CRP

Definisjon

  • Konsentrasjonen av C-reaktivt protein målt i miligram per liter (mg/L)
  • CRP er en såkalt aktuttfasereaktant, dvs. en biokemisk analyse som endrer verdi i forbindelse med inflammatoriske reaksjoner
  • Det finnes flere tilsvarende analyser
    • Noen analyser benyttes nettop for å påvise og monitorere inflammasjoner, for eksempel CRP, SR, leukocytter og procalcitonin
    • For andre analyser kan deres egeneskap som akuttfasereaktanter være forstyrrende for tolkningen av resultatet, for eksempel albumin, ferritin og transferrin
  • CRP syntetiseres av leverceller. Produksjonen aktiveres raskt og kraftigav interleukiner og vevsnekrosefaktorer
  • Proteinet binder seg til mikroorganismer, aktiverer nøytrofile granulocytter og andre makrofager, fører til proliferasjon av lymfocytter og aktivering av komplementsystemet
  • Plasmakontrensasjonen er til vanlig svært lav (under 1mg/L) og stiger ved tilstander med alle typer inflammatoriske reaksjoner
  • Mange studier har vist at variasjoner i plasmakonsentrasjonen i lave områder, for eksempel mellom 0,5 og 5 mg/L er assosiert med variasjoner i risiko for utvikling av aterosklerotisk betinget hjertesykdom og kreft
    • Dette kan være uttrykk for at utviklingen av tilstandene forutgås eller ledsages av lette grader av kronisk inflammasjon
    • Det samme er sannsynligvis årsaken til at adipositas er assosiert med høyere nviåer av CRP
    • Kvantitering av CRP i lavere områder krever bruk av spesielle målemetoder (høysensitiv CRP, hsCRP)
    • Denne bruk av CRP målinger omtales ikke i denne artikkel

Normalområde

  • Det er forskjell i angitte verdier fra laboratorium til laboratorium avhengig av målemetode
  • De fleste norske laboratorier benytter følgende terskelverdier uavhengig av kjønn og alder:
    • under 5 mg/L, eller
    • under 8mg/L, eller
    • under 10mg/L
  • CRP-nivået er stabilt hos gravide, men ligger på et litt høyere nivå enn hos ikke-gravide, stiger under fødselen og kraftig i dagene etter fødselen1

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om akutt inflammatorisk tilstand, inkludert infeksjonssykdommer av alle typer og spesielt bakterielle infeksjoner
  • Mistanke om kronisk infeksjon eller inflammatorisk sykdom
    • Se og senkningsreaksjon (SR) som alternativ eller supplement
  • Monitorering eller kontroll av pasienter nevnt over
  • Monitorering av pasienter etter større operasjoner, under immunosuppresiv behandling eller andre tilstander med økt risiko for infeksjoner
  • Som supplement ved rekvisisjon av andre analyser med akuttfasereaktanter dersom resultatene kan være vanskelig å tolke, for eksempel albumin, ferritin og transferrin

Testegenskaper

  • Finnes som hurtigtest, både semikvantitativ og kvantitativ, til bruk utenfor sykehus

Prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning eller rør med EDTA/heparin
  • Kan også utføres med kapillærblod ved bruk av pasientnært utstyr
  • Unngå langvarig stase

Vurdering av unormalt prøvesvar

Generelt

  • En normal CRP har en høy negativ prediktiv verdi når det gjelder inflammatoriske tilstander
    • det er viktige unntak, som for eksempel ved systemisk lupus erytematosus og arteritis temporalis
    • en forhøyet verdi, særlig en lett forhøyet verdi, er et uspesifikt funn

Typiske funn ved forskjellige sykdommer og tilstander2

Bakterielle infeksjoner

  • Artritt, meningitt og pneumoni: 80 til over 200mg/L
    • tuberkuløse infeksjoner medfører typisk noe lavere verdier
  • Pyelonefritt: 60 til over 200mg/L
  • Tonsillitt: 30 til 60mg/L
  • Otitis media, bronkitt og faryngitt: 10 til 40mg/L
  • Ukomplisert genital gonoré gir ikke forhøyede verdier

Virusinfeksjoner

  • Pneumoni, meningittog influensa: 10 til 20 mg/L
  • Virusinfeksjoner i øvre luftveier inkludert forkjølelse: 10 til 15mg/L

Infeksjoner med sopp eller parasitter

  • Gir lett til moderat forhøyede verdier

Ikke-infeksiøse, inflammatoriske sykdommer

  • Revmatoid artritt: 30 til 200mg/L
    • siden CRP er forhøyet bare hos 70-80% av pasienter med aktiv sykdom, kan denne analysen ikke brukes som aktivitesmarkør alene. Må suppleres med SR
  • Systemisk lupus erytematosus (SLE) og arteritis temporalis/ polymyalgia rheumatica: 10 til 30mg/L
    • legg merke til at dette ikke er spesielt høye verdier, og særlig ved sistnevnte tilstand er derimot SR alltid forhøyet
  • Morbus Crohn gir forhøyede verdier, sjelden forhøyede verdier ved ulcerøs kolitt

Andre tilstander

  • Etter større traumer og større kirurgiske inngrep: 30 til 300mg/L
    • CRP når typisk et maksimum etter 3 døgn og faller til normale verdier etter en uke
  • Myokardinfarkt og infarsering av annet vev: 10 til 30mg/L
  • Maligne sykdommer: 10 til 40mg/L
    • høyere verdier kan ses ved utbredte metastaser og hos pasienter med myelomatose eller Hodgkins lymfom

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Avhenger av omstendighetene, se over
    • CRP faller raskt ved tilheling på grunn av kort halveringstid (15-25 timer). Brukes til å følge behandlingsrespons

Kilder

Referanser

  1. Klajnbard A, Szecsi PB, Colov NP, Andersen MR, Jorgensen M, Bjorngaard B, et al. Laboratory reference intervals during pregnancy, delivery and the early postpartum period. Clin Chem Lab Med 2010;48(2):237-48. PubMed
  2. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Thomas L (red.). Clinical laboratory diagnostics. Use and assessment of clinical laboratory results. Frankfurt am Main: TH-Books Verlagsgesellschaft mbH, 1998.
  • Nilsson-Ehle P (red.). Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 8. udg. Lund: Studentlitteratur, 2003.
  • Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (red.). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 4. udg. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders, 2006.
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged SA, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Larsson A. C-reaktivt protein (CRP) - bättre än SR som förstahandsvalet som inflammationsmarkör. Klinisk Biokemi i Norden 2009;21(3):52-4.

Fagmedarbeidere

  • Nåværende
    • Ulrik Gerdes, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk Laboratorium, Århus Universitetshospital, Risskov
    • Hans Christian Kjeldsen, læge, ph.d., Aarhus Universitet, afd. for almen medicin, Institut for Folkesundhed
  • Tidligere
    • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
    • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 10.05.2012
  • Sist revidert: 10.05.2012