Definisjon

  • Urat (urinsyre) er sluttproduktet fra metabolismen av purinene adenin og guanin som er byggesteiner i nukleotider, DNA, RNA, ATP og cAMP
  • Hvert døgn produseres omkring 5-6 mmol urinsyre. 3-4 mmol kommer fra nedbrytning av puriner, resten kommer fra maten
  • Mesteparten av produsert urat blir utskilt i urinen

Relasjon til sykdommer

  • Høy serumurat er årsak til urinsyregikt (podagra)
  • Hvis hyperurikemi skyldes økt produksjon, vil uratutskillelsen i urinen øke, og gi økt risiko for dannelse av uratsteiner i sur urin
  • Det er omdiskutert hvorvidt urinsyre er en selvstendig kardiovaskulær risikofaktor eller bare en markør for økt kardiovaskulær risiko1

Normalområde

  • Barn til og med 15 år: 120-320 µmol/l
  • Menn >18 år: 230-480 µmol/l
  • Kvinner 18-49 år: 155-350 µmol/l
  • Kvinner >50 år: 155-400 µmol/l

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om urinsyregikt
  • Kontroll ved cytostatikabehandling

Prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning

Feilkilder

  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 23%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 23% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Artritis urica (podagra)
  • Metabolsk syndrom (overvekt, hypertriglyseridemi, redusert glukosetoleranse)
  • Preeklampsi
  • Andre årsaker:
    • Psoriasis, maligne blodsykdommer
    • Alvorlig nyresvikt
    • Legemidler (tiazider, salisylat)
    • Idiopatisk, glukose-6-fosfat-mangel, Lesch-Nyhans sykdom

Lave verdier

  • Sjelden av klinisk betydning
  • Allopurinolbehandling (hemmer xantinoksidase)
  • Xantinuri (mangel på xantinoksidase)
  • Alvorlig leverskade
  • Fanconi-syndrom, Wilson syndrom
  • Ulcerøs kolitt

Kilder

Referanser

  1. Høieggen A, Os I, Kjeldsen SE. Urinsyre - verre enn vi trodde?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1330-2. Tidsskriftet
  • Bishop M L, Duben-Engelkirk J L, Fody E P: Clinical Chemistry Principles, Procedures, Correlations. Philadelphia, Lippincott, 1996
  • Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997
  • Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi.Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 23.10.2006