Definisjon

  • Magnesium finnes i kroppen bare som toverdig kation
  • 50 % av kroppens magnesium finnes i skjelettet. Av de øvrige 50 % er ca. 98 % lokalisert  intracellulært. Det  ekstracellulære magnesium utgjør bare ca. 1 % av total mengde
    • Ekstracellulært er ca. 35 % proteinbundet og ca. 65 % finnes som frie kationer
  • Et voksent menneske har cirka 25 g, eller 1 mol magnesium i kroppen
    • Daglig inntak varierer mellom mennesker. Ca. 1/3 av inntatt magnesium absorberes, men absorbsjonen øker når inntaket avtar
    • I plasma er ca. 30 % av magnesium bundet til albumin
    • Magnesium utskilles i urinen ved glomerulær filtrasjon og delvis tubulær reabsorbsjon. Utskillelse avtar og blir svært lav ved magnesium-mangel
  • Magnesium har flere funksjoner i kroppen
    • Det er en viktig kofaktor for mange enzymer
    • Stoffet er også nødvendig for normal proteinsyntese
    • Magnesium påvirker nevromuskulær impulsledning på samme måte som calcium

Normalområde

  • Begge kjønn: 0,71 - 0,94 mmol/L

Aktuelle indikasjoner

  • Utredning ved
    • Tetani eller krampetilstander
    • Arytmier
  • Ved mistanke om økt tap eller nedsatt tilførsel av magnesium
    • Underernæring
    • Langvarig diarè eller annet væsketap fra tarmkanalen, for eksempel etter tynntarmsreseksjoner
    • Langvarig parenteral ernæring
    • Alkoholisme
    • Utredning ved hypokalsemi eller hypokalemi
  • Ved mistanke om magnesium overskudd
    • Akutt eller kronisk nyresvikt
  • Overvåking av kritisk syke

Prøvetaking

  • Serum i vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
  • Unngå langvarigstase og hemolyse

Feilkilder

  • Venestase eller hemolyse
  • Forstyrrelser av syre-base balanse
    • Acidose gir økning av magnesium, alkalose gir reduksjon av konsentrasjonen

Vurdering av unormalt prøvesvar

Lave verdier

  • Finnes ved underernæring eller alvorlig malabsorbsjon
  • Alkoholisme
    • Lave verdier kan være følge både av underernæring og av øket utskillelse
  • Bruk av diuretika, spesielt loop-diuretika
  • Hyperaldosteronisme
  • Hypoparatyreoidisme
  • Langvarig diarè eller annet væsketap fra tarmen

Høye verdier

  • Hyppigst ved nyresvikt
  • Andre sjeldnere årsaker
    • Hypotyreose
    • Addisons sykdom
    • Litiumbehandling
    • Milk-alkali syndromet
    • Hyperparatyreoidisme

Kilder

Referanser

  • Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997
  • Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi.Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 15.07.2005