i kobber metabolismen. AR arv. Debuterer i ungdomstiden eller tidlig voksen alder.
Klinisk bilde
Tremor, rigiditet, dystoni, chorea, leverchirrose, Kayser-Fleischer ring (kobbernedslag i cornea)
Diagnostikk
Lavt eller fraværende kobber i serum
Lavt eller fraværende ceruloplasmin i serum
Evt leverbiopsi og samling av døgnurin for kobbermåling
Behandling
- Diett
- Penicillamin (obs mye bivirkninger)
Prognose
Ubehandlet er sykdommen dødelig. Ca halvparten bedres av behandling og 15% stabiliseres.
Akutt intermitterende porfyri (AIP)
Kort om
Link til kompetansesenteret for porfyrisykdommer
Link til laboratorieskjema for kompetansesentert for porfyri
Link til medikamentdatabase for porfyri
AD arv med varierende penetrans. AIP skyldes manglende porfobilinogen deaminase aktivitet, noe som fører til økt utskillelse av aminolevulinsyre og porfobilinogen i urinen. Metabolittene kan være nevrotoksiske.
Anfallsutløsende faktorer
Legemidler, store fysiske anstrengelser, faste, infeksjoner, endringer i hormonstatus, spesielle matsorter og alkohol.
Klinisk bilde
Anfall av intense magesmerter, kvalme, oppkast, og eventuelt psykiske og nevrologiske symptomer (sensoriske forstyrrelser og pareser).
Diagnostikk
-
Aminolevulinsyre og porfobilinogen, i urin:
- Øker under anfall
- Kan måles med kvalitative og kvantitative metoder
- Urinen blir rød hvis den blir utsatt for lys
- Utenom anfall er utskillingen av porfyriner variabel
- Utredning av slekten
- Genet for porfobilinogendeaminase er identifisert på den lange armen av kromosom 11. Det er karakterisert over 140 mutasjoner i dette genet, hvorav 40 – 50 er påvist i Norden1.
Behandling av akutt porfyriattakk
- Fjerne utløsende årsak
- Høy karbohydratdiett, evt glukose intravenøst, 2-3 liter glukose 100 mg/ml
- Hvis nevrologiske symptomer progredierer 24 timer etter karbohydratopplastning kan hem behandling være aktuelt
Refsum's sykdom
Kort om
Metabolsk forstyrrelse (peroksysomal sykdom) som gir svikt i fytansyremetabolismen. AR arv.
Klinisk bilde
Debut ila de første 20 leveår og kjennetegnes av pigmental netthinnedegenerasjon (nattblindhet og kikkertsyn), progredierende sensorimotorisk perifer nevropati, døvhet, kardiomyopati, hudforandringer, med tørre, skjellende flekker, skjelettabnormiteter, særlig forkortede metatarsalbein.
Diagnostikk
Høyt fytansyrenivå i serum og i urin. Link til remisse
Behandling
- Diett med lavt fytolinnhold
- Evt plasmautskiftning
Adrenoleukodystrofi og adrenomyelonevropati
Adrenoleukodystrofi
X-bundet arv. Gjennomsnittelig debutalder er 7 år. Guttene utvikler seg normalt i starten, men får etter hvert adferdsvansker, demens, syns- og hørselsvansker og affeksjon av corticospinale baner. Noen har kramper. Døden inntrer vanligvis ila få år. De fleste har Addison.
Adrenomyelonevropati
Mildere fenotype av samme sykdommen med debut i voksen alder (gj snitt 27 år). Kvinnelige bærere kan ha et AMN liknende sykdomsbilde, men med litt senere debut (gj snitt 35 år)
- Progredierende spastisk paraparese
- Sfinkter forstyrrelse
- Lett Addison (70%)
- Lett kognitiv affeksjon/depresjon (20%)
Diagnostikk
Påvisning av økte ultralange fettsyrer i serum. Link til remisse
Behandling
Ingen kjent kausal behandling. Behandle binyrebarksvikten.
Lysosomale sykdommer
Kort om
Lysosomene er mikrostrukturer (organeller) i alle kroppens celler og har som hovedoppgave å bryte ned og resirkulere store og sammensatte næringsmolekyler (blant annet sukkerstoffer, proteiner og fettstoffer). Lysosomale avleiringssykdommer skyldes arvelige defekter i lysosomenes funksjon, som regel på grunn av en genetisk betinget enzymsvikt. Tallrike genfeil (mutasjoner) er beskrevet for hvert enzym. De fleste lysosomale sykdommene arves autosomalt recessivt. Samlebetegnelsen lysosomale sykdommer omfatter nå over 50 enkeltdiagnoser.
Klinikk
Skader som regel flere organsystemer og gir betydelig redusert livslengde. Nesten alle de lysosomale sykdommene påvirker vekst og utvikling og kan gi nevrologiske symptomer og funksjonsvansker. Sykdommene er gruppert etter hvilken del av det lysosomale stoffskiftet som er rammet.
Noen enkeltdiagnoser
-
Fabrys sykdom X-bundet arv (rammer gutter hardest). Forårsaket av mangel på det lysosomale enzymet @-galaktosidase som fører til opphopning av glykolipid (ceramidetrihexoside) i vaskulært endotel i nyrer, hjerte, nervesystem og hud.
Kan debutere med smertefull nevropati i barne- eller ungdomsalder. Sykdommen bør mistenkes hos unge menn med tynnfibernevropati og intense brennende smerter i hender og føtter. Smertene blir ofte verre ved fysisk aktivitet, feber eller i varme omgivelser. Kan over tid gi nyresvikt, hjertesykdom og slag (småkarssykdom) og hudaffeksjon med angiokeratomer (mørkerøde punktate telangiektasier på nedre del av trunkus, og glutealt).
Sykdommen påvises med måling av @-galaktosidase A-aktivitet i leukocytter. Link til remisse
Intravenøs infusjon av genteknologisk fremstilt @-galaktosidase A har effekt både på symptomer og funn og kan forhindre livstruende komplikasjoner dersom tidlig oppstart.
Enzymerstatningsbehandling ble godkjent av legemiddelverket i EU (og dermed også Norge) i august 2001. Behandlingen er dyr (ca. 2 millioner kroner per pasient per år, avhengig av kroppsvekt).
Aktuelle preparater: Replagal (0,2 mg /kg kroppsvekt), Fabrazyme (1 mg/kg kroppsvekt).
-
Gauchers sykdom skyldes mangel på enzymet glucosylceremid-beta-glucosidase og er til nå beskrevet i tre varianter
En infantil uten nevrologiske tegn rammer indre organer (primært leveren) og skjelettet.
En infantil med nevrologisk utviklingsregresjon fra tre til fem måneders alder, generell stivhet, svelgvansker og tendens til anfall med stivhet i bue bakover.
En juvenil som starter før ti års alder med balanse- og koordinasjonsvansker og tiltagende lærevansker, ufrivillige bevegelser og spesielle forstyrrelser av øyebevegelsene.
Dette er den av de lysosomale sykdommene man har lengst erfaring med når det gjelder human stamcellebehandling i form av benmargstransplantasjon. Også enzymreplasseringterapi (ERT) er mulig. - Niemann-Picks sykdom A og B skyldes mangel på sphingomyelinase. Bare ved type A er nervesystemet rammet, med tidlig utviklingsstagnasjon, synstap og epilepsi som følge.
- Krabbes sykdom skyldes mangel på galaktosylceramid-betagalaktosidase og gir skader i myelinet både i det perifere og det sentrale nervesystem. De fleste har den infantile formen, med raskt utviklende hjerneskade ila første leveår.Den andre formen debuterer ved seks måneder til 40 års alder. Da oppstår svakhet, synstap og tilbakegang av kognitive funksjoner
- Metakromatisk leukodystrofi skyldes mangel på arylsulfatase A, og gir skader i myelinet både i det perifere og det sentrale nervesystem. Dette ses ved MR, ENG og EMG. Sen infantil form med debut av gangvansker, synstap og smerter i musklene ved 12-30 måneders alder er vanligst. En adult form kan ha perifer nevropati som initialt dominerende trekk. Senere kan det komme demens og psykose. Enzymet kan måles. Noen prøver behandling med benmargstransplantasjon.
- Glykogenoser - mest kjent er glykogenose type II (Pompes sykdom), der primært hjertet, men også andre muskler er affisert, slik at den kan presentere seg som en muskelsykdom. Tidlige form (før 12 mnd alder); hjerteproblemer, svake muskler og puste, spise - og svelgproblemer, ofte tidlig død. Sen form (debut av symptomer før 10 års alder eller senere i ungdomstiden); muskelsvekkelse og muskelsmerter, pusteproblemer og underventileringssymptomer. Enzymreplasseringterapi (ERT) er mulig.
Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie, klinisk-nevrologisk undersøkelse, laboratoriebaserte undersøkelser av urin, blod og vevsprøver, elektrofysiologiske undersøkelser, og ultralyd og MR. Gentester benyttes i økende omfang til å spesifisere sykdomstypen som grunnlag for blant annet prenatal fosterdiagnostikk og genetisk veiledning.
Seksjon for biokjemisk genetikk (SBG) er Nasjonalt kompetansesenter for biokjemisk utredning av medfødte stoffskiftesykdommer.
Adresse: Klinikk for diagnostikk og intervensjon.
Avdeling for medisinsk biokjemi - Rikshospitalet.
Seksjon for biokjemisk genetikk. Postboks 4950. Nydalen
0424 Oslo.
Tlf. 23 07 10 48 Faks. 23 07 10 80. Link til info om kompetansesenteret - prøverepertoar
Link til lab remisse
Blodprøver for enzymanalyser kan også sendes til Salgrenska universitetssjukehus Mølndal Link til lab remisse
Behandling
Man har pr i dag ingen fullstendig helbredende behandling for disse sykdommene. Symptomatisk og lindrende behandling er viktig. For enkelte av sykdommene er eller kan en eller flere av følgende behandlingsformer være aktuelle
- Reduksjon av de skadelige avleiringsstoffene gjennom diett eller medikamenter.
- Enzymreplasseringsterapi, ERT (for eksempel ved Fabrys, Gauchers og Pompes sykdom)
- Genterapi (innføring av normale erstatningsgen for å normalisere enzymproduksjonen)
- Benmargstransplantasjon (innføring av friske benmargsceller fra en donor i blodbanen for å produsere det manglende enzymet).
- Andre former for tilførsel av ”friske” celler, såkalte stamceller, er under utvikling
Amyloidose
Klinisk bilde
Primær eller familiær amyloidose bør mistenkes ved polynevropati med M-komponent i serum eller urin, nedsatt allmenntilstand, kardiomyopati eller annen organmanifestasjon og ved mye autonome symptomer.
Diagnostikk
Amyloidose kan påvises i biopsi av rectumslimhinne eller underhudsfett.
Behandling
Prognosen er dårlig med median overlevelse 40 mnd. Behandling med Alkeran® eller Prednisolon® kan øke overlevelsen, men ikke reversere nevropatien
Mitokondriesykdommer
Kort om
Mitokondriesykdommer er betegnelsen på en gruppe sykdommer knyttet til organismens energiomsetning. Alle kroppens organer og funksjoner er avhengige av energi i vekslende grad og mitokondriesykdommer er karakterisert ved sammensatte sykdomsbilder fra flere organsystemer.


