Betennelse i balansenerven (vestibularisnevritt)

[imported]

Dette er en betennelse i nerven som går fra balanseorganet i det indre øret, til hjernen. Når nerven blir betent, forstyrres impulsene (meldingene) som ledes gjennom nerven. I hjernen oppfattes dette som om det er en sykdom i balanseorganet, og du vil merke dette som plutselig svimmelhet. Denne svimmelheten oppleves som roterende, den ledsages av kvalme, og i noen tilfeller også oppkast. Plagene beskrives som karusellfølelse, og de kan når de er på sitt verste, gi problemer med å feste synet. Hørselen er normal ved denne tilstanden, og det er heller ikke vanlig med øresus.

Svimmelheten utvikler seg over en periode på timer, den er betydelig i noen dager, og den går så over i løpet av noen få uker.

Tilstanden forekommer hos omtrent 3,5 per 100.000 personer per år. Det er særlig voksne mellom 30 og 60 år som får sykdommen, og den forekommer like hyppig blant menn og kvinner.

Det er ingen kjent årsak til sykdommen. Vestibularisnevritt forekommer imidlertid ofte etter en virusinfeksjon i luftveiene , og man antar derfor at viruset kan angripe selve nerven eller balanseorganet i det indre øret. Teorien om at sykdommen skyldes virus som smitter mellom mennesker, støttes også ved at tilstanden kan opptre i små epidemier og stundom blant flere familiemedlemmer. Forskningsfunn kan tyde på at det er herpes simplex virus type 1 (HSV-1) som forårsaker tilstanden. Forskerne tror at tilstanden skyldes forstyrrelser i mikrosirkulasjonen som følge av en infeksjon, en autoimmun sykdom eller en lokal forstyrrelse i stoffskiftet.

Akutt svimmelhet som opptrer kort tid etter forkjølelse, er typisk. Fravær av hørselsplager bygger også opp under denne diagnosen. Det skal heller ikke være talevansker, nedsatt følesans, svekket kraft eller problem med å koordinere bevegelser. Det er vanlig at svimmelheten er sterk og nesten sammenhengende de første dagene. Etter hvert vil ubehaget gradvis reduseres, og det forsvinner så av seg selv etter noen dager eller uker. I de verste tilfellene kan man imidlertid lide av anfall av svimmelhet i opptil 3 måneder, før sykdommen slipper taket helt.

Som nevnt er dette sannsynligvis en virusinfeksjon, og vi har ingen medisiner som hjelper mot denne typen virus. Vi må derfor overlate sykdommen til kroppens eget immunforsvar. Dette vil samtidig som det gjør deg frisk, føre til at det dannes antistoffer i kroppen, slik at du står bedre rustet dersom du skulle bli utsatt for denne typen virus senere. Det kan allikevel være behov for kvalmestillende medikamenter når plagene er på det verste. Det finnes både svakere reseptfrie medisiner (antihistaminer), og sterkere preparater som kan fås på resept. Kortison er vist å kunne forkorte sykdomsforløpet, lindre plagene og minske risikoen for langtidsskader. Et behandlingsopplegg innebærer at metylprednisolon 50 mg gis i fem dager, deretter trappes dosen ned med 10 mg per dag. Når den verste kvalmen og brekningene er over, kan du begynne å "trene deg opp ". Øv på å feste blikket, forsøk å gå langsmed veggen eller bruk en annen person som støtte. I forbindelse med øvelsene blir svimmelheten kraftigere, men det går etter hvert over. Slik trening er vist å bidra til at du blir raskere og mer fullstendig frisk.

Omkring 40% av pasientene gjenvinner normal funksjon i balanseorganet. 20-30% oppnår delvis restitusjon og de resterende har en vedvarende liten svikt i balanseorganet. Noen få pasienter opplever tilbakevendende svimmelhet og balanseproblemer i flere måneder.