Definisjon

  • Funksjonell aktivitetsmåling (enzymatisk metode) av antitrombin (AT), hvor aktiviteten i prøven måles i forhold til en normalprøve – resultatet angis som en fraksjon. Resultatet kan også angis i KIU/L. Innholdet av AT kan bestemmes ved en immunologisk metode, herved bestemmes mengden av antitrombin, men ikke funksjonen. Molekylmasse er 58 kDa
  • Synonymer: Antithrombin III; AT III; AT; AT(imm.)
  • Antitrombin er et glykoprotein som produseres i leveren og er trolig den viktigste koagulasjonshemmeren i kroppen
  • Antitrombin inaktiverer trombin og de aktiverte formene av faktor IX, X, XI og XII, ved å danne bimolekylære komplekser. I fravær av heparin går kompleksdannelsen sakte, men når heparin er tilstede øker hastigheten i kompleksdannelsen betydelig. Den terapeutiske effekten av heparin forutsetter derfor at antitrombin III er til stede

Antitrombinmangel

  • Antitrombin-mangel arves autosomalt dominant. 1-3% av pasientene med dyp venetrombose er heterozygote for en antitrombin gendefekt
  • Personer med antitrombin-mangel har sterkt økt risiko for venøse tromboser. 90% av disse pasientene har opplevd minst en venøs trombose før de når 70 års alder. 1-5% av pasienter med venetrombose har antitrombin-mangel1
  • Ca. 60% av gravide med antitrombin-mangel vil ubehandlet få trombose i tilknytning til svangerskapet eller fødselen
  • Ervervet antitrombin-mangel kan sees i akuttfasen av store lungeembolier, ved nefrotisk syndrom, leverskade, ved patologisk proteolyse som ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og ved lang tids behandling med ufraksjonert heparin

Normalområde

  • Menn og kvinner: 0,7 - 1,3 kU/L (70 - 130%)
  • Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseverdier
  • Ved fødselen er antitrombinkonsentrasjonen i plasma noe lavere enn nivået hos voksne og stiger til voksent nivå ved 6 måneders alder. Reduserte verdier kan også sees hos gravide i 3. trimester1

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om antitrombin-mangel:
    • Venøs trombose før 50 års alder
    • Gjentatte venøse tromboser
    • Venøse tromboser på uvanlige steder
    • Familiær opphopning av venetrombose (jfr. også aktivert protein C-resistens og trombofiliutredning)
    • Gjentatte alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og preeklampsi
  • Inngår i trombofiliutredningen
  • Utredning av disseminert intravaskulær koagulasjon
  • Preeklampsi
  • Nefrotisk syndrom
  • Alvorlig leversykdom
  • Manglende effekt av heparinbehandling
  • Det er ikke indikasjon for å screene unge jenter som ønsker p-piller, hvis familieanamnesen for trombofili er negativ

Testegenskaper

  • Referanseverdiene varierer med laboratoriets metode

Prøvetaking

  • Citratplasma
  • Unngå langvarig venestase forut for og under prøvetakingen

Feilkilder

  • Gravide i siste trimester kan ha nedsatt konsentrasjon av antitrombin
  • Langvarig venøs stase forut for eller under prøvetaking kan være en feilkilde

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Høye verdier har ingen klinisk relevans
  • Lave verdier ved kongenitt eller ervervet antitrombin-mangel
  • Ervervet antitrombin-mangel kan finnes ved
    • dyp venetrombose
    • østrogener og heparin reduserer nivået litt
  • Det finnes to ulike typer arvelig antitrombin-mangel:
    • Type I-mangel: Konsentrasjon og funksjon av protein C er redusert til under 60% av normalt nivå
    • Type II-mangel: Funksjonen til proteinet er halvert, mens konsentrasjonen er normal. Klinisk kjemiske metoder som måler funksjon og ikke mengde er mest brukt i dag, noe som gjør at man kan oppdage type II-mangel

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Ved venøs trombose hos pasienter med antitrombin-mangel, skal det gis livslang sekundærprofylakse med warfarin dersom det ikke er kontraindikasjoner mot slik behandling
  • Genetisk betinget AT mangel kan verifiseres ved DNA undersøkelser
  • Hvis pasienten får påvist genetisk betinget AT mangel, men ikke har hatt trombosetilfeller, tilrådes likevel antitrombotisk behandling under graviditet og puerperium. Kvinner frarådes bruk av p-piller og hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen. Det er dog i orden å bruke mini-piller, hormonspiral og hormon-stikkpiller i forbindelse med overgangsalderen
  • Ved DIC kan det i særlige tilfeller være indikasjon for å gi AT

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Annebirthe Bo Hansen, overlæge, ph.d., Klinisk Biokemisk afdeling, Hospitalsenheden Vest
  • Hans Christian Kjeldsen, læge, ph.d., Aarhus Universitet, afd. for almen medicin, Institut for Folkesundhed
  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen
  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

Datoer

  • Sist endret: 20.12.2011