Insomni

Teksten er hentet fra læreboken Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen (red.: Leif Gjerstad, Eirik Helseth, Terje Rootwelt), kapittel om søvn sykdommer av Bjørn Bjorvatn og Ståle Pallesen1.

Kort om

Insomni er en form for søvnforstyrrelse som kjennetegnes av vansker med å sovne eller opprettholde søvn som resulterer i en eller annen form for dagtidssvekkelse. Insomni kan forekomme alene eller sammen med andre medisinske tilstander. Kronisk insomni foreligger hos 10-15% av den voksne befolkningen.

Årsaker-klassifisering

  • Tilpasningsinsomni: bekymringer, traumatiske livshendelser og stress gir ofte forbigående insomni
  • Psykofysiologisk insomni er den vanligste typen. Pasienten kjennetegnes av høy fysiologisk aktivering, soverom/seng er assosiert med bekymring, uro og våkenhet, opptatthet av søvn og bekymring for ikke å få sove og konsekvensene for fungering på dagtid, ofte trett om kvelden men våkner til under dynen.
  • Paradoksal insomni: diskrepans mellom objektive og subjektive søvnmål.
  • Idiopatisk insomni: sjelden plagsom tilstand som debuterer i barndom, lite variasjon, ingen utløsende årsak.
  • Inadekvat søvnhygiene: skyldes uheldige søvnvaner med feks varierende tidspunkter for søvn, hyppige høneblunder, mye kaffe eller alkohol, eksponering for søvnhemmende stimuli utover kveld og natt (mobil, sosiale medier, spill).
  • Atferdsbasert insomni hos barn skyldes at barnet har assosiert søvn med uhensiktsmessige stimuli, feks at voksne er tilstede, byssing.
  • Insomni ved bruk av medikamenter eller stoff: astmamedisiner, steroider, enkelte antidepressiver, antiparkinsonmidler, epilepsimedisiner, hormoner, alkohol, og de fleste narkotiske stoffer.
  • Insomni ved psykisk lidelse: Affektive lidelser, angstlidelser, schizofreni. Insomni svinger i takt med psykiske symptomer, og er ofte en forløper for ny periode med psykiske symptomer.
  • Insomni ved somatisk sykdom: Smertetilstander, Parkinson, pusteproblemer om natten, nokturi, nattlig kløe, refluksøsofagitt, kreft, kardiovaskulære lidelser mm

Diagnostikk

Diagnosen baseres på pasientens subjektive rapportering av nattesøvn, dagtidfungering og andre forhold. Utfra opplysninger i sykehistorien mistenkes konkrete årsaker som ovenfor beskrevet. Et søvnutredningsskjema kan også være nyttig for differensialdiagnostikk.
Det kan være nyttig å skaffe rede på hvor mange timer pasienten sover, feks med en søvndagbok (som også kan være nyttig i behandlingen). Søvneffektiviteten [(total søvntid/tid i seng) x 100%] regnes ut fra opplysningene i søvndagboken: søvneffektivitet over 85% regnes som normalt

Behandling

Ved kronisk insomni er ikke-medikamentell behandling regnet som førstevalget, også ved komorbid insomni.

Ikke-medikamentell behandling

Råd om god søvnhygiene

Rådene går ut på å bygge opp søvnbehovet, få en stabil døgnrytme og unngå høy aktivitet om kveld og natt. Det anbefales ikke å dele ut hele listen med råd uten videre, men avdekke det som er mest aktuelt for den enkelt og motiver til endring av spesifikke forhold.

  • Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov (homeostatisk faktor):
    regelmessig mosjon (men avslutt minst 3 t før sengetid), unngå å sove på dagtid (eventuelt tillate en middagslur på under 20 minutter), ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet søvnbehov.
  • Råd for å bevare god døgnrytme (cirkadian faktor):
    stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger, få minst 30 minutter med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 t etter at du har stått opp), unngå å bli eksponert for sterkt lys dersom du må opp om natten.
  • Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten (vaner/atferdsfaktorer):
    unngå kaffe, te, cola og energidrikker (koffeinholdige drikker) etter kl. 17, nikotin virker også aktiverende, og bør unngås, unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid, unngå å være sulten eller å innta tungt måltid ved sengetid, bruk soverommet til å sove i (ikke til jobb, mobil, pc, nettbrett), lag deg et sengetidsrituale, sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk evt maske og ørepropper, ikke se på klokka hvis du våkner om natten. Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger. Sett av en ”problemtime” om ettermiddagen/tidlig kveld hvor du tenker gjennom dine bekymringer og problemer. Unngå å ta med deg bekymringer og problemer til sengs. Et varmt bad før sengetid kan virke beroligende
  • Unngå regelmessig bruk av sovemidler. Bruk av alkohol som sovemiddel frarådes. Alkohol kan lette innsovning, men gir urolig søvn med mange oppvåkninger og dårlig søvnkvalitet.

Stimuluskontroll

Stimuluskontroll går ut på å korrigerer uheldig søvnadferd og avlære negative lærte assosiasjoner. Opplegget gir et søvnunderskudd de første 1-2 ukene før bedring inntreffer. Pasienten må forberedes på det. Krever oppfølging. Effektiv metode som gir bedring hos 80% med kronisk insomni.

Pasientinstrukser - stimuluskontroll

  • Gå til sengs først når du er søvnig (lær forskjellen på tretthet og søvnighet)
  • Hvis du ikke sovner ila kort tid (innen 15-30min) skal du stå opp, gå inn i et annet rom og gjøre noe avslappende til du igjen blir søvnig. Dette gjelder også ved oppvåkninger om natten, og gjentaes så ofte som nødvendig natten gjennom.
  • Stå opp til samme tid hver dag, uavhengig av antall timer med søvn
  • Sengen/soverommet brukes til søvn og sex. Ikke les, spis, se på tv etc i sengen.
  • Ikke sov på dagtid

Kognitive teknikker

Kognitiv adferdsterapi har vist effekt2. Går ut på å hjelpe pasienten til å kartlegge omfanget av automatiske tanker som bidrar til å opprettholde søvnproblemer; feks " jeg kan bli gal av mangel på søvn", "jeg har mistet evnen til å sove", "nå må jeg sove ellers blir morgendagen en katastrofe" og stimulerer til endring av tenkemønstre, evt empirisk uttesting av tankene.

Medikamentell behandling

Lavest mulig effektive dose i kortest mulig tid

  • Zolpiklon (zolpiklon® (N05C F01)) og zolpidem (zolpidem® (N05C F02)). Benzodiazepinliknende preparater med kort halveringstid, gir lite hangover, men har supotimal effekt ved tidlig oppvåkning.
  • Antidepressiver med sedativ effekt er indisert hos pasienter som er deprimerte. Mianserin (Tolvon® (N06A X03)) 2,5-10mg om kvelden, mirtazapin (Remeron® (N06A X11)) 7,5 mg om kvelden, TCA.
    Mange SSRI preparater kan forstyrre nattesøvnen og bør ikke gies om kvelden.
  • Alimemazin (Vallergan® (R06A D01)) (et antihistamin med sederende effekt) 10-30mg 1/2-1t før sengetid.
  • Melatonin (Circadin® (N05C H01)) 2mg 1-2 timer før sengetid, mest effektivt hos eldre.

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Kilder

"Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen" Red.: Leif Gjerstad, Eirik Helseth, Terje Rootwelt. Søvn sykdommer ved Bjørn Bjorvatn og Ståle Pallesen

Referanser

  1. Bjorvatn B Pallesen S. Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. Drammen Norway: Vett & Viten, 2014.
  2. Brasure M, MacDonald R, Fuchs E, Olson CM, Carlyle M, Diem S, Koffel E, Khawaja IS, Ouellette J, Butler M, Kane RL, Wilt TJ.. Management of Insomnia Disorder Internet.. Rockville (MD): Agency for Healthcare Research and Quality (US); 2015 Dec. . pmid:26844312 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

Tidligere fagmedarbeidere


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.