Kjerneopplysninger

Sentralt kildeverk

  • En leder i Tidsskrift for Den norske lægeforening har vært en viktig kilde for oppdatering av dette dokumentet1

Om kortisol

  • Kortisol er det viktigste glukokortikoid hormon hos mennesket. Det dannes i binyrebarken og syntesen stimuleres av ACTH
  • Sekresjonen følger ACTHs døgnvariasjon og er derfor høyest på morgenen og lavest omkring midnatt
    • Bemerk at endringer i døgnrytmen også medfører endringer i utskillelsen av kortisol2
  • Øker ved stress og er viktig for kroppens stressmestring
  • Kortisol har mange effekter:
    • øker proteinkatabolismen
    • øker blodglukose
    • reduserer proteinsyntesen i perifere vev
  • I høye doser gir kortisol
    • endret fettfordeling
    • anti-inflammatorisk effekt
    • immunsuppressiv og allergidempende effekt

Fritt kortisol

  • Kortisol sirkulerer i blodet bundet til kortisolbindende globulin (CBG) (ca. 60%) og albumin (ca. 30%), mens 5-10% sirkulerer ubundet1
  • Fritt kortisol er biologisk aktivt
    • De frie hormonmolekylene diffunderer fra blodbanen til vevsvæsken, binder seg til reseptorene i målcellene og utløser den biologiske responsen i cellene
    • Det er følgelig den frie kortisolfraksjonen i blodet som er biologisk aktiv og som er det beste målet på kortisolproduksjonen
  • CBG varierer
    • CBG-konsentrasjonen kan variere hos samme individ
    • Under graviditet og ved østrogenbehandling øker konsentrasjonen 2-3 ganger, mens den kan være betydelig redusert ved leversykdom, nyresykdom og alvorlige katabole tilstander3
    • CBG-konsentrasjonen går også ned ved bruk av androgener og anabole steroider i suprafysiologiske doser
  • Måling av fritt kortisol er det mest presise målet på produksjonen av kortisol
    • Endringer i CBG-konsentrasjonen fører til tilsvarende endringer i den totale kortisolkonsentrasjonen, mens konsentrasjonen av fritt kortisol påvirkes lite. Det skyldes at det er konsentrasjonen av fritt kortisol som har negativ tilbakekoblingseffekt på de adrenokortikotropin (ACTH)-produserende cellene i hypofysen og som regulerer ACTH-sekresjonen

Målemetoder

  • I serum
    • Det eksisterer ikke pålitelige metoder for å bestemme fritt kortisol, så indirekte metoder brukes
  • I urin
    • Måling av kortisol i urinen er et mye brukt mål på konsentrasjonen av fritt kortisol i blodet
    • På grunn av døgnvariasjonen i kortisolsekresjonen må bestemmelsen skje i døgnurin
    • Ukorrekt samling av døgnurin er en stor preanalytisk feilkilde. I tillegg kan redusert nyrefunksjon også påvirke resultatet
  • I spytt
    • Kortisol overføres fra blodet til spytt ved diffusjon gjennom de acinære cellene i spyttkjertlene. Ved endringer i den frie konsentrasjonen i blodet er konsentrasjonen i spytt i likevekt innen fem minutter
    • Konsentrasjonen i spytt utgjør omtrent to tredeler av den frie konsentrasjonen i serum. Den er uavhengig av spyttstrømmen og av forholdet mellom mucus og serøs væske i spyttet
    • I spytt finnes kortisol hovedsakelig i fri form (85%); resten er bundet til kortisolbindende globulin, som i spytt finnes i en konsentrasjon på omtrent 1/1.000 av konsentrasjonen i blodet
    • Måling av kortisol i spytt ved midnattstid er i dag den sikreste og enkleste metoden for estimering av konsentrasjonen av fritt kortisol i blodet4,5

Normalområde

Serum-kortisol

  • Menn og kvinner:
    • Morgenverdi kl. 0800: 250-750 nmol/l
    • Kveldsverdi kl. 2000: < 280 nmol/l
  • Noe variasjon mellom laboratorier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder

Døgnurin-kortisol, fritt

  • Kvinner og menn:
    • 1–2 mndr.: 15–50 nmol/døgn
    • 3 år: 20–100 nmol/døgn
    • 6 år: 30–150 nmol/døgn
    • Voksne: 100–450 nmol/døgn
  • Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder
  • Graviditet og østrogenbehandling øker utskillelsen

Spytt-kortisol, fritt

  • I en studie fra 2002 ble det vist at en konsentrasjon i spytt over 15,2 nmol/l identifiserte 93% av pasientene med Cushings syndrom med en spesifisitet på 100%6

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om hyper- eller hypofunksjon av binyrebarken
  • Kortisol i spytt kan anvendes til å tilpasse dosering av kortison ved binyrebarksvikt

Prøvetaking

Forberedelse

  • Prøvene tas til faste tidspunkt, vanligvis kl. 0800 og kl. 2000
  • Sterk fysisk aktivitet skal unngås dagen før og fram til prøvetaking

Prosedyre ved prøvetaking

  • Analyse gjøres av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning

Spyttprøve

  • Prøvetakingen kan uten problemer gjøres av pasienten selv. Det gjør det enkelt å ta prøver på sen kveldstid (kl 22-24), som er et gunstig prøvetidspunkt for påvisning av Cushings syndrom5
  • Spyttprøver er også en egnet prøvetaking hos barn, fordi det reduserer stressnivået i forbindelse med prøvetakingen
  • Ulike metoder for analyse av kortisol kan gi ulike referanseverdier

Retningslinjer for prøvetaking av spytt for analyse av kortisol

  • Generelle forutsetninger
    • Ikke innta mat eller drikke siste halvtime før prøvetaking
    • Ikke utfør tannstell siste halvtime før prøvetaking
    • Ikke ta prøven etter sterk fysisk aktivitet
    • Ikke ta prøven under infeksjonssykdom
  • Screening for Cushings syndrom
    • Prøven tas etter sengetid, gjerne ved midnatt (bruk vekkerklokke)
    • Prøven kan oppbevares på nattbordet til neste morgen
    • Ta prøve minst to døgn, laveste verdi tolkes som representativ
  • Praktisk prøvetaking (Salivette)
    • Bomullstampongen tygges eller suges til tampongen er gjennomvåt (minst ett minutt) og plasseres tilbake i røret
    • Prøven kan oppbevares i kjøleskap inntil tre døgn
    • Prøven kan sendes med vanlig post til laboratoriet
  • Pasientinformasjon

Feilkilder

  • Det eksisterer i dag ingen pålitelige metoder for å bestemme fritt kortisol i serum. I stedet brukes ulike indirekte metoder for å estimere konsentrasjonen av fritt kortisol1. Spyttprøve anbefales
  • Endringer i pasientens døgnrytme

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Manglende døgnvariasjon er et tidlig tegn på overproduksjon
  • Hyperplasi av binyrebark eller binyrebarkadenom (Cushings syndrom)
  • Hypofyse-adenom med overproduksjon av ACTH (Cushings sykdom)
  • Ektopisk ACTH-produksjon (bl.a. småcellet lungecancer)

Lave verdier

  • Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom)
  • Adrenogenitalt syndrom
  • Hypofysesvikt
  • Glukokortikoid medikasjon

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistoppgave, jfr. Cushings syndrom og binyrebarksvikt

Pasientinformasjon

  • Retningslinjer for prøvetaking av spytt for analyse av kortisol

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 29.03.2007