Definisjon
- Synonymer: Antidiuretisk hormon (ADH), vasopressin
- Konsentrasjonsmåling av antidiuretiske hormon i plasma, målt i pmol/L
- ADH produseres i hypothalamus og utskilles av bakre del av hypofysen
- ADHs hovedfunksjoner1
- Regulerer det systemiske blodtrykket og kroppens vanninnhold
- ADH gir vasokonstriksjon og økt blodtrykk
- ADH reduserer vannutskillelsen ved å øke reabsorpsjonen av vann i de distale nyretubuli og dermed nedsette urinproduksjonen og konsentrere urinen
- Mangel på ADH fører til økt diurese av fortynnet urin, diabetes insipidus
- ADH produksjon
- Økt plasma osmolalitet eller plasma hypovolemi fører til økt ADH-sekresjon
- Stimuleres også av hypoglykemi, hypovolemi og blodtryksfall
- ADH fører også til vasokonstriksjon og økt blodtrykk (vasopressin)
- ADH synes også å spille en rolle ved frisettingen av ACTH via en forsterkning av virkningen av det kortikotropinfrisettende hormon (CRH)
Patologi
- Sykdomstilstander vedrørende ADH-funksjonen har sammenheng med hypofunksjon, dvs. polyuriske tilstander eller hyperfunksjon, dvs. «syndrome of inappropriate ADH secretion» (SIADH)1
- Ved diabetes insipidus er plasma konsentrasjonen av vasopressin uavhengig av p-osmolaliteten
- Ses ved tumorer, metastaser, infeksjoner eller kirurgiske inngrep i hypothalamus/hypofyseområdet
- P-osmolalitet og p-natrium ligger høyt eller i øvre normalområde
- Sekresjonen av ADH kan stige ved sykdommer i hypothalamus eller ved eksogen produksjon fra maligne tumorer, især småcellet lungekarsinom
- SIADH
- Sekresjonen av ADH er forhøy i forhold til plasmaosmolaliteten
- Vannutskillelsen reduseres, plasmavolumet stiger, p-natrium faller, p-osmolalitet faller, u-natrium stiger, og u-osmolaliteten stiger
- Ingen ødemer, ingen hypertension
- Vannintoksikasjonen kan gi alvorlige symptomer i form av hodepine, muskelsvakhet, kramper, forvirring og kan føre til koma og død
- Ses ved en rekke forskjellige sykdommer, tilstander eller bruk av medikamenter og narkotika
Normalområde
- Ved osmolalitet >284 milliosmol/kg: 0,8-4,3 pmol/L
- Ved osmolalitet <284 milliosmol/kg: Vanligvis ikke målbar
- Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder
- ADH-konsentrasjonen stiger med økende p-osmolalitet og ved hypovolemi, se tabellen nedenfor. Høyere verdier om natten enn om dagen. 20-30% lavere verdier i liggende enn i oppreist stilling. Konsentrasjonen øker under smerte, stress og hard fysisk aktivitet1
Analytisk og biologisk variasjon
- Analytisk variasjon: 25% ved 1,1 pmol/L
Aktuelle indikasjoner
- Dyr analyse
- Ved mistenkt diabetes insipidus - tørste, polydipsi, polyuri
- Ved mistanke om SIADH (syndrome of inappropiate ADH secretion) - lav p-natrium og symptomer på vannintoksikasjon
- Aktuelt ved psykogen vannintoksikasjon og syndromer med ektopisk ADH produksjon
Prøvetaking
- Sykehusprøve
- Pasienten skal hvile ca. 20 minutter før prøven tas og forholde seg rolig under prøvetakingen, og skal ikke røke i timene før prøven tas
- EDTA-plasma. Prøven tas på avkjølt EDTA-rør, som fylles helt og blandes ved å snu det opp ned 8-10 ganger
- Deretter settes røret i isvann og sentrifugeres i kjølesentrifuge så snart som mulig, og senest innen 30 minutter etter at prøven er tatt
- Plasma overføres til plastrør, fryses og sendes frosset til laboratoriet
- Sørg også for samtidig bestemmelse av osmolalitet i plasma og urin
Feilkilder
- Mange medikamenter påvirker resultatet - tiazider, morfin, diuretika, antidiabetika, nevroleptika, narkotika
- Konsentrasjonen øker med økende plasmaosmolalitet
- Konsentrasjonen øker også ved smerte, stress eller fysisk aktivitet
- Resultatet må alltid korreleres til plasma osmolalitet
Vurdering av unormalt prøvesvar
- ADH utskilles i nøye sammenheng med osmolaliteten i plasma, som måles samtidig. Er denne under ca. 280 mosmol/kg er p-ADH lav. Over denne verdi stiger konsentrasjonen lineært med plasma-osmolaliteten1
- Ved utredning av diabetes insipidus eller SIADH vil det ofte være nødvendig å måle p-ADH, sammen med p-osmolalitet og u-osmolalitet, i forbindelse med ulike stimulasjonstester som tørsteprøve, vannbelastning, infusjon av hyperton saltløsning eller injeksjon av syntetisk vasopressin1
Økt utskillelse av ADH
- SIADH - syndrome of inappropriate ADH production
- Ved lungesykdommer - pneumoni, tuberkulose, overtrykksventilasjon med respirator
- Akutt intermitterende porfyri
- CNS-sykdommer - hodeskader, encefalitter, svulster, aneurismer, apopleksi
- Smertetilstander - eks. postoperativt
- Guillain-Barré syndrom
- Hypotyreose
- Medikamenter - narkotiske analgetika, nikotin, antipsykotika, klorpropamid, karbamazepin, sulfonylurea, cyklofosfamid, tiazider, tolbutamid, vincaalkaloider
- Ektopisk ADH produksjon
- F.eks. ved bronkialkarsinom og svulster i thymus og prostata
- Nefrogen diabetes insipidus
- Hyperosmolære tilstander
- Hypovolemi
- Lavt blodtrykk
- Hypoglykemi
Nedsatt utskillelse av ADH
- Sentral diabetes insipidus
- Psykogen polydipsi
- Nefrotisk syndrom
- Alkohol og glukokortikoider hemmer også ADH-produksjonen
Oppfølging av unormalt prøvesvar
- Spesialistoppgave
- For å skille SIADH fra andre tilstander som gir fortynnings-hyponatremi, må andre tester som plasma-osmolalitet, urin-osmolalitet, plasma-natrium og vannbelastnings-tester utføres
- Tørsteprøve
- Utføres for å undersøke pasientens evne til å få u-osmolaliteten til å stige i forhold til p-osmolalitet, og diuresen til å falle
- Hvis u-osmolaliteten er uendret etter 8 timers tørsteprøve, og tilførsel av ADH fører til betydelig økning av u-osmolaliteten, har pasienten diabetes insipidus
- Undersøkelsen kan suppleres med å bestemme p-vasopressin
