Definisjon

  • Forkortelse for protrombintid (PT) oppgitt i enheten INR (internasjonal normalisert ratio)
  • Det finnes ulike metoder
    • Plasmametoder anvendes i sykehuslaboratoriene
    • Fullblodsmetoder anvendes mest i primærhelsetjenesten

Koagulasjonstid

  • Brukes til å måle effekten av vitamin-K antagonisten warfarin på de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene II (protrombin), VII og X
    • Man måler ikke effekten av hver av komponentene, men summen av dem
    • Det måles antall sekunder fra et koagulasjonsutløsende reagens tilsettes en prøve og til koagulasjonen inntreffer
  • Ufølsom for heparin
    • De mest utbredte målemetodene er ikke følsom for heparin
  • Standardisering
    • Bruk av INR-enheter innebærer at måling av antikoagulasjonseffekt standardiseres
      • INR er forholdet mellom pasientprøvens koagulasjonstid og et normalplasmas koagulasjonstid, men korrigert for "styrken" av det reagenset (tromboplastin) som brukes til å starte koagulasjonen
    • INR-verdien vil derfor alltid være uttrykk for samme behandlingsintensitet, uansett målemetode, slik at målinger foretatt i ulike land/ved ulike laboratorier kan sammenlignes
      • For å oppnå pålitelige svar er det av stor betydning at målemetoder og apparater kvalitetskontrolleres (eks. NOKLUS)

Leverfunksjon

  • PT-INR brukes også til å bedømme leverens produksjon av vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer
    • Vurderingen av INR-verdien er imidlertid annerledes i denne sammenheng, og avvik bør diskuteres med laboratoriet eller medisinsk avdeling

Normalområde

  • Uten warfarin: 1,0
  • Ved venøse indikasjoner
    • Dyp ventrombose, lungeemboli litt ut i forløpet, artrieflimmer, dilatert kardiomyopati og hjerteaneurisme
    • INR-verdien holdes mellom 2,0 og 3,0
  • Ved arterielle indikasjoner
    • Mekanisk klaffeprotese, mitralstenose, venstre ventrikkeltrombe, profylakse etter hjerteinfarkt
    • INR-verdien holdes mellom 2,5-3,5
    • Hvis det også gis acetylsalisylsyre, bør INR holdes mellom 2,0 og 3,0

Aktuelle indikasjoner

  • Kontroll av antikoagulasjonsbehandling med warfarin
  • Måling av leverfunksjon
  • Utredning av blødningstilstander

Prøvetaking

  • Analyse av sitratplasma eller sitratblod
  • Prøve fra pasienter på warfarinbehandling kan oppbevares inntil 48 timer på plastrør og inntil 24 timer på glassrør
  • Prøven må ikke fryses

Analyseutstyr

  • Sykehuslaboratoriene ble i 1999 anbefalt å standardisere analysen med kalibratorer fra Extern kvalitetssäkring inom laboratoriemedicin i Sverige (EQUALIS)1,2,3
  • Alle metoder som brukes i primærhelsetjenesten, bør være evaluert av en leverandøruavhengig instans, for eksempel Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten4
  • Les mer i denne artikkelen5

Feilkilder

  • Feil ved håndtering av prøven
  • Frysing under transport

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Ved dosering av warfarin:
    • Uendret dose dersom pasienten har INR-verdi i terapeutisk område
    • Ved INR-verdier utenfor dette området, er det vanligvis tilstrekkelig å justere warfarindosen med 5-10% av ukedosen
      • En studie konkluderer med at man oppnår mest stabil blodfortynning når doseendring bare foretas dersom INR er 1,7 eller lavere, eller 3,3 eller høyere når målområdet er 2,0-3,06 (II)
    • Ved større endringer i INR-verdi må årsaken avklares; manglende compliance, interkurrent sykdom, medikamenter, omlegging av kosthold
  • INR-verdien vil vanligvis stige under sydenopphold, og det er derfor vanlig å redusere ukedosen med 5-10% under slike opphold
  • INR-verdien bør være mellom 1,6 - 2,0 ved tanntrekkinger og andre mindre operasjoner (inklusive skopier). Det er nesten alltid tilstrekkelig å seponere warfarin dagen før inngrepet. På kveldstid samme dag som inngrepet er foretatt, tas dobbel dose, deretter vanlig dose og kontrollmåling etter 1-2 uker
  • Ved i.m. injeksjoner bør INR ikke være høyere enn 2,5
  • Høye verdier ses ved sviktende leverfunksjon, eller ved vitamin K-mangel