Definisjon

  • Troponinkomplekset regulerer interaksjonene mellom aktin og myosin og er dermed sentrale i reguleringen av muskelkontraksjon
  • Noen av troponinene (hjertespesifikk Troponin T og I) har meget høy spesifisitet, og enhver økning skyldes i praksis myokardskade
  • Hjertespesifikk troponin T forkortes cTnT og hjertespisifikk troponin I cTnI
  • Sammen med myoglobinbestemmelse vil seriemåling av cTnT- (ev. cTnI) konsentrasjonen utgjøre en ny "infarktstatus" i sykehus
  • Troponinkonsentrasjonen stiger allerede fra ca. 3 timer etter celleskade, når maksimum etter ca. 1 døgn og normaliseres etter ca. 7 døgn

Troponin T

  • Troponin T er et lite protein som binder troponinkomplekset til tropomyosin i tverrstripete muskelceller
  • TnT finnes som tre isoformer, to i skjelettmuskulatur og en i hjertemuskelceller
  • I myokard finnes isoformen hjertespesifikk troponin T  (cTnT) i svært høy konsentrasjon med stor gradient mellom muskelcelle og plasma
  • Målemetoden er godt standardisert

Troponin I

  • Synes i klinisk bruk å være likeverdig med troponin T, men målemetoden er dårligere standardisert enn for Troponin T. De fleste sykehus bruker av den grunn troponin T1

Normalområde

  • Menn og kvinner: < 0,04 µg/l
    • Normalområdet er metodeavhengig og må sjekkes med lokalt laboratorium
    • Det tilrås å bruke troponinverdier over 99-percentilen for normalbefolkningen som grense for akutt hjerteinfarkt, dvs. > 0,04 µg/l

Aktuelle indikasjoner

  • Diagnostikk av hjerteinfarkt2
    • Serieprøver tidlig i forløpet gir mulighet for tidlig diagnose av hjerteinfarkt
    • Gir sikrere sendiagnoser enn andre prøver
    • Er mer hjertespesifikk enn CK-MB, egner seg ved samtidig muskelskade
    • Er egnet ved mistanke om infarkt per- eller postoperativt
    • Kan brukes til å bedømme graden av reperfusjon ved trombolytisk behandling (stiger raskere)
    • Har høy prediktiv verdi for mortalitet og hyppighet av reinfarkt

Testegenskaper

  • Begge troponinene regnes med sjeldne unntak å være absolutt hjertespesifikke
  • Sensitivitet tidlig i infarktforløpet
    • Er på nivå med CK-MB, dvs. 50-75% etter 4-6 timer og 99% etter 10 timer 1,3
    • Tidligdiagnose av hjerteinfarkt med høy grad av sikkerhet er mulig dersom diagnosen baseres på undersøkelser gjort på to eller flere prøver tatt de første timene 4,5
    • Den samme egenskapen gjør at troponiner er velegnet til å bedømme graden av reperfusjon etter trombolytisk behandling
  • Sensitivitet og spesifisitet 12-48 timer etter symptomdebut
    • Sensitiviteten for akutt hjerteinfarkt er nær 100% og spesifisiteten på ca. 90%
    • Troponiner kan være forhøyet også ved en rekke andre kardiale og ikke-kardiale tilstander hvor hjertemuskulatur påvirkes6
  • Etter vellykket resuscitering kan troponinene bidra til å avklare om stansen skyldes et akutt infarkt eller en primær rytmeforstyrrelse 7
    • Troponinene påvirkes ikke av skjelettmuskelskade
  • cTnT kan holde seg økt i lengre tid (opp til 20 døgn) enn både CK-MB og laktat dehydrogenase (LD), og har langt bedre spesifisitet enn LD
    • Troponinene er ikke så godt egnet til diagnostikk av små reinfarkter som oppstår de første dagene etter det første infarktet, da konsentrasjonen av troponinene normaliserees for sent 3
      • I slike tilfeller er det bedre å bryke myoglobin og CK-MB

Prøvetaking

  • 0,5 mL serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Unngå langvarig stase
  • Kan oppbevares i inntil 24 timer ved 4° C og inntil 3 måneder ved -20° C

Feilkilder

  • Nyresvikt med kardiomyopati kan gi forhøyede verdier8
  • Troponin kan også være forhøyet etter skader, kirurgi, hjertesvikt, myokarditt, arytmier

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • cTnT (hjertespesifikk troponin T) lik eller større enn 0,04 µg/L brukes som grense for infarkt
  • Ved akutt hjerteinfarkt ses økning hos halvparten av pasientene etter 3 timer, hos nesten alle etter 12 timer, og normalisering 7-24 døgn etter smertedebut
  • Utifra mønsteret på konsentrasjonskurven til cTnT kan forhold rundt reperfusjonen bedømmes, f.eks. ved trombolytisk behandling
    • Reperfusjon før 5,5 timer gir toppverdi 10-20 timer etter smertedebut, mens senere eller manglende reperfusjon gir en mer jevnt stigende kurve som når toppverdi etter 4 døgn
  • cTnT og cTnI øker også etter operasjoner på myokard eller ved myokarditter

Kilder

Referanser

  1. Daae LNW, Andreassen T, Mehus LL, von der Lippe A, Ørjavik O. Måling av troponin I-nivå ved mistanke om hjerteinfarkt. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 3887-9. PubMed
  2. Thygesen K, Alpert JS, White HD on behalf of the joint ESC/ACCF/AHA/WHF task force for the redefinition of myocardial infarction. Universal definition of myocardial infarction. Eur Heart J 2007; 28: 2528-38. EHJ
  3. Strømme JH, Rolstad OJ, Mangschau A. Troponiner og andre biokjemiske hjertemarkører - tid for et skifte. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1863-9. Tidsskriftet
  4. de Winter RJ, Koster RW, Sturk A, Sanders GT. Value of myoglobin, troponin T, and CK-Mbmass in ruling out an acute myocardial infarction in the emergency room. Circulation 1995; 92: 4301-7. Circulation
  5. Hamm CW, Goldmann BU, Heeschen G, Kreymann G, Berger J, Meinertz T. Emergency room triage of patients with acute chest pain by means of rapid testing for cardiac troponin T or troponin I. N Engl J Med 1997; 337: 1648-53. NEJM
  6. Ammann P, Pfisterer M, Fehr T, Rickli H. Raised cardiac troponins. BMJ 2004; 328: 1028-9. BMJ
  7. Müllner M, Oschatz E, Sterz F, Pirich C, Exner M, Schörkhuber W et al. The influence of chest compressions and external defibrillation on the release of creatine kinase-MB and cardiac troponin T in patients resuscitated from out-of-hospital cardiac arrest. Resuscitation 1998; 38: 99-105. PubMed
  8. Khedri Jensen J, Mickley H. Troponinforhøjelse - differentialdiagnostiske overvejelser samt prognostisk betydning. Ugeskr Læger 2003; 165: 1541-5. Ugeskrift
  • Bishop M L, Duben-Engelkirk J L, Fody E P: Clinical Chemistry Principles, Procedures, Correlations. Philadelphia, Lippincott, 1996
  • Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997
  • Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi.Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 19.08.2010