Spastisitet

Kort om

Spastisitet er definert som dysfunksjonell sensimotorisk kontroll pga øvre motornevron lesjon som presenteres som intermitterende eller vedvarende ufrivillig aktivering av muskler.

Diagnostikk

Viktige spørsmål

  1. Er det spastisitet?
    Kjennetegn ved spastisitet:
    • Hastighetsavhengig økning i muskeltonus (mostanden øker ved økt hastighet)
    • Foldeknivfenomen (plutselig tap av motstand)
    • Strykeeffekt (redusert tonus ved å stryke på antagonistmuskel)
    • Utbredelse: Antigravitasjonsmuskler mest rammet
  2. Er det noen triggere/utløsende faktorer?
    Typiske triggere: Trykksår, inngrodd tånegl, hudinfeksjoner, skader, obstipasjon, UVI, nyrestein, DVT, vond sittestilling, syrinx.
  3. Hvor alvorlig er spastisiteten?
    Bruk evt modified Ashworth scale (se under)
  4. Hvor mye innvirker spastisiteten på funksjonen?
Modified Ashworth scale
Ingen økning i muskeltonus = 0
Lett økning i muskeltonus = 1
Moderat økning i muskeltonus, men passiv bevegelse er lett = 2
Markert økning i muskeltonus, passiv bevegelse er vanskelig = 3
Markert økning i muskeltonus, affisert kroppsdel er rigid = 4

Behandling

Målet med behandling er å redusere plager av spasitistet og unngå komplikasjoner. Noen trenger sin spastisitet for å kunne stå eller utføre andre handlinger, og man bør unngå overbehandling.

  • Sett behandlingsmål
  • Identifiser og eliminer triggere
  • Ikke-medikamentell behandling
    • Passiv strekking. Reduserer faren for kontrakturer (klinisk erfaring). Ingen evidens for effekt på spastisitet , men heller ikke farlig. Fysioterapi 1-2X per uke anbefales ofte.
    • Trening. Øker generell styrke, men lite evidens for at det reduserer spastisiteten. Øvelser som anbefales er sykling, tredemølle, styrketrening.
    • Ståøvelser: 30 min ståing daglig reduserer spastisiteten, øker velværet til pasienten, bedrer bentettheten, forebygger obstipasjon og bedrer blærefunksjonen
    • Stilling: Viktig med riktig stilling, bruk evt ortoser
    • Annen behandling som ultralyd, TENS, vibrasjon mm har ukjent effekt
    • Nevromuskulær elektrisk stimulering i kombinasjon med annen behandling har vist effekt ved spastsitet etter slag1.
  • Medikamentell behandling. Mangelfull evidens for effekt2. Bruk baseres på klinisk erfaring. Prøv hvert medikament til maks tolererte dose før det evt konkluderes med at det er ineffektivt.
    • Orale medikamenter (ingen evidensbaserte retningslinjer angående valg og dose)
      • Baklofen.(Baklofen® (M03B X01)), (Lioresal® (M03B X01)) Vanlig startdose er 5 mgX1-3, økes med 5-10 mg ukentlig til optimal effekt. Maksdose er 90-120mg/daglig. Bivirkninger: Svakhet, døsighet, svimmelhet, senket krampeterskel. Unngå bråseponering.
      • Benzodiazepiner. Brukes mest til nattlige spasmer som innvirker på søvn. Clonazepam (Rivotril® (N03A E01)) 0.5 - 1 mg vesp.
      • Gabapentin og pregabalin. Brukes av og til som tilleggsmedikasjon ved spasmer assosiert med smerter
      • Tizanidin. (Sirdalud, Zanaflex) (reg. fritak): Vanlig startdose er 2 mg ved sengetid. Økes med 2 mg ukentlig til maks 36 mg delt på 3-4 doser. Bivirkninger er munntørrhet, hypotensjon, akutt hepatitt. Leverenzymer må måles jevnlig de første 4 mnd. Unngå bråseponering.
      • Dantrolene. Vanlig startdose er 25 mg dgl. Øk med 25 mg i uka til maks 100 mg X 3-4. Hepatotoksisk. Mål leverenzymer jevnlig.
      • Cannaboider. (Sativex® (N02B G10)) munnspray er godkjent for MS spastisitet. Les mer
    • Botulinum toxin. Aktuelt ved fokal spasitisitet som hemmer funksjon eller pleie. Settes intramuskulært med minst 3 mnd mellomrom3.
      Moderat evidens for effekt ved spastisitet i overekstremitet 4,5,6.  Klasse I evidens for effekt på spastisitet i underekstremiteter ved hemiparese5,7. Svak evidens for at det virker best hvis det gies i tidlig fase etter slag8. Det er evidens for at effekten av botulinumtoksin på spastisitet øker hvis det kombineres med ikke medikamentelle behandlinger.9
    • Intrathekal baklofen. Indisert for spastisitet i bena som ikke responderer adekvat på minst to forskjellige orale antispastisitetmedikamenter gitt samtidig. Testdose (30-50 mikrogr) settes i forbindelse med spinalpunksjon, effekt vurderes påfølgende timer. Ved positiv test henvises pasienten til nevrokirurgisk avd. for implantering av baklofenpumpe (0,1-0,4 mg/dag), som påfylles regelmessig.
    • Phenol10. Kan injiseres direkte i (under ultralydveiledning) og destruere en perifer nerve. Brukes helst i store proksimale muskelgrupper, og til pasienter som mangler funksjonelle bevegelser i bena, ikke har blære- eller tarmkontroll eller følesans Bivirkninger er smerte og dysestesi.
    • Selektiv dorsal rhizotomi har vist effekt hos noen11. Ikke effektivt hos pasienter med spastisk dystoni.

Pasientinformasjon

Om spastisitet

Kilder

Oversiktsartikkel i practical neurology (2012)12.

Referanser

  1. Stein C, Fritsch CG, Robinson C, Sbruzzi G, Plentz RD. Effects of Electrical Stimulation in Spastic Muscles After Stroke: Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Stroke. 2015 Aug;46(8):2197-205 . pmid:26173724 PubMed
  2. Lindsay C1, Kouzouna A, Simcox C, Pandyan AD.. Pharmacological interventions other than botulinum toxin for spasticity after stroke.. Cochrane Database Syst Rev. 2016 . pmid:27711973 PubMed
  3. Wissel J, Bensmail D, Ferreira JJ, Molteni F, Satkunam L, Moraleda S, Rekand T, McGuire J, Scheschonka A, Flatau-Baqué B, Simon O, Rochford ET, Dressler D, Simpson DM; TOWER study investigators. Safety and efficacy of incobotulinumtoxinA doses up to 800 U in limb spasticity: The TOWER studyNeurology. 2017 Apr 4;88(14):1321-1328PMID: 28283596 PubMed
  4. Dashtipour K1, Chen JJ, Walker HW, Lee MY.. Systematic Literature Review of AbobotulinumtoxinA in Clinical Trials for Adult Upper Limb Spasticity. Am J Phys Med Rehabil. . pmid:25299523 PubMed
  5. Baker JA, Pereira G. The efficacy of Botulinum Toxin A on improving ease of care in the upper and lower limbs: A systematic review and meta-analysis using the Grades of Recommendation, Assessment, Development and Evaluation approach. Clin Rehabil 2014. pmid:25352614 PubMed
  6. Gracies JM, Brashear A, Jech R, McAllister P, Banach M, Valkovic P, Walker H, Marciniak C, Deltombe T, Skoromets A, Khatkova S, Edgley S, Gul F, Catus F, De Fer BB, Vilain C, Picaut P; International AbobotulinumtoxinA Adult Upper Limb Spasticity Study Group. Safety and efficacy of abobotulinumtoxinA for hemiparesis in adults with upper limb spasticity after stroke or traumatic brain injury: a double-blind randomised controlled trial. Lancet Neurol. 2015 Oct;14(10):992-1001 . pmid:26318836 PubMed
  7. Gracies JM, Esquenazi A, Brashear A, Banach M, Kocer S, Jech R, Khatkova S, Benetin J, Vecchio M, McAllister P, Ilkowski J, Ochudlo S, Catus F, Grandoulier AS, Vilain C, Picaut P; International AbobotulinumtoxinA Adult Lower Limb Spasticity Study Group. Efficacy and safety of abobotulinumtoxinA in spastic lower limb: Randomized trial and extension.Neurology. 2017 Nov 1. PMID: 29093068 PubMed
  8. Fietzek UM1, Kossmehl P, Schelosky L, Ebersbach G, Wissel J. Early botulinum toxin treatment for spastic pes equinovarus--a randomized double-blind placebo-controlled study. Eur J Neurol. 2014; Aug;21(8): 1089-95. pmid:24754350 PubMed
  9. Mills PB, Finlayson H, Sudol M, O'Connor R. Systematic review of adjunct therapies to improve outcomes following botulinum toxin injection for treatment of limb spasticity. Clin Rehabil. 2015 Jul 21 . pmid:26198891 PubMed
  10. Karri J, Mas MF, Francisco GE, Li S. Practice patterns for spasticity management with phenol neurolysis.J Rehabil Med. 2017 Jun 28;49(6):482-488.PMID: 28537343 PubMed
  11. Sitthinamsuwan B, Phonwijit L, Khampalikit I, Nitising A, Nunta-Aree S, Suksompong S. Comparison of efficacy between dorsal root entry zone lesioning and selective dorsal rhizotomy for spasticity of cerebral origin.Acta Neurochir (Wien). 2017 Sep 17PMID: 28920167 PubMed
  12. Kheder A, Nair KP. Spasticity: pathophysiology, evaluation and management. Pract Neurol 2012;12: 289-98. PMID: 22976059 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.