Definisjon
- Cancerantigener er proteinstrukturer som gjenfinnes i enkelte typer kreftsvulster
- Mest brukt er cancerantigen 125 (CA125) og carcinoembryonalt antigen (CEA)
- CA125 produseres normalt i små mengder i cølom-epitel, men kan finnes tydelig forhøyet ved ovarialkreft
- CEA øker spesielt ved kolorektal kreft
- Cancerantigener som omtales her er CA 15-3, CA 19-9 og CA 72-4
Normalområde
- Cancerantigen 15-3 (CA15-3):
- 5–51 kU/L
- Cancerantigen 19-9 (CA19-9):
- < 37 kU/L
- Cancerantigen 72-4 (CA72-4):
- < 8,2 kU/L
- Analysene utføres kun på ganske få laboratorier. Referenseintervallet er avhengig av analyseutstyr/analysemetode
Aktuelle indikasjoner
- Prøvene brukes i spesialavdelinger med innsikt og trening i å vurdere resultatene1
- Cancerantigen 15-3 (CA15-3):
- Kontroll etter behandling av brystkreft
- Cancerantigen 19-9 (CA19-9):
- Kontroll etter behandling for kreft i bukspyttkjertel eller galleveier
- Cancerantigen 72-4 (CA72-4):
- Kontroll etter behandling for ventrikkelkreft eller mucinøs ovarialkreft
- I kombinasjon med CEA ved ventrikkelkreft
- I kombinasjon med CA125 ved ovarialkreft
- Kontroll etter behandling for ventrikkelkreft eller mucinøs ovarialkreft
Testegenskaper
- Alle testene har for dårlig sensitivitet og spesifisitet til at de kan benyttes i diagnostikk eller som screening
- Selv ved kontroller etter behandling er sensitivitet og spesifisitet for residiv av tumor, eller identifikasjon av gjenværende tumor, begrenset
- Prøvene egner seg derfor bare i spesialavdelinger med innsikt og trening i å vurdere resultatene
Prøvetaking
- Veneblodprøve. Serum – rør uten antikoagulans
Feilkilder
- Begrenset sensitivitet og spesifisitet av prøvene fører til at det vil bli mange falskt negative og falskt positive prøver
Vurdering av unormalt prøvesvar
Forhøyet CA 15-3
- Kreft i mamma, men også ved kreft i ovarier, lunger, bukspyttkjertel og mage-tarm kanalen
- Forhøyede verdier også ved hepatitt, levercirrose, autoimmune sykdommer, og i sjeldne tilfeller ved benigne mammatilstander
- Etter behandling for brystkreft vil forhøyet verdi øke sannsynligheten for residiv, mens fall i verdier indikerer respons på behandlingen
Forhøyet CA 19-9
- Kreft i bukspyttkjertel og galleveier. Men også forhøyede verdier ved kreft i lever, magesekk og tykktarm, lunge, bryst, ovarier og uterus
- Forhøyede verdier også ved hepatitt, levercellenekrose, kolangitt, kolecystitt, gallesten, kronisk aktiv hepatitt, inflammasjoner i gastrointestinalkanalen, revmatoid artritt og diabetes mellitus
- Stigende verdier etter gjennomført behandling gir indikasjon på residiv eller gjenværende svulstvev
Forhøyet CA 72-4
- Kreft i ventrikkel, ovarier, lunger, mammae, bukspyttkjertel, tykktarm og galleveier
- Ved ventrikkelkreft faller verdien ca. 3 uker etter vellykket behandling
- Økende verdier ved senere kontroller er indikasjon på residiv
- Ved ovarialkreft vil økende verdier etter behandling øke sannsynligheten for at det foreligger residiv
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- For alle prøvene: CA 15-3, CA 19-9 og CA 72-4 gjelder at indikasjon for prøvetaking og vurdering av resultatene er spesialistoppgave
