Kort om

Alkoholabstinensanfall inntrer vanligvis innen 6-48 timer etter siste alkoholinntak. Abstinensanfall kan oppstå tidligere, iblant også før vedkommende har sluttet å drikke. Man antar at det da foreligger en tilstand av «relativ abstinens» på grunn av reduserte serumnivåer av etanol etter forutgående adaptasjon til et høyt serumnivå. Alkohol kan også utløse anfall uavhengig av abstinens, forverre anfallskontrollen ved epilepsi eller indusere epilepsi. Vær obs på økt fare for akutt cerebral eller medisinsk tilstand (metabolsk, toksisk, infeksiøs, traumatisk eller cerebrovaskulær forstyrrelse) ved alkoholmisbruk 1.
Les mer om følgetilstander ved alkoholbruk i akuttveilederen
Les mer om epilepsi og første gangs krampeanfall

Diagnostikk

Vanlige rutiner for utredning av første gangs krampeanfall skal følges, selv om det virker åpenbart at anfallet var alkoholrelatert.

Avklare alkoholbruk

Alkoholanamnesen bør inneholde en angivelse av når man drakk sist (timer/dager) og hvor mye man drakk da, samt pasientens eget anslag av hvor mye vedkommende drikker i gjennomsnitt i en typisk uke, målt i standardenheter alkohol. En standardenhet er ett glass vin, 0,33 l pils, 4 cl sprit eller en halvliter lettøl, og inneholder om lag 12,5 g ren alkohol1.
Ved uklar alkoholanamnese bør man bruke et standardisert spørreskjema feks Alkohol Audit, Cage eller TWEAK alcoholscreening.
Mål evt Karbohydratfattig transferrin (CDT) (link til tolkning) og eller Gamma GT.

Avklare andre årsaker til krampe

  • Blodprøver: Blodsukker, elektrolytter (Na, K, Mg, kalsium), hematologi, leverenzymer, kreatinin, s-etanol, thiamin
  • CT eller MR av hodet (se særlig etter blødninger)

Klinisk inndeling av alkoholabstinens2.

Alle symptomer trenger ikke å forekomme, grensene er uskarpe

  • Mild: Uro, angst, dysfori, søvnløshet
  • Moderat: Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, lett takykardi og hypertensjon
  • Alvorlig: Sterk uro, forbigående illusjoner/hallusinasjoner, uttalt autonom hyperaktivitet, sterk skjelving, kvalme og oppkast. Pasientens allmenntilstand er klart nedsatt
  • Komplisert: Tilstedeværelsen av delirium eller somatiske komplikasjoner som generelle kramper, hypertermi eller alvorlig takykardi/hypertensjon

Behandling3,2.

Behandling av et pågående epileptisk anfall følger vanlige prinsipper. Alkoholabstinensanfall er enkeltstående anfall i ca. 50% av tilfellene. Hos de øvrige pasientene kommer neste anfall oftest innen de første seks timene.

  • Før tilførsel av karbohydratholdig væske eller mat til pasienter med mistenkt alkoholutløste kramper bør det gis 100 mg thiamin im.
  • Fortsett med thiaminprofylakse mot Wernicke Link til anbefalte doser for å forebygge eller behandle Wernicke.
  • Etter alkoholutløste kramper bør pasienten observeres i sykehus minst 24 timer og alvorligheten av abstinenssymptomer vurderes. Miljøterapeutiske intervensjoner (skjerming for lyd/lys, beroligelse etc) kan være nødvendig ved abstinenssymptomer.
  • Pasienter uten tidligere abstinenskramper og milde til moderate abstinenssymptomer trenger ikke rutinemessig anfallsprofylakse.
  • Ved behov for anfallsprofylakse ved innleggelse anbefales diazepam i EFNS guidelines3. I Norge brukes også karbamazepin 1: Dosen må da være høy helt fra starten, f.eks. 500–600 mg som mikstur eller suppositorium initialt, deretter 200 mg tre ganger daglig. Behandlingen bør som regel seponeres etter 5–7 dager.
  • Abstinensbehandling
    • Under opphold i sykehus anbefales et symptomstyrt doseringsregime med diazepam. Symptomene evalueres initialt hver time, og pasienten gis 10 mg diazepam peroralt per time så lenge det foreligger moderate eller alvorlige abstinenssymptomer. Ved fast dosering foreslås 10 mg diazepam hver 6. time det første døgnet, etterfulgt av 5 mg hver 6. time de to påfølgende døgn2.
    • Til ambulant behandling av moderat, ukomplisert alkoholabstinens, der faren for kramper eller deliriumutvikling ikke vurderes som spesielt høy anbefales karbamazepin som førstevalg (har ikke misbrukspotensial og forsterker ikke den sentralhemmende effekten av alkohol). Karbamazepin kan gis før pasienten er edru også når det ikke er mulighet for overvåking. Anbefalt dosering er 200 mg x 3 de to første dager, deretter 200 mg x 2 (dag 3) og 200 mg x 1 (dag 4). Dosering og nedtrapping kan tilpasses individuelt.
  • Delirbehandling - se eget kapittel