Kort om
Perifer facialisparese resulterer i unilateral svakhet i både øvre og nedre ansiktshalvdel, og viser seg ved utvisking av nasolabial furen, asymmetrisk smil, dårlig evne til å løfte øyebryn, rynke pannen og knipe sammen øyet (sentral facialisparese rammer bare nedre del av ansiktet). Hos 65 -75% finner man ingen sikker årsak og da brukes ofte betegnelsen Bells parese. Årlig incidens av Bells parese er ca 20:100 000.
Mulige årsaker til perifer facialisparese
| Infeksiøs | Metabolsk | Traume | Neoplasi | Annet |
| HSV VZV (Ramsay Hunt) EBV Borrelia HIV Otitis media Mastoiditt Meningitt |
Diabetes Hypertensjon Svangerskap |
Kraniefraktur Ansiktstraume Tannmanipulasjon Barotraume Fødselstraume |
Intrakranial tumor Acusticustumor Glomustumor Parotistumor Lymfom |
Iatrogen Sarkoidose Melkersson- Rosenthal* MS Guillian Barre Vaskulitt MG Muskeldystrofi Slag Aneurisme Ukjent (65%) |
*Melkersson-Rosenthal syndrom: Triaden residiverende perifer facialisparese, orofacial hevelse, furet tunge. Full triade er sjelden og forekommer bare hos 8-25%. Diagnosen er klinisk og det er viktig å utelukke andre årsaker. Biopsi av hovent orofacialt vev kan være karakteristisk. Ingen veldokumentert behandling.
Viktig å kartlegge ved perifer facialisparese
- Er paresen virkelig perifer?
- Ledsagende almensymptomer, vesikler, nevrologiske symptomer, ØNH symptomer?
- Traume?
Undersøkelser
Evt gradere paresen etter House og Brackman
| Hvile | Panne | Øyelukking | Munn | |
| Grad 1 | N | N | N | N |
| Grad 2 | N | Moderat/god funksjon | Komplett v. min anstrengelse | Lett asymmetri |
| Grad 3 | N | Moderat/liten funksjon | Komplett v. stor anstrengelse | Lett asymmetri |
| Grad 4 | N | Ingen funksjon | Lagoftalmus | Klar asymmetri |
| Grad 5 | Asymmetri | Ingen funksjon | Lagoftalmus | Liten bev. |
| Grad 6 | Paralyse | Paralyse | Paralyse | Paralyse |
Klinisk undersøkelse
- ØNH us
- Us slimhinner
- Nevr us
Supplerende undersøkelser
- Spinalpunksjon med us av borrelia antistoffer er indisert hos de fleste som har oppholdt seg i områder der borreliose forekommer. Ellers indisert ved nedsatt almentilstand, nakkestivhet, og flere nevrologiske funn/symptomer.
- Antistoffer mot VZV, HSV, EBV i serum eller PCR i CSF tas ved spesielle mistanker.
- ACE og rtg thoraks ved mistanke om sarkoidose
- ØNH tilsyn ved usikre funn i øregang, us av parotis, hals eller svelg
- Billeddiagnostikk (CT/MR) ved traumer, kjent cancer eller mistanke om malign sykdom.
- ENG ved manglende bedring av komplett parese etter 3 uker eller lite bedring av inkomplett parese etter 3 mnd. Motor amplitude < 10% av normalverdi er en indikator på dårlig prognose, men også i denne pas. gruppen oppnår 30-50% komplett bedring
Behandling
- Beskytte øyet: Kunstig tårevæske/øyebeskyttelse til alle. Evt tildekking. Henvise øyelege ved tegn til keratitt
- Kortikosteroider har effekt1. Prednisolon® (H02A B06)50 mg daglig i 10 dager ved isolert facialisparese/Bells parese oppstått ila siste 3 døgn øker sjansen for komplett bedring etter 3 og 9 mnd2. (Det er ikke funnet effekt av acyclovir alene eller sammen med prednisolon3,2)
- Fysioterapi (ansiktsøvelser) har effekt4.
- Doxylin® (J01A A02) 200 mg x1 i 14 dager ved nevroborreliose
- Zovirax® (J05A B01) 800mg x 5 i 7 dager (obs lavere dose ved nyresvikt) i tillegg til prednisolon er trolig effektivt ved Ramsay Hunt syndrom
- Kirurgisk dekompresjon av nerven: ingen evidens for effekt5
Prognose
Spontan helbredelse hos 80-90%.
Gode prognostiske tegn: Inkomplett parese, raskt innsettende bedring, ung alder, normal smak, normal hørsel, manglende periaurikulære smerter. Bedring kan inntre hele første året.
Sene komplikasjoner: Kommer vanligvis ikke før 3-4 mnd etter debut. Vanligste sene komplikasjoner er kontrakturer, synkinesier (ufrivillig bevegelse som følger en hensiktsmessig bevegelse pga abberant reinnervasjon, for eksempel grimasering ved lukning av øyne), krokodilletårer (tåresekresjon ved spising pga abberant regenerasjon av sekretoriske fibre til tårekjertlene istedenfor spyttkjertlene).
Botulinumtoksin kan bedre kompliserende hyperkinesier.
Diverse kirurgiske intervensjoner er prøvd (gullvekt i øyelokk,nerve-crossover, muskeltransposisjon) men med varierende effekt.


