Definisjon
- Monosakkarid, blodsukker, som er en meget viktig energikilde, spesielt for hjernen
- Glukose i maten finnes dels i fri form, dels i form av polysakkarider
- Det er bare den frie formen som måles
- Konsentrasjonen av glukose i plasma blir regulert av hormoner, viktigst er
- insulin som senker glukosenivået
- glukagon som øker glukosenivået
- Adrenalin, glukokortikoider, veksthormon og tyroksin øker også glukosenivået
Aktuelle indikasjoner
- Diagnostikk av diabetes mellitus
- Kontroll ved diabetes mellitus
- Ved mistanke om hypo- eller hyperglykemi
Referanseområder
- Samme verdier for kvinner og menn. Anbefales målt i kapillært fullblod, som diabetes-pasienter øves opp til å gjøre selv
- Ved lave verdier er det minimale forskjeller mellom kapillær prøve og serum/plasma - mange apparater omregner til plasmaverdi
- Ved diagnostikk anbefales venøst plasma som sendes til syehuslaboratorium
- Kvinner og menn, fastende1:
- Ved glukose < 6 mmol/L liten sannsynlighet for diabetes
- Venøst serum: 4,0 – 6,0 mmol/L er vanlig referanseområde, men dette varierer litt mellom ulike laboratorier
Diagnostiske kriterier
WHO 1999 2,3,4,5
- Diagnostiske grenser for diabetes ved måling av fastende glukose og peroral glukosetoleransetest
- Ved symptomer er én verdi (fasteverdi) over de diagnostiske grensene tilstrekkelig for å stille diagnosen - dvs. peroral glukosebelastning er unødvendig
- Hos symptomfrie, eller hvor det ikke er klinisk mistanke om diabetes, kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grensene for å stille diagnosen
- Ved diagnostikk anbefales innsending av venøst plasma!
- HbA1c anbefales ikke som screeningmetode, men studier tyder på at dette kan bli aktuelt i nærmeste framtid
|
Diagnostikk |
Venøst plasma/serum | Kapillær prøve(plasma) | |
| Diabetes mellitus | |||
| Fastende P-glukose | >= 7,0 mmol/L | >= 7,0 mmol/L | |
| Og/eller verdi 2 timer etter inntak av 75 g glukose | >= 11,1 mmol/L | >= 12,2 mmol/L | |
| Og/eller tilfeldig P-glukose i kombinasjon med symptomer | >= 11,1 mmol/L | >= 12,2 mmol/L | |
| Nedsatt glukosetoleranse | |||
| Fastende P-glukose | < 7,0 mmol/L | < 7,0 mmol/L | |
| Og verdi 2 timer etter inntak av 75 g glukose | >= 7,8 og <11,1 mmol/L | >= 8,9 og < 12,2 mmol/L | |
- Alle nye glukosemåleapparat oppgir nå glukoseverdiene i plasma uavhengig av om man tilsynelatende måler i kapillært fullblod. Referansegrensene for kapillært fullblod er derfor ikke tatt med
| Vurdering av ikke-fastende plasma glukoseverdier | ||
| Venøst | Kapillær prøve | Vurdering |
| < 5,5 mmol/L | < 5,5 mmol/L | Diabetes lite sannsynlig |
| 5,5 - 11,0 mmol/L | 5,5 - 12,1 mmol/L | Mulig diabetesa |
| >= 11,1 mmol/L | >= 12,2 mmol/L | Sannsynlig diabetesb |
- aDiabetes kan foreligge. Gå videre med fastende prøve eller glukose toleransetest avhengig av klinisk mistanke om diabetes
-
b Diagnosen kan stilles dersom det foreligger symptomer på diabetes. Hvis ikke, ta ny fastende prøve eller peroral glukose toleransetest
- Dersom P-glukose er >= 7 mmol/L, kan diagnosen stilles
- Dersom fastende P-glukose er < 7 mmol/L bør det utføres en peroral glukose toleransetest
Prøvetaking
- Normalverdier forutsetter faste i 8 timer
- Kapillærblod eller veneblod (0,050 ml) som straks felles i 1,00 ml 0,33 mol/l perklorsyre (standardløsning)
- Plasma: Fluoridheparinplasma
- Serum: Vakuumrør uten tilsetning, ev. med gel
- Serum/ plasma må skilles fra blodlegemene senest 2 timer etter prøvetaking
Feilkilder
- Kritisk differanse
- Oppgis til 16%
- Det vil si at avvik lik eller større enn 16% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet er reell
Vurdering av unormalt prøvesvar
Hyperglykemi
- Diabetes mellitus type 1 eller 2
- Diagnosen diabetes mellitus settes ved fastende glukose i kapillært blod eller venøst plasma >= 7,0 mmol/l i to prøver fra to forskjellige dager - ved klare symptomer holder det med én prøve
- Langt sjeldnere er forklaringen overskudd av diabetogent virkende hormoner som glukagon, adrenalin, kortisol
- Avansert muskeldystrofi gir høye verdier
- Forbigående ved alvorlige akutte tilstander hvor adrenalin og kortisol øker, for eksempel akutt hjerteinfarkt
Hypoglykemi
- Kan skyldes overskudd av insulin etter for høy insulindose, eller langt sjeldnere et insulinom
- Overdosering av perorale antidiabetika
- Hypofysesvikt eller svikt av binyrebark
- Feilernæring i kombinasjon med alkoholtilførsel
- Ved langvarig hardt fysisk arbeid kombinert med manglende inntak av glukose
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Først og fremst gjennom god oppfølging og kontroll av diabetes mellitus
