Definisjon

  • Vitamin D: Serum 25-OH-Vitamin D (kalsidiol)
  • Vitamin D dannes i huden under UVB-stråling og absorberes dessuten i tarmen fra vitamin D-holdig ernæring eller fra kosttilskudd1
  • Effekter av vitamin D
    • Vitamin D er et hormon med et kompleks sett av virkninger
    • Hovedfunksjonen til vitamin D er å øke absorpsjonen av kalsium og fosfat fra tarmen
    • Men vitamin D synes også å ha andre systemiske effekter siden 1,25(OH)2D-reseptorer også finnes i annet vev som paratyroidea, bein, nyrer, hud, hjerne, hypofyse, aktiverte lymfocytter og ulike svulster
  • Omsetning i kroppen
    • Vitamin D omdannes i leveren til 25-hydroxyvitamin D (25-OHD), som i nyrene omdannes til 1,25-dihydroxyvitamin D (1,25(OH)2D)
    • D-vitaminer deponeres i fettvev. Siden leverens synteseevne er meget stor, antas det at P-25-OHD avspeiler individets samlede vitamin D-status2
    • Måling av plasma 1,25(OH)2 er uegnet til vurdering av vitamin D-status, da denne metabolitten er under aktiv hormonell regulering og endog kan være kompensatorisk forhøyet ved lettere grader av osteomalasi, men brukes som mål på Ca/fosfatstoffskiftet ved nyresvikt
  • Måling av vitamin D
    • Nye biokjemiske metoder til måling av vitamin D i plasma har åpnet for nye muligheter til å vurdere forekomsten av vitamin D-mangel i befolkningen og for å stille diagnosen hos den enkelte pasient1
    • Vitamin D-status fastlegges i dag ved måling av plasma 25-hydroxyvitamin D (P-25-OHD)

Vitamin D-mangel

  • Klinisk diagnose
    • Diagnosen vitamin D-mangel stilles på bakgrunn av typiske symptomer som proksimal myopati med gangvansker, rakitt og osteomalasi1
    • Mistanken om diagnosen kan styrkes ved biokjemiske funn som hypokalemi, hypofosfatemi, forhøyet basisk fosfatase og ev. forhøyet plasma-paratyreoideahormon, ved røntgenundersøkelser og ev. ved beinbiopsi
  • Tidligere diagnostisk gullstandard
    • Kvantitativ histomorfometrisk analyse av ikke-avkalkede cristabiopsier har i mange år vært og er den diagnostiske gullstandard for påvisning av klinisk vitamin D-mangel
    • Typisk ses økt osteoidkant-tykkelse på grunn av hemmet mineralisering
  • Uttalt vitamin D-mangel
    • Forekommer helst ved malabsorpsjon og ensidig kost, ellers er tilstanden sjelden
  • Lett til moderat vitamin D-mangel
    • I nyere tid er forskerne blitt oppmerksomme på at lett vitamin D-mangel forekommer hyppig, spesielt blant eldre, blant sykehjemspasienter og hos pasienter med lårhalsbrudd2,3,4
    • Tilstanden kalles også vitamin D-svikt og medfører normokalsemisk sekundær hyperparatyreoidisme med økt beinomsetning, økt beintap, nedsatt beinstyrke og økt risiko for osteoporose med lavenergifrakturer2,5

Klinisk betydning av lett vitamin D-mangel

  • Vitamin D-svikt anses å være en risikotilstand for sekundær hyperparatyreoidisme, beinmineraltap og osteoporotiske frakturer1
  • Det er usikkert i hvilken grad en lett vitamin D-mangel påvirker andre funksjoner som immunmodulerende og antineoplastiske effekter6,7
  • Det er uavklart i hvilken grad slik mangel skal behandles
  • Et svensk materiale over eldre menn viser at at økt risiko for frakturer ses ved vitamin D-nivåer under 40 nmol/l8

Normalområde

  • Det er en glidende overgang fra normale til patologiske verdier - jfr. feilkilder
  • Obs årstidsvariasjoner
  • Referanseverdier St. Olavs Hospital, Trondheim:
s-25-OH-vitamin D Tolkning
Under 30 nmol/L Uttalt mangel
30 - 50 nmol/L Mangel
50 - 75 nmol/L Mulig mangel
75 - 150 nmol/L Ønsket konsentrasjon
Over 375 nmol/L Intoksikasjon

Følgende inndeling brukes i Danmark

  • Lett vitamin D-mangel (vitamin D-svikt)
    • Verdier på 25-50 nmol/L
  • Moderat vitamin D-mangel
    • Verdier på 12,5-25 nmol/L
  • Alvorlig vitamin D-mangel
    • Ved verdier lavere enn 12,5 nmol/L

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om vitamin D-mangel
  • Muslimske kvinner synes oftere å ha D-vitamin-mangel9

Testegenskaper

  • Målemetoden angis å ikke være standardisert tilstrekkelig10
  • Ulike metoder er tildels dårlig kalibrerte i forhold til hverandre1
  • Klinisk epidemiologi
    • Hvis grensen for en suboptimal vitamin D-status settes for høyt, kan det medføre unødvendig intervensjon (lav spesifisitet)
      • Dog har studier vist at selv forholdsvis høye verdier er forbundet med økt risiko for frakturer11, samt at supplement med 400-800 IE vitamin D reduserer risikoen for fall og frakturer12
    • Hvis grensen settes for lavt, kan det medføre sviktende behandling (lav sensitivitet)

Prøvetaking

  • 0,5 ml serum
  • Alternativt: EDTA eller heparinplasma

Feilkilder

  • Det er årstidsvariasjoner i P-25-OHD
    • I Danmark ses hos normale blodgivere en laveste referanseverdi på 10 nmol/l om vinteren (altså lavere enn verdien for alvorlig mangel) og på ca. 40 nmol/l om sommeren
    • I Norge er gjennomsnittlig konsentrasjon ca. 10 nmol/L høyere i perioden august-september sammenlignet med perioden oktober-januar
  • De normale referanseverdiene avhenger av klima, soleksponering, bekledning, kosthold, rutinemessig vitamintilskudd, alder og kroppsmasseindeks2,13
  • Dette kan medføre betydelige regionale forskjeller innenfor samme land14

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • P-25-OHD < 12 nmol/l
    • Alvorlig vitamin D-mangel
    • Det vil kunne foreligge kliniske symptomer, hemmet beinmineralisering og økt osteoidmengde (osteomalasi) eller manglende mineralisering av vekstsonene (rakitt)
  • P-25-OHD 12-25 nmol/l
    • Moderat vitamin D-mangel
    • Tilstanden er typisk ledsaget av lett osteomalasi med økt beinomsetning og/eller proksimal myopati
  • P-25-OHD 25-50 nmol/l
    • Lett vitamin D-mangel
    • Tilstanden er typisk asymptomatisk, men anses å medføre økt risiko for sekundær hyperparatyreoidisme, økt beinomsetning og økt beintap
    • Disse mekanismene kan over flere år medføre økt risiko for osteoporose med lavenergifrakturer11

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Ev. supplerende målinger av paratyreoideahormon, alkaliske fosfataser og kalsium

Kilder

Referanser

  1. Mosekilde L, Nielsen LR, Larsen ER, Moosgaard B, Heickendorff L. Vitamin D-mangel. Definition og prævalens i Danmark. Ugeskr Læger 2005; 167: 29-34. Ugeskrift
  2. Lips P. Vitamin D deficiency and secondary hyperparathyroidism in the elderly: consequences for bone loss and fractures and therapeutic implica- tions. Endocrine Reviews 2001; 22: 477-501. PubMed
  3. Chalmers J, Conacher WDH, Gardner DL et al. Osteomalacia a common dis-ease among elderly women. J Bone Joint Surg 1967; 49B: 403-23.
  4. Chalmers J, Barclay A, Davidson AM et al. Quantitative measurements of osteoid in health and disease. Clin Orthop 1969; 63: 196-209. PubMed
  5. Parfitt AM, Gallagher JC, Heaney RP et al. Vitamin D and bone health in the elderly. Am J Clin Nutr 1982; 36: 1014-31. PubMed
  6. Hayes CE, Nashold FE, Spach KM et al. The immunological functions of the vitamin D endocrine system. Cell Mol Biol (Noisy-le-grand) 2003; 49: 277-300.
  7. Rozen F, Yang XF, Huynh H et al. Antiproliferative action of vitamin D-related compounds and insulin-like growth factor-binding protein 5 accumulation. J Natl Cancer Inst 1997; 89: 652-6. PubMed
  8. Melhus H, Snellman G, Gedeborg R, et al. Plasma 25-hydroxyvitamin D levels and fracture risk in a community-based cohort of elderly men in Sweden. J Clin Endocrinol Metab 2010; 95: 2637-45. PubMed
  9. Jacobsen AT, Mosekilde L. D-vitamin-mangel hos etniske minoriteter. Ugeskr Læger 2005; 167: 33-4. Ugeskrift
  10. Lips P, Chapuy MC, Dawson-Hudges B et al. An international comparison of serum 25-hydroxyvitamin D measurements. Osteoporosis Int 1999; 9: 394-7. PubMed
  11. Center JR, Nguyen TV, Sambrook PN et al. Hormonal and biochemical parameters and osteoporotic fractures in elderly men. J Bone Min Res 2000; 15: 1405-11. PubMed
  12. Trivedi DP, Doll R, Khaw KT. Effect of four monthly oral vitamin D3 (cholecalciferol) supplementation on fractures and mortality in men and women living in the community: randomised double blind controlled trial. BMJ 2003; 326: 469-75. BMJ
  13. Brot C, Vestergaard P, Kolthoff N et al. Vitamin D status and its adequacy in healthy Danish perimenopausal women: relationships to dietary intake, sun exposure and serum parathyroid hormone. Br J Nutr 2001; 86(suppl 1): S97-103.
  14. Chapuy MC, Preziosi P, Maamer M et al. Prevalence of vitamin D insufficiency in a normal adult population. Osteoporosis Int 1997; 7: 439-43. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin og professor ved NOKLUS/Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
  • Sverre Sandberg, professor, leder av NOKLUS og avdelingsleder ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus

Datoer

  • Sist endret: 28.06.2010