GT

Definisjon

  • GT er forkortelse for gamma-glutamyltransferase
  • GT er et enzym som katalyserer hydrolyse av peptider
  • GT er membranbundet, finnes i galleganger, men også i nyrer, prostata og testikler
  • Mesteparten av GT-aktiviteten i plasma kommer fra leveren
  • Antiepileptika, barbiturater og alkohol medfører økt GT-aktivitet

Referanseområde

  • Menn
    • < 40 år: 10–80 U/L
    • > 40 år: 15-115 U/L
  • Kvinner
    • < 40 år: 10–45 U/L
    • > 40 år: 10-75 U/L

Aktuelle indikasjoner

  • Påvisning av kolestase, ev. sammen med ALP
  • Vurdering av medikamentell leverskade
  • Mistanke om alkoholisk leverskade
  • Kontroll av alkoholskader

Prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning
  • Unngå langvarig stase

Feilkilder

  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 21%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 21% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

Verdier > 400 opptil mange tusen

  • Er forenlig med
    • kolestase, intra- eller ekstrahepatisk
    • kolangitt
    • kolecystitt
    • akutt og kronisk pankreatitt
    • pankreaskreft

Verdier 100-400 U/L

  • Kan tyde på
    • infeksiøs hepatitt
    • kirrhose
    • levermetastaser
    • diabetes med fettlever
    • alkohol- og legemiddelforgiftninger
    • enzyminduksjon av medikament eller alkohol
    • hjertesvikt med leverstuvning

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Dersom et alkoholmisbruk avsluttes, vil GT-nivået falle til ca halvparten i løpet av 2 uker
  • Vurderes sammen med ALP
    • Både ALP og GT stiger moderat ved leversykdom og kraftig ved gallegangsskade eller gallestuvning

Kilder

Referanser

  • Bishop M L, Duben-Engelkirk J L, Fody E P: Clinical Chemistry Principles, Procedures, Correlations. Philadelphia, Lippincott, 1996
  • Ganrot P O, Grubb A, Stenflo J: Laurells Klinisk Kemi i Praktisk Medicin. Lund, Studentlitteratur, 1997
  • Stakkestad J A, Åsberg A: Brukerhåndbok i Klinisk Kjemi.Haugesund, Akademisk Fagbokforlag AS, 1996

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 23.10.2006