Meningeom

Kort om

Utgjør 20-25% av de primære intracerebrale hjernesvulstene. Forekomsten øker med økende alder, og er litt hyppigere hos kvinner. 90-95% er benigne (WHO grad I). Kan være atypiske (WHO grad II) eller i sjeldne tilfeller anaplastiske (WHO grad III). WHO klassifisering og gradering.

Nevrofibromatose type 2 er assosiert med meningeomer. Kvinner som har fått diagnostisert et meningeom, har en lett overhyppighet av brystkreft og vice-versa.

Meningeomer vokser langs hjernehinnene og kan invadere og obstruere de store venesinusene, og omslutte hjernearterier og hjernenerver. Lokal innvekst i overliggende ben er ikke uvanlig, og regnes ikke som et malignitetstegn alene. Som oftest langsom vekst, men kan av og til gi markert ødem.

Diagnostikk

Symptomene kan være fokalnevrologiske eller trykkrelaterte. De kan også være irritative og gi epileptiske anfall.

MR: Typisk funn er homogent kontrastladende tumor tilheftet dura, av og til med omliggende ødem.

Behandling og oppfølgning

Se oversikt fra European Association of Neuro-Oncology (EANO) (2016)1.

Asymptomatiske meningeomer

Tilfeldig påviste meningeomer på CT/MR, observeres ofte uten behandling.

Oppfølgning/kontroll:

  1. MR kontroll etter 1 år for å bestemme vekstpotensialet.
  2. Hvis sikker vekst, symptomer eller ødemutvikling, vurderes operasjon, særlig hos unge pasienter (under 60 år).
  3. Hvis en ikke velger operasjon ved MR-vekst etter 1 år, fortsetter en med årlige MR kontroller i minst 5 år. Valg av videre ekspektans eller kirurgi/stråling er avhengig av klinikk, alder og operasjonstekniske forhold.
  4. Hvis det ikke tilkommer vekst på MR etter 1 år, taes en avsluttende MR etter 5 år. Informasjon til pasienten om rekontakt ved symptomer er viktig.

Symptomgivende meningeomer

Symptomgivende meningeomer tilstrebes radikalt fjernet.

  • Kirurgi: Kraniotomi (med el uten embolisering) - komplett reseksjon tilstrebes.
    Taler for operasjon: God mulighet for å fjerne meningeomet helt
    Taler mot operasjon: Høy risiko for komplikasjoner
  • Strålekniv: Små (maks 3 cm i diameter) meningeomer, eller hvis kirurgi innebærer for stor risiko (feks nær n opticus eller sinus cavernosus). Stereotaktisk strålebehandling kan også vurderes ved resttumor.
  • Postoperativ fraksjonert stråleterapi er omdiskutert, og foreløpig anbefalt bare til recidiv av grad II meningeomer og til alle grad III meningeomer
  • Det er ingen effektive medikamenter mot meningeomvekst, men det forskes på diverse midler (trabectedin, histon deacetylase inhibitors, platelet-derived growth factor receptor-targeted therapies)2. Det antiangiogenetiske medikamentet bevacizumab (Avastin®) har vist lovende resultater hos noen pasienter med gjentatte recidiver til tross for kirurgi og stråling3.

Prognose og MR kontroller etter operasjon

Ved radikaloperasjon: 10% residiv innen 10år.
Ved subtotal reseksjon: 50% får vekst av restsvulst innen 10år.
Hyppigere residiv ved atypiske (50%) og anaplastiske (80%)

MR kontroller etter operasjon

  • MR umiddelbart postoperativt.
  • Meningeom WHO grad I og radikaloperasjon: MR etter 6 mnd. og så etter 1 år.
    • Hvis det da ikke er gjenvekst, avsluttende MR etter 5 år.
    • Hvis det foreligger resttumor uten vekst etter 1 år, ny MR etter 3, 5 og 10 år og vurder avslutning
    • Hvis vekst, vurderes reoperasjon/stråling eller ekspektans alt etter klinikk. MR intervallene blir da noe hyppigere (årlig) og pasienten bør følges lenger
  • Atypiske meningeom (WHO grad II): MR hver 6. mnd. i 1-2 år. Deretter årlige kontroller på ubestemt tid. Strålebehandling eller reoperasjon ved recidiv. Hvis radikaloperert og ikke tegn til gjenvekst over 10 – 15 år, vurdere å avslutte MR kontroller.
  • Anaplastiske meningeomer (WHO grad III): Postoperativ strålebehandling og livslang oppfølging med MR og polikliniske kontroller. MR intervallene kan økes dersom stabilt over tid.

Kilder

Referanser

  1. Goldbrunner R, Minniti G, Preusser M, Jenkinson MD, Sallabanda K, Houdart E, von Deimling A, Stavrinou P, Lefranc F, Lund-Johansen M, Moyal EC, Brandsma D, Henriksson R, Soffietti R, Weller M. EANO guidelines for the diagnosis and treatment of meningiomas. Lancet Oncol. 2016 Sep;17(9):e383-91 . pmid:27599143PubMed
  2. Vranic A, Peyre M, Kalamarides M. New insights into meningioma: from genetics to trials. Curr Opin Oncol 2012; 24: 660-5. PMID: 22820412PubMed
  3. Nayak L, Iwamoto FM, Rudnick JD, Norden AD, Lee EQ, Drappatz J, Omuro A, Kaley TJ. Atypical and anaplastic meningiomas treated with bevacizumab.J Neurooncol. 2012; 109: 187-93. PMID: 22544653PubMed

Fagmedarbeidere

  • Atle Eidet Hansen, spesialist i nevrologi
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor Phd
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.