Definisjon
- Konsentrasjon av C-peptid (connecting peptide) i plasma målt i nanomol per liter (nmol/L) eller picomol per liter (pmol/L)
- Proinsulin består av insulin og C-peptid, som sitter mellom A-og B-kjedene i insulinmolekylet
- Etter spalting av proinsulin i betacellene i pankreas, lagres både insulin og C-peptid før de senere skilles ut i ekvimolare mengder
- dette vil si at konsentrasjonen av C-peptid i plasma avspeiler produksjon og utskillelse av insulin
- C-peptid har en betydelig lengre halveringstid i plasma enn insulin (omkring 20 minutter mot 3-5 minutter)
- medfører at konsentrasjonen av C-peptid typisk er over 5 ganger høyere enn konsentrasjonen av insulin
- Man har tidligere trodd at C-peptid var et inaktivt biprodukt ved produksjonen av insulin, men peptidet har en rekke biologiske effekter som blant annet støtter opp under insulinets funksjoner
- C-peptid finnes ikke i eksogent insulin
Normalområde
- Det er betydelige forskjeller mellom laboratorier, avhengig av målemetode og referansepopulasjon. Eksempler:
- 270-1290 pmol/L (Fürst)
- 300-1480 pmol/L (Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet)
- 0,3-2,4 nmol/L (St. Olavs Hospital HF)
Aktuelle indikasjoner
- Brukes overveiende av spesialister i endokrinologi og er sjeldent relevant i allmennpraksis
- Det er ingen grunn til å måle hverken C-peptid eller insulin i forbindelse med rutinemessig diabeteskontroll
- Utredning av årsaker til endogen hypoglykemi (se artikkelen om glukose), inkludert mistanke om insulinom
- Differensiering mellom type 1-diabetes og type 2-diabetes, dvs. en vurdering av om en pasient har nedsatt insulinproduksjon eller nedsatt insulinfølsomhet
- Vurdering av behovet for insulinbehandling av pasienter med type 2-diabetes, inkludert pasienter som allerede er under behandling
- konsentrasjonen av C-peptid avspeiler den endogene insulinprduksjonen da eksogent insulin ikke inneholder C-peptid
- Vurdering av pasienter med antistoffer mot insulin
- Vurdering av pasienter som er operert for pankreaskreft
Prøvetaking
Forberedelser
- Prøven tas etter 12 timers faste
- Ev. i forbindelse med glukosebelastning, glukagonstimulering eller injeksjon av insulin
Prosedyre for prøvetaking
- Analyse av serum
- Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
- Sendes raskt til analyse
Vurdering av unormalt prøvesvar
Høye verdier
- Type 2-diabetes med hyperinsulinemi og nedsatt insulinfølsomhet (insulinresistens)
- Tilstander med nedsatt insulinfølsomhet, f.eks. adipositas og/eller metabolsk syndrom
- Insulinom
- Akutt pankreatitt
- Kronisk nyresvikt
Lave verdier
- Type 1-diabetes, også etter omfattende kirurgisk reseksjon av pankreas og som komplikasjon til kronisk pankreatitt
- Hypoglykemi på grunn av eksogent tilført insulin
