Definisjon

  • Konsentrasjonen av enzymet aspartat-aminotransferase - ASAT i plasma, målt som enheter (units) av dets katalytiske aktivitet per liter (U/L)
  • Aminotransferaser er enzymer som katalyserer overføring av en aminogruppe fra aspartat til alfa-ketoglutarat. Slik får vi dannet oksaloacetat og glutamat som er nitrogenkilde til ureasyklus1
  • ASAT-aktiviteten er særlig høy i lever, hjerte- og skjelettmuskulatur, men ASAT forekommer også i nyrer, hjernen, pankreas, lunger, leukocytter og erytro­cytter2,3
    • Ved celleskade strømmer enzymet ut i blod
    • Til forskjell fra ALAT er ASAT således ikke leverspesifikk
  • Det finnes to isoenzymer som er lokalisert til henholdsvis cytoplasma og mitokondrier
    • Til vanlig er det bare cytoplasmatisk ASAT som finnes i plasma. Halveringstiden for dette er ca. 1 døgn
    • Mitokondrielt ASAT finnes kun i plasma ved uttalt cellenekrose og har kortere halveringstid3

Patologi

  • ASAT og ALAT er to av de mest pålitelige markørene for hepatocellulær skade og nekrose, med ALAT som den mest spesifikke4

Referanseområde

  • Menn: 15-45 U/l5
  • Kvinner: 15-35 U/l5
  • Hos gravide ses 10-15% høyere verdier i 3. trimester, og verdier opptil 110 U/L i forbindelse med fødselen6
  • Barn opptil 6 år kan ha 10-20% høyere verdier enn voksne32
  • Høyere verdier foreligger ved stor muskelmasse. Maksimal fysisk aktivitet medfører stigning på 10-20 U/L

Analytisk og biologisk variasjon1

  • Analytisk variasjon: 2,0 % ved 40 U/L
  • Intraindividuell biologisk variasjon: 11,9 %
  • Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 12,1 %

Aktuelle indikasjoner

  • Usikker indikasjon. Testen brukes tradisjonelt sammen med ALAT ved diagnostikk av parenkymatøse akutte og kroniske leversykdommer. Den kliniske nytteverdien av slik praksis er ikke godt dokumentert
  • Analysen erstattes av bedre parametre, det vil si CK ved muskelsykdom og ALAT ved leversykdom ved de fleste kliniske problemstillinger
  • Analysen anvendes dog hyppig i forbindelse med klinisk eksperimentelle studier, og især utprøvning av nye medikamentelle behandlinger

Prøvetaking

Forberedelser til prøvetaking

  • Sterk fysisk aktivitet bør unngås siste døgn før prøvetaking
  • Et meget proteinholdig måltid kan øke verdiene med 20% i de følgende timer3

Prosedyre for prøvetaking

  • Serum
  • Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel
  • Unngå langvarig stase
  • Serum må skilles fra blodlegemene senest 2 timer etter prøvetaking
  • Hemolyse vil påvirke den målte verdien

Feilkilder

  • Langvarig stase under prøvetaking kan øke aktiviteten med inntil 10 U/l
  • Hemolyse i prøven kan øke aktiviteten noe

Vurdering av unormalt prøvesvar

Svært høye verdier, 10 ganger over øvre referansegrense eller mer

  • Akutt hepatitt og levercellenekrose
    • Som også medfører sterkt forhøyede verdier av ALAT
    • ASAT har en kortere halveringstid i plasma (12-17 timer) enn ALAT (36-47 timer), og vil derfor falle hurtigere, når en sykdomstilstand stabiliseres eller bedres3
  • Store knusningsskader
    • Som også medfører sterkt forhøyede verdier av kreatinkinase (CK)
  • Alvorlig vevshypoksi

Moderat høye verdier, 5-10 ganger over øvre referansegrense

  • Samme tilstander som også medfører moderat forhøyede verdier av ALAT eller kreatinkinase (CK)
  • Akutt hjerteinfarkt
  • Sykdommer i skjelettmuskulatur
  • Kronisk hepatitt
  • Kolestase

Noe forhøyede verdier, 2-5 ganger over øvre referansegrense

  • Samme tilstander som også medfører lett forhøyede verdier av ALAT eller kreatinkinase (CK)
  • Ratio ASAT/ALAT > 2 ved lett forhøyet ASAT og ALAT
    • Enzymene stammer fra en ikke-hepatisk kilde
    • Leverpåvirkningen er alkoholisk betinget snarere enn ikke-alkoholisk7,4
  • Steatose
    • Hemolyse
    • Pankreatitt
  • Bemerk at 1-4% av asymptomatiske pasienter kan ha mildt forhøyede transaminaser7

Normale verdier

  • Utelukker ikke lett leverpåvirkning eller annen sykdom

Lave verdier

  • Har ingen selvstendig klinisk betydning, men kan f.eks. ses ved nyresvikt7

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Dersom sykehistorien og de kliniske funn ikke avslører årsaken, kan det være aktuelt å ta serologiske prøver - hepatitt A, B og C; måle protrombin tid, albumin, Hb, SR, hvite, blodplater, s-jern, ferritin4,8
  • Vurder stans i alkoholbruk, vurder om medikamenter kan forklare endringene i transaminaser, sikre kontroll over ev. diabetes og prøv å påvirke ev. overvekt hos pasienten
  • Vedvarende forhøyde verdier kan tilsi ultralydundersøkelse og andre blodprøver

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Morten Dahl, 1. Reservelæge, dr.med. og ph.d. ved klinisk biokemisk afdeling på Rigshospitalet
  • Ulrik Gerdes, overlæge, dr. med., Klinisk Biokemisk Laboratorium, Århus Universitetshospital, Risskov
  • Hans Christian Kjeldsen, speciallæge i almen medicin, ph.d. Praktiserende læge, klinikchef, Århus Universitetspraksis og ekstern lektor ved afdeling for Almen Medicin, Institut for Folkesundhed, Århus Universitet
  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist revidert: 21.12.2011