Hva er hjerneslag?
Hjerneslag er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hvis hjernecellene er for lenge uten tilførsel av blod, vil de dø. Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag. Den vanligste er en blodpropp (80-85% av tilfellene). Hvis en blodpropp blir sittende fast i en blodåre i hjernen, kan det blokkere blodstrømmen. Dette skader den delen av hjernen som ikke lenger får tilførsel av blod. Går symptomene tilbake i løpet av 24 timer, kaller vi det transitorisk iskemisk atakk, TIA - på norsk brukes betegnelsen "drypp". Et hjerneslag kan også være forårsaket av blødning (10-15% av tilfellene). Hvis et blodkar sprekker i eller nær hjernen, kan blødningen forårsake skader og føre til hjerneslag. Denne pasientbrosjyren omtaler hjerneslag forårsaket av blodpropp- såkalt hjerneinfarkt.
Hvilke symptomer gir hjerneslag?
Hjerneslag inntreffer vanligvis raskt og uten forvarsel. Symptomene kan være alvorlige. Men de symptomene som pasientene har i de første dagene etter et slag, behøver ikke bli varige. Et hjerneslag kan føre til at en føler seg svak eller nummen i den ene siden av kroppen. Pasientene kan bli lam i den ene siden av kroppen. De kan føle seg svimle og har problemer med å gå. Den ene siden av ansiktet kan henge slapt ned. Noen kan få problemer med å snakke eller å forstå hva som blir sagt til dem. De kan ha problemer med å se på ett eller begge øynene. Enkelte besvimer. Et hjerneslag kan også føre til en svært intens hodepine. Noen pasienter har problemer med å svelge. Nervebanene krysser over til motsatt side i den hvite substans. Skader i venstre hjernehalvdel fører derfor til funksjonstap i høyre side av kroppen. Motsatt fører skader i høyre hjernehalvdel til funksjonstap i venstre side av kroppen.
Hvor vanlig er hjerneslag?
Vi regner at det årlig er ca 15.000 tilfeller av hjerneslag i Norge. 11.000 av disse er førstegangsslag, mens 4.000 er slag hos personer som har hatt hjerneslag før. Forekomsten forventes å øke med et økende antall av de eldste eldre, siden det er denne gruppen som oftest rammes av hjerneslag. Det lever anslagsvis ca 60.000 personer i Norge med gjennomgått hjerneslag, og om lag 2/3 av disse har en funksjonssvikt som følge av slaget. I løpet av livet vil en av seks personer rammes av hjerneslag. I Norge dør 5.500 personer av hjerneslag årlig. Dette utgjør 12% av alle dødsfall - og hjerneslag er den 3. hyppigste dødsårsak. Hjerneslag er den sykdomsgruppen som krever flest pleiedøgn i den somatiske delen av helsetjenesten. Samlede kostnader for slagsykdommene i Norge anslås til om lag 6 milliarder per år.
Hva forårsaker hjerneslag?
Hjerneslag er vanligvis et resultat av en blodpropp (hjerneinfarkt) eller en blødning i et av hjernens blodkar. Dersom et blodkar går tett, vil de hjernecellene blodkaret normalt forsyner gå til grunne, de mister sin oksygentilførsel - det oppstår et hjerneinfarkt. Hjerneceller som dør, erstattes bare i liten grad av nye celler. Det er også begrenset i hvilken grad andre celler kan overta oppgavene til de cellene som er døde. Dette er årsaken til at hjerneskader i mange tilfeller fører til varige mén. De ulike områdene i hjernen ivaretar forskjellige oppgaver, og symptomene som oppstår vil derfor avhenge av hvor i hjernen blodproppen sitter.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Sykehistorien er som regel nok til å stille diagnosen hjerneslag. En nevrologisk undersøkelse med vurdering av muskelaktivitet, reflekser med mer, vil si noe om hvor i hjernen skaden sitter og hvor alvorlig den er. CT av hjernen fastslår om det dreier seg om blødning eller blodpropp, eller eventuelt annen sykdom.
Akuttbehandling
Målet med akuttbehandlingen er å øke muligheten for å overleve, begrense hjerneskaden, hindre nytt slag og ta hånd om ethvert medisinsk problem. Etter ankomst på sykehuset settes det i verk tiltak for å kartlegge omfanget av hjerneskade (f.eks. CT av hjernen) og du får behandling med bl.a. oksygen, rikelig væsketilførsel, tiltak for å unngå feber og eventuelt senke et for høyt blodsukker, korrigering av hjerterytmeforstyrrelser og/eller sirkulasjonsforstyrrelser.
Hvis hjerneslaget er forårsaket av en blodpropp som blokkerer en blodåre kan legene under visse forutsetninger bruke legemidler for å prøve å fjerne blodproppen eller få blodet til å flyte normalt igjen i akuttfasen.
Behandling etter akuttfasen
Målet med behandlingen
Målet med behandlingen etter akuttfasen er å gjenvinne mest mulig funksjon, eliminere eller få kontroll over utløsende eller disponerende sykdommer, forebygge eller redusere risikoen for komplikasjoner og iverksette tiltak som reduserer sjansen for senere sykdomsepisoder med hjertekarsykdom.
Opptrening/Rehabilitering
Rehabilitering starter tidlig. Den har som mål å hjelpe slagpasienten til å bevare funksjoner eller ferdigheter, gjenvinne tapte ferdigheter og etter hvert å bli mest mulig uavhengig. Rehabiliteringen starter allerede under akuttbehandlingen. Allerede i løpet av det første døgnet prøver man å få pasienten opp i en stol eller man prøver å få han/henne til å gå (tidlig mobilisering). Slagrehabilitering hjelper til med å bygge opp styrke, koordinering, utholdenhet og tro på deg selv. Rehabiliteringsteamet er bredt sammensatt og består ofte av lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut. Mange beslutninger vedrørende rehabilitering tas av pasienten, familien og slagenheten før utskrivelsen fra sykehuset. Fra sykehuset blir mange slagpasienter overført til rehabiliteringssenter eller sykehjem for videre opptrening, mens andre kan vende direkte hjem.
Siste fase i slagbehandlingen starter når du kommer hjem igjen etter akuttbehandling og rehabilitering. Denne fasen kan vare livet ut der den slagrammede og familien lærer seg å leve med skadene av slaget. Dette innbefatter å gjøre hverdagslige gjøremål på nye måter eller ved å overføre oppgaver fra en svekket kroppsdel til den friske. F.eks. kan man lære seg å skrive med den andre hånden.
Hva kan gjøres for å redusere risikoen for et nytt slag?
Slag forekommer oftest hos eldre personer. Det skjer noe oftere hos menn enn kvinner hvis du er under 75 år. Dette er risikofaktorer vi ikke kan gjøre noe med. Men noen risikofaktorer kan vi behandle:
- Høyt blodtrykk
- Høyt kolesterol
- Hjertesykdom inkl atrieflimmer
- Diabetes type 1 og type 2
- Aterosklerose (åreforkalkning)
- Røyking
Legen krysser på det som er aktuelt for deg og skriver evt opp navnene på de medisinene du skal bruke i hver gruppe
Blodtrykk
Hvis du allerede har hatt et slag, kan blodtrykkssenkende legemidler redusere sjansen for ett til. Du kan ha nytte av behandlingen selv om blodtrykket ditt i utgangspunktet ikke er så høyt. Noen av de vanligste legemidlene er kalsiumblokkere, diuretika og ACE-hemmere.
Legemidlene som brukes til å senke blodtrykket, kan gi bivirkninger. Disse er vanligvis milde. Snakk med legen din dersom bivirkningene plager deg. Han eller hun kan redusere dosen eller gi deg et annet medikament. Du kan også senke blodtrykket ditt ved å gjøre livsstilsendringer.
Høyt kolesterol
Legemidlene som kalles statiner, reduserer kolesterolnivået i blodet. Statiner kan gi bivirkninger, men de er som regel til å leve med. Du bør ta blodprøver for å kontrollere at behandlingen ikke skader leveren. Noen mennesker som tar statiner, får også muskelsmerter eller muskelskade. Si ifra til legen din dersom du merker muskelsmerter eller svakhet. Du kan også redusere kolesterolet ved å gjøre livsstilsendringer.
Blodtynnende medisin
Acetylsalisylsyre (Albyl E) kan redusere risikoen for et nytt slag. Noen andre legemidler som virker på en lignende måte som acetylsalisylsyre, er klopidogrel (Plavix) og dipyridamol (Persantin). Noen ganger kan legene anbefale at du tar to av disse legemidlene samtidig. Acetylsalisylsyre gjør at du blør lettere. Det finnes en liten risiko for at dette kan gi farlige blødninger inne i kroppen din. Eksperter er imidlertid enige om at fordelene av acetylsalisylsyre oppveier risikoen.
Uregelmessig hjerterytme
Uregelmessig hjerterytme (atrieflimmer) kan føre til at blodet klumper seg i hjertet. Om en blodpropp løsner herfra og går til hjernen, kan det forårsake et nytt slag. Et legemiddel som brukes til å forebygge dette, er warfarin (Marevan). Det er et type stoff som kalles en antikoagulant. På folkemunne kalles de ofte "blodfortynnende". En bivirkning av Marevan er økt blødningsfare. Dette kan føre til farlige blødninger inne i kroppen din. Hvis du tar dette medikamentet må du ta regelmessige blodprøver for å kontrollere at du får rett dose. Acetylsalisylsyre brukes også noen ganger for å forhindre blodpropp hos personer med uregelmessige hjerteslag. Den har færre bivirkninger enn warfarin, men beskytter ikke like godt mot nye slag.
Aterosklerose
Noen ganger anbefaler leger en operasjonen som kalles carotisendarterektomi og innebærer å fjerne fettavleiringer inne i blodårene i halsen din. Du vil da få full narkose og sove gjennom operasjonen. Operasjonen egner seg kun for pasienter med svære fettavleiringer.
Hva kan jeg selv gjøre?
Livsstilsendringer kan bidra til å senke blodtrykket ditt, senke kolesterolnivået og bedre helsen generelt. Din lege vil anbefale flere tiltak. Du må likevel ta legemiddelene som legen din har skrevet ut.
Hvis du røyker, bør du stoppe. Røyking skader blodårene og gjør et nytt slag mer sannsynlig. Røyketelefonen er en gratis veiledningstjeneste for deg som ønsker informasjon om eller hjelp til å slutte med røyk eller snus. Ring 800 400 85.
Hvis du er overvektig, bør du gå ned i vekt. Å være fysisk aktiv er en viktig del av dette. Trening i minst 30 minutter de fleste dager er en god målsetning. Prøv å velge en aktivitet som gjør deg varm og litt andpusten. Mange finner at rask gange er det mest praktiske.
Det er også viktig å spise sunt. Prøv å spise minst fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag. Unngå å spise mye salt, smør eller dyrefett.
Hvis du drikker alkohol, ikke drikk for mye.
Hvis du har andre medisinske tilstander, som diabetes eller hjerteproblemer, bør du prøve å holde disse under kontroll. Dårlig behandling av andre tilstander kan også påvirke risikoen for slag.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Det er veldig vanskelig å si hva som vil skje etter et hjerneslag, spesielt i begynnelsen. For noen står det om livet, mens andre blir ganske bra og kan bo hjemme og ta vare på seg selv. De fleste slagpasienter blir bedre av seg selv. Kort tid etter slaget vil en del ferdigheter som har gått tapt, begynne å komme tilbake igjen. Denne utviklingen er mest fremtredende de første ukene, men den kan noen ganger pågå i lengre tid. Så mange som 25% være helt uten symptomer fra sitt slag etter et halvt år, og nesten to tredjedeler av alle som har hatt slag, kommer seg godt nok til å bo hjemme. For å nå dit er det viktig at man følger et godt opptreningsprogram. Noen får en vedvarende funksjonshemming. De vanligste følgene av hjerneslag er:
- Svakhet eller lammelse i den ene siden av kroppen
- Talevansker
- Dårlig balanse og klumsete bevegelser
- Ingen følelser i halve siden av kroppen
- Svelgevansker
- Tap av kontroll over vannlating og avføring
- Vansker med å huske, tenke og løse problemer
- Dårlig syn eller endringer i synet
- Nummenhet
- Problemer med å klare seg selv
- Sosial isolasjon (særlig ved forstyrrelser av språkfunksjonen)
- Angst, uro og depresjon
Kan jeg kjøre bil igjen?
Et slagtilfelle kan påvirke førlighet, syn, tenkeevne og mulighet til å kommunisere. Reaksjonstiden kan også ha blitt langsommere. Tenk nøye gjennom hvordan disse endringene kan påvirke din egen og andres sikkerhet. Legen din kan hjelpe deg med å avgjøre om og eventuelt når du kan begynne å kjøre igjen. Om konklusjonen er at du ikke kan kjøre bil mer, bør du være fornøyd med deg selv som har tatt en ansvarlig beslutning.
Omsorg for noen som har hatt slag
Omsorg for slagrammede kan være fysisk og følelsesmessig krevende. Omsorgspersoner må kanskje bidra med påkledning, mating og vasking. For å unngå å bli utmattet er det viktig for pårørende å innse at de ikke kan gjøre alt selv. De kan trenge ekstra hjelp i hjemmet. Eller de kan trenge å legge til rette for at noen andre kan overta omsorg for en tid, slik at de selv kan få en pause. Landsforeningen for slagrammede er en frivillig organisasjon som tilbyr informasjon og støtte til folk som har hatt hjerneslag og deres familier. Du kan finne ut mer på foreningens hjemmeside www.hjerneslag.org.
Noe av det omsorgspersonene kan hjelpe til med, er:
- Forberede hjemkomsten
- Påse at pasienten tar medisiner forskriftsmessig, følger diettråd, utfører øvelser og andre planlagte aktiviteter
- Oppmuntre og hjelpe den slagrammede med å praktisere øvelser som ble lært under rehabiliteringen
- Hjelpe til å løse problemer og oppdage nye måter å gjøre ting på
- Hjelpe til med praktiske gjøremål
- Hjelpe til med kommunikasjon
- Organisere aktiviteter utenfor hjemmet
- Sørge for at pasienten får det han eller hun har krav på
