Definisjon

  • Trombocytter er blodets minste formete bestanddeler. De er kjerneløse cytoplasmafragmenter fra megakaryocytter i beinmarg
  • De overlever i sirkulasjonen i ca 9-10 døgn
  • Hovedfunksjon er å stanse blødninger
  • Ved karskade bindes adhesjonsmolekyler (blant annet fibrinogen) på trombocyttene og medvirker til pluggdannelse
  • Trombocyttene har også betydning for igangsetting av koagulasjonen gjennom de K-vitaminavhengige koagulasjonsfaktorene
  • Ved trombocyttmangel eller defekter i trombocyttene ses punktformige blødninger i huden (petekkier) og mer utbredte flateformige blødninger (ekkymoser)

Normalområde

  • Menn og kvinner: 125-360 x 10 9 /l

Aktuelle indikasjoner

  • Blødningstilstander
  • Myeloproliferative tilstander
  • Mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon
  • Kontroll ved cytostatikabehandling

Prøvetaking

  • Analyse av EDTA-blod
  • Unngå langvarig stase

Feilkilder

  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 24%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 24% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

Trombocytopeni kan skyldes

  • Produksjonssvikt
    • Toksisk beinmargsdepresjon
    • Akutt leukemi og myelomatose
    • Cytostatikabehandling
  • Økt omsetning av trombocytter
    • Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP)
    • Systemisk lupus erythematosus
    • Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)
    • Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
  • Endret fordeling av trombocyttene
    • Splenomegali.
  • Så lenge verdiene er over 50 x 10 9 /L er det ingen fare for blødning.

Trombocytose

  • Verdier i området 400-1000 x 10 9 /l
  • Etter traumer
  • Splenektomi
  • Jernmangel
  • Kronisk inflammasjon

Trombocytemi

  • Verdier i området 1000-1500 x 10 9 /l
  • Primær polycytemi
  • Kronisk myelogen leukemi
  • Essensiell trombocytemi

Kilder

Referanser

  • Bishop M L, Duben-Engelkirk J L, Fody E P: Clinical Chemistry Principles, Procedures, Correlations. Philadelphia, Lippincott, 1996
  • Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997
  • Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi.Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 23.10.2006