Definisjon

  • Albumin produseres i levercellene og utgjør omkring 60% av proteinet i plasma
  • Albumin har to hovedfunksjoner:
    • Transportprotein for fettsyrer, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, aldosteron, tyroksin, trijodtyronin og mange legemidler
    • Opprettholder det kolloidosmotiske trykket i plasma. 80% av dette trykket kan tilskrives albumin
  • I løpet av ett døgn filtreres ca. 1 gram albumin i nyrene, men nesten alt reabsorberes. Utskilt albumin i urinen er derfor normalt under 25 mg/L
  • Protein strimmeltest er semikvantitativ og viser fargeomslag avhengig av mengden albumin tilstede
  • Vanlige tester viser positivt utslag i områder fra 200 - 300 mg/L.
    • Verdier over 300 mg/L kalles albuminuri
    • Verdier under dette kalles spor av albumin eller mikroalbuminuri
  • Mikroalbuminuri kan kvantifiseres ved mikroalbumin strimmel, som identifiserer små mengder albumin i urin: verdier fra 30-300 mg/L

Normalområde

  • Negativ test (morgenurin)

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning av sykdommer i nyrer eller urinveier

Testegenskaper

  • Albuminkonsentrasjon som gir utslag varierer mellom forskjellige produsenter av stix
  • Testen viser normalt utslag ved albumin-konsentrasjoner fra 120-300 mg/L (produsentavhengig)
  • Mikroalbuminuri vil ikke alltid påvises ved denne undersøkelsen (produsentavhengig)

Prøvetaking

  • 10 mL frisklatt urin, helst morgenurin

Feilkilder

  • Urene prøveglass kan føre til utslag, særlig rester av klorhexidin eller cetylpyridin
  • Hard fysisk aktivitet kan gi mikroalbuminuri
    • Ved å benytte morgenurin er risiko for denne type feil mindre

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Spor av eggehvite betyr nivåer under 300 mg/L og kan ev. kvantifiseres ved mikroalbumin strimmeltest
  • Ortostatisk proteinuri er et hyppig forekommende normalfenomen
    • Obs analyser morgenurin for å unngå dette
  • Sykelige tilstander som kan føre til unormal utskillelse av albumin i urin kan være pre-renale, renale eller postrenale
  • Prerenale årsaker
    • Hjertesvikt, feber, nyrevenetrombose, ortostatisk proteinuri
  • Renale årsaker
    • Nyresykdommer
  • Postrenale årsaker
    • Urinveisinfeksjoner, svulster, blødninger

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Avhenger av årsak til proteinuri

Kilder

Referanser

  • Hilsted L, Hippe E, Kamper A. Laboratorieundersøgelser. Klinik og biokemi. 5 ed. København: FADL's Forlag, 2010
  • Petersen LJ, Birn H, Ladefoged SA, Randers E, Rehling M, Reinholdt B, et al. Metoder til vurdering af nyrefunktion og proteinuri. Rapport fra Dansk Selskab for Klinisk Biokemi og Dansk Nefrologisk Selskab, 2009
  • Nilsson-Ehle P (red.). Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 8. udg., Lund: Studentlitteratur, 2003
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010
  • Urdal P, Brun A, Åsberg A, Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi, Internettversjon 1.05, Oslo 2008

Fagmedarbeidere

  • Nåværende
    • Kurt Østhuus Krogh, spesialist i barnesykdommer, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim
  • Tidligere
    • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
    • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 25.11.2011