Kjerneopplysninger

  • Testen omtales som albumin/kreatininratio (ACR) eller protein/kreatininratio avhengig av om det er albumin eller totalprotein som måles

Fysiologi

  • Albumin produseres i levercellene og utgjør omkring 60% av proteinet i plasma
  • Albumin har to hovedfunksjoner:
    • Transportprotein for fettsyrer, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, aldosteron, tyroksin, trijodtyronin og mange legemidler
    • Opprettholder det kolloidosmotiske trykket i plasma. 80% av dette trykket kan tilskrives albumin
  • I løpet av ett døgn filtreres ca. 1 gram albumin i nyrene, men nesten alt reabsorberes. Utskilt albumin i urinen er derfor normalt under 25 mg/L

Proteinuri

  • Vedvarende proteinuri er et tegn på nyresykdom. Kvantitering av proteinuri er et viktig element i diagnostikk og kontroll av nyresykdom. Dette krever imidlertid oppsamling av døgnurin som i praksis er tungvint1
  • Døgnutskillingen av protein eller albumin måles tradisjonelt i en oppsamlet døgnurin. En forenklet metode består av å måle protein- og kreatinininnholdet i en tilfeldig urinprøve og vurdere protein-kreatinin-ratio
  • Beregning av protein-kreatinin-ratio gjør det mulig på en forholdsvis enkel måte å kvantitere proteinuri som er viktig både i diagnostikk og oppfølging av pasienter med nyresykdom

Påvisning og kvantitering av albuminuri og proteinuri1

  • Jfr. også tabellen lengre ned i dette dokumentet
  • Mikroalbuminuri
    • Defineres ved verdier fra 30-300 mg/L2
    • Mikroalbuminuri gir ikke utslag på en vanlig urinstiks
    • Analysen kan gjøres ved hjelp av spesialstiks/testtabletter i allmennpraksis eller kvantitativt ved innsending av urinprøve
    • Kvantitering av mikroalbuminuri er særlig av klinisk interesse når det kan være mistanke om tidlig nyreskade ved diabetes og hypertensjon2,3,4 og ved diagnostikk av preeklampsi5
  • Manifest proteinuri
    • Er definert som verdier over 300 mg albumin per døgn6, men totalprotein over 500 mg har også vært definert som grenseverdi7
    • Vedvarende manifest proteinuri er ensbetydende med at det foreligger manifest nyresykdom
    • Manifest proteinuri vil i praksis vise seg ved positivt utslag på en vanlig urinstiks
  • Nefrotisk proteinuri og nefrotisk syndrom
    • Høygradig proteinuri som overstiger 3 g/døgn
    • Det oppstår et klinisk bilde med nefrotisk syndrom, bl.a. kjennetegnet ved ødemer og hypoalbuminemi (< 30 g/L)
    • Nefrotisk proteinuri er alltid uttrykk for en glomerulussykdom og en patologisk lekkasje i glomerulusmembranen
  • Tubulær versus glomerulær proteinuri
    • Proteinmønsteret ved glomerulær proteinuri er forskjellig fra det ved tubulær proteinuri
    • I vanlig praksis er denne kvalitative forskjellen av liten interesse

Grunnlaget for beregning av protein-kreatinin-ratio1

  • Man kan få et mål for proteinurien gjennom døgnet ved å måle både proteinkonsentrasjonen og kreatininkonsentrasjonen i en tilfeldig urinprøve og kalkulere ratio proteinkonsentrasjonen delt på kreatininkonsentrasjonen
  • Både protein- og kreatininkonsentrasjonen i urinen vil øke med økende konsentrering av urinen og falle ved fortynning. Men fordi kreatininutskillingen er temmelig konstant over tid, vil man ved å måle forholdet (ratio) mellom protein og kreatinin få et uttrykk for proteinutskillingen over et gitt tidsrom8

Hva skal man måle - protein eller albumin?

  • Albumin
    • Måles ved mistanke om tidlig nefropati
    • Spesielt ved diabetes og hypertensiv nyresykdom er albumin (mikroalbumin-området) av størst interesse
  • Totalprotein
    • Er vanligst å måle ved manifest nyresykdom, som slår ut på vanlig urinstiks

Normalområde

  • Albumin-kreatinin-ratio
    • < 1,8 hos menn
    • < 2,5 hos kvinner

Aktuelle indikasjoner

  • Diagnostikk av nyresykdommer
  • Oppfølging av pasienter med nyresykdom
  • Screening for mikroalbumin ved diabetes mellitus

Testegenskaper

  • Måles i spoturin, det vil si tilfeldig urinprøve uten samling

Prøvetaking

  • Frisklatt urin, morgenurin foretrekkes

Feilkilder

  • Alle sykdommer som medfører økt utskillelse av albumin i urinen vil gi forhøyede verdier
    • Urinveisinfeksjon, hjertesvikt, feber og etter anstrengelser
  • Utskillelse av albumin varierer fra dag til dag hos samme individ. Det er derfor nødvendig med flere prøver på forskjellige dager, særlig dersom albuminutskillelsen bare er lett forhøyet
  • Hos pasienter med stor muskelmasse vil ratioen undervurdere proteinutskillingen

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Mikroalbuminuri er et tegn på begynnende nyreskade
  • Ved diabetes predikerer økt albuminutskillelse i urinen utvikling av diabetes nefropati
  • Mikroalbuminuri er også assosiert med øket risiko for hjerte-kar sykdom

Kvantitering av protein i urinprøver ("3-regelen")

Klinisk betegnelse Albumin/protein i døgnurin (mg/døgn) Protein-kreatinin-ratio Klinisk tilstand
Normalområde Albumin 0 - 30 0 - 3 Normale forhold
Mikroalbuminuri Albumin 30 - 300 3 - 30 (1) Tidlig - mulig reversibel nyreskade, i alle fall ved diabetes
Markør for vaskulær skade også hos antatt friske personer9,10
Proteinuri Totalprotein 300 - 3000 (3g) (2) 30 - 300 (2) Tegn på manifest nyresykdom11, eventuelt preeklampsi12,13
Nefrotisk proteinuri Totalprotein > 3000 (3g) > 300 Tegn på manifest nyresykdom som rammer glomeruli - såkalt glomerulær sykdom11
Nefrotisk syndrom > 3 000 (3g) > 300 Tegn på manifest nyresykdom som rammer glomeruli
s-albumin < 30 g/l + ødem s-albumin < 30 g/l + ødem Større komorbiditet, ofte forhøyede blodlipidverdier og trombosetendens11
  • (1) Nedre grense for mikroalbuminuri er definert fra 1,5 - 3 eller 414,15
  • (2) Nedre grense for manifest proteinuri defineres noe ulikt i ulike studier, fra cirka 300 - 500 mg/l totalprotein tilsvarende albumin 200 - 300 mg/l6,7. Proteinuri over 300 mg døgn er ved siden av hypertensjon hovedkriterier for diagnose av preeklampsi, protein-kreatinin-ratio kan brukes13

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Ved positiv screening bør det foretas kvantitering
  • Intensivert behandling av diabetes og senking av blodtrykk kan stanse eller forsinke utviklingen av nefropati

Kilder

Referanser

  1. Hartmann A, Jenssen T, Midtvedt K, et al. Protein-kreatinin-ratio - en enkel metode for vurdering av proteinuri i klinisk praksis. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2180-3. Tidsskriftet
  2. Mogensen CE. Microalbuminuria predicts clinical proteinuria and early mortality in maturity-onset diabetes. N Engl J Med 1984; 310: 356-60. NEJM
  3. Claudi T, Cooper JG. Comparison of urinary albumin excretion rate in overnight urine and albumin creatinine ratio in spot urine in diabetic patients in general practice. Scand J Prim Health Care 2001; 19: 247-8. PubMed
  4. Bulatov VA, Stenehjem A, Os I. Left ventricular mass assessed by electrocardiography and albumin excretion rate as a continuum in untreated essential hypertension. J Hypertens 2001; 8: 1473-8. PubMed
  5. Côté A-M, Brown MA, Lam E, et al. Diagnostic accuracy of urinary spot protein:creatinin ratio for proteinuria in hypertensive pregnant women: systematic review. BMJ 2008; 336: 1003-6. BMJ
  6. Viberti G, Mogensen CE, Groop LC, Pauls JF, European Microalbuminuria Captopril Study Group Effect of captopril on progression to clinical proteinuria in patients with insulin-dependent diabetes mellitus and microalbuminuria. JAMA 1994; 271: 275 - 9. JAMA
  7. Lewis EJ, Hunsicker LG, Bain RP, Rohde RD. The Collaborative Study Group. The effect of angiotensin-converting-enzyme inhibition on diabetic nephropathy. N Engl J Med 1993; 329: 1456 - 62. NEJM
  8. Ginsberg JM, Chang BS, Matarese RA, Garella S. Use of single voided urine samples to estimate quantitative proteinuria. N Engl J Med 1983; 22; 1543-6.
  9. Yudkin JS, Forrest RD, Jackson CA. Microalbuminuria as predictor of vascular disease in non-diabetic subjects. Islington Diabetes Survey. Lancet 1988; 2: 530 - 3. PubMed
  10. Clausen P, Jensen JS, Jensen G, Borch-Johnsen K, Feldt-Rasmussen B. Elevated urinary albumin excretion is associated with impaired arterial dilatory capacity in clinically healthy subjects. Circulation 2001; 103: 1869 - 74. Circulation
  11. Keane WF. Proteinuria: its clinical importance and role in progressive renal disease. Am J Kidney Dis 2000; 35 (suppl): 97 - 105.
  12. Saudan PJ, Brown MA, Farrell T, Shaw L. Improved methods of assessing proteinuria in hypertensive pregnancy. Br J Obstet Gynaecol 1997; 104: 1159 - 64. PubMed
  13. Higby K, Suiter CR, Phelps JY, Siler-Khodr T, Langer O. Normal values of urinary albumin and total protein excretion during pregnancy. Am J Obstet Gynecol 1994; 171: 984 - 9. PubMed
  14. Bulatov VA, Stenehjem A, Os I. Association between albumin: creatinine ratio and 24-hour ambulatory blood pressure in essential hypertension. Am J Hypertens 2001; 14: 338 - 44. PubMed
  15. Mogensen CE, Keane WF, Bennett PH, Jerums G, Parving HH, Passa et al. Prevention of diabetic renal disease with special reference to microalbuminuria. Lancet 1995; 346: 1080 - 4. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 19.12.2008