Regler

  • Helsepersonelloven (§ 34) sier at en lege som finner at en pasient ikke oppfyller de helsemessige kravene for å inneha førerkort, og helsetilstanden ikke antas å være kortvarig skal opplyse pasienten om dette, og gi melding til offentlige myndigheter (Fylkesmannen).
  • Førerkortforskriften (Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet) sier noe om hvilke helsekrav som stilles, og at det pålegges både lege (rolle som sakkyndig) og pasient å melde fra hvis helsekravene ikke er oppfylt.

Førerkortklasser

  • Lette klasser
    Kl. A1: lett motorsykkel, Kl. A - motorsykkel
    Kl. B: personbil, varebil, inntil 3,5 tonn og høyst 8 passasjerplasser
    Kl. T: traktor
    Kl. S: beltemotorsykkel (snøscooter)
    Kl. M (kode 147): mopedbil (”småbil” registrert som moped). Kl. M (kode 145 og 146): tohjuls (vanlig) moped
    Kl. E: tilhenger (ingen særlige helsekrav)
  • Tunge klasser
    Kl. C: lastebil, over 7,5 tonn. Kl. C1: lett lastebil, inntil 7,5 tonn
    Kl. D: buss. Kl. D1: minibuss
  • Kjøreseddel: dokumentasjon på offentlig tillatelse til å drive persontransport mot vederlag, med drosje eller buss. Helsekravene er som for kl. D.
  • For kompetansebevis for utrykningskjøring gjelder helsekrav som for kl. D.

Helsekrav - hva skal meldes ?

Som hovedregel skal alle anfall med bevissthetstap som innebærer residivfare meldes (lovens ordlyd ”anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser” (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak)).
Nevrologen må vurdere residivfaren utfra medisinsk skjønn. Anfall med svært lav residivfare bør ikke meldes. Det kan for eksempel gjelde banal enkeltstående vasovagal synkope, anfall ved hjernerystelse, anfall i forbindelse med narkose, eller andre påviselige interkurrente tilstander (for eksempel annen sykdom, medikament som gir kramper mm). Det er antakelsen om at tilstanden vil føre til at helsekravene ikke er oppfylt i mer enn 6 måneder som utløser meldeplikt til fylkesmannen. Forventet varighet mindre enn seks måneder gir plikt til muntlig advarsel (Forskrift til helsepersonellovens § 34 om meldeplikt). Noter i journalen at advarsel er gitt.
Meldeplikt til fylkesmannen er nå innført for nedtrapping av antiepileptisk behandling til seponering. Pasienten skal ikke kjøre under nedtrapping og i 6 måneder etter seponering.

Hvordan melde ?

  • Nevrologen skal gi pasienten skriftlig og muntlig beskjed om at helsemessige krav ikke er oppfylt. Bruk gjerne ferdig skjema for advarsel (link til skjema). Informer gjerne om at pasienten selv har en plikt (etter vegtrafikkloven) om å levere inn førerkortet etter et anfall.
  • Nevrologen skal sende melding til Fylkesmannen med
    • medisinske opplysninger om anfallet
    • gjerne vedlagt kopi av advarselsskjemaet gitt til pasienten
  • Hvis Fylkesmannen er enig legens vurdering, gir Fylkesmannen melding til politiet som inndrar førerkortet.

Konsekvenser (karenstid) og førerkortklasser

  • For lette klasser ( A, B, M, S, og T):
    Anfall skal ikke ha forekommet siste 12 mnd. (karenstid 12 mnd)
  • For lastebil (C1 og C2), minibuss (D1), og buss (D):
    Anfall ikke skal ha forekommet de siste 10 årene. Man skal heller ikke ha brukt medisiner mot epilepsi de siste 10 årene (nytt fra 2010)
  • For buss ( D1, D og kjøreseddel (drosje, og utrykningskjøretøy)) gjelder i tillegg:
    Anfall skal ikke ha forekommet etter fylte 18 år. (Et anfall hos en 17 åring medfører ti års karenstid, mens et anfall hos en 18 åring diskvalifiserer livet ut)

Når karenstiden er utløpt

Når karenstiden for lette klasser (12 mnd) er utløpt, kan vedkommende henvende seg til trafikkstasjonen med utfylt NA 202, med tilleggsattest eller påtegning fra nevrolog. Det er altså ikke nødvendig med ny behandling hos Fylkesmannen etter utløpt karenstid. Man får da først førerkort med begrenset varighet (er under førerkortvurdering). Først etter 5 års anfallsfrihet får man varig førerkort (nytt fra 2010).

Søknad om dispensasjon

Oppfyller man ikke kravene i forskriften kan man søke Fylkesmannen om dispensasjon. Dispensasjon kan gis når det er meget gode holdepunkter for så lav anfallsrisiko at det ikke er rimelig å legge forskriftens krav til grunn. Legens vurdering av om årsaken er funnet og eliminert, er derfor svært viktig for utfallet av dispensasjonssaken. Uklar årsak taler oftest imot dispensasjon. Ved dispensasjonssøknad kreves alltid attest fra nevrolog.

Legeattest fra nevrologved søknad om dispensasjon bør inneholde:

  • Tidspunkt for siste anfall, type anfall, bevissthetsforandring, omstendighetene omkring anfallet/anfallene (obs øyenvitnebeskrivelse hvis mulig), resultat av klinisk undersøkelse, EEG, eventuelt cerebral CT/MR
  • Vurdering av årsaken til anfallet
  • Vurdering av anfallsrisiko
    - Normal CT eller MR av hjernen tilsier at det ikke foreligger strukturell årsak, men utelukker på ingen måte nye anfall
    - Igangsatt antiepileptisk behandling må anses å redusere risikoen, men gis på den annen side kun når risikoen i utgangspunktet er ansett som relativt høy.
    - Bakenforliggende progressiv lidelse, eller strukturell forandring i hjernen gir ofte høyere residivrisiko.
    - Tidligere dårlig anfallskontroll, økende anfallshyppighet og endret anfallstype tilsier høyere risiko.
    - Spontan epileptogen aktivitet i EEG tilsier høyere risiko, og kan være tegn på "subkliniske" anfall hos personer som tror seg anfallsfrie.
    - Upålitelighet med hensyn til opplysninger om anfall, medikamentbruk og kontroller taler sterkt mot dispensasjon.
    - Ved anfall utløst av alkoholmisbruk legges vesentlig vekt på sannsynligheten for avhold, realistisk vurdert.
    - Unngå å trekke inn førerkortbehovet. Det klarer pasienten bedre selv
  • Følgende kan tale for dispensasjon (Retningslinjene er i 2010 blitt mer tydelig)
    - Unnskyldelig bortfall av medikamentell anfallsbeskyttelse - eks. ved forsøk på seponering av medisin, men hvor medisin er påbegynt igjen. For lettere klasser 3 måneder, gjelder ikke høyere klasser.
    - Fremprovosert, enkeltstående anfall - ved kjent, ekstraordinær faktor som ikke vil oppstå under kjøring. Utvidet førerkort: tidligst etter 1 år.
    - Anfall som kun har opptrådt under søvn - når mønstret er bekreftet i 1 år. Krever grundig nevrologisk vurdering og klar tilrådning. Ikke høyere klasser.
    - Anfall som aldri har påvirket bevissthet eller kjøreevne - stabilt i 1 år. Kun etter grundig vurdering fra spesielt kompetent nevrolog. Ikke høyere klasser.
  • Følgende forhold gir ikke grunnlag for dispensasjon
    - Slurv med medikamentinntaket
    - Anfall med "innledende varsler"/"aura"
    - Normal standard EEG eller normal CT/ MR av hjernen - Utelukker ikke nye anfall
    - Anfall utløst av fotisk stimulering eller hyperventilering
    - Antiepileptisk behandling eller epilepsikirurgi.

  • Terskelen for dispensasjon er lavest for lette klasser
  • Fordi skadepotensialet i en lastebil eller under passasjertransport er større, er dispensasjonspraksis vesentlig mer forsiktig for henholdsvis kl. C og D/kjøreseddel. Fylkesmannens retningslinjer er relativt omfattende på området. Hovedregelen er at dispensasjon ikke gis før den årlige anfallsrisikoen er 2% eller lavere. Dette er vanskelig å fastslå, men understreker at risikoen må være meget lav. Se IS-1348 pkt. 12.Se IS-1348 pkt. 12.

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Eylert Brodtkorb, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, PhD
  • Åse Mygland, spesilaist i nevrologi, professor dr med

Datoer

  • Sist endret: 08.03.2011