Muskeldystrofier

Kort om

Muskeldystrofier er en heterogen gruppe genetiske muskelsykdommer som kjennetegnes klinisk av pareser og høy CK, og patologisk av muskelfiber degenerasjon, regenerasjon, og av at fibrene erstattes av fibrose og fettvev. Mange har også affeksjon av andre organer og vev. Mange av gendefektene er identifisert. For å finne tilgjengelige genetiske tester og hvor de skal sendes se Norsk portal for Medisinske genetiske analyser (her finnes også en fyldig beskrivelse av de forskjellige typene via GeneReviews), og EFNS guidelines1.

Se norsk oversiktsartikkel2, og guidelines fra AAN om medfødte muskeldystrofier3, Limb Girdle og distale dystrofier4, og facioscapulohumerale muskel dystrofier5.

Dystrophia myotonica type 1 og 2

Se eget kapittel

Duchennes/Beckers muskeldystrofi

Se oversiktsartikler6,7.

Duchennes muskeldystrofi er en X-bundet recessiv sykdom (rammer gutter) som skyldes mutasjoner i dystrofingenet. Debut av proksimal kraftsvikt mellom to og fire års alder. Kraftsvikten progredierer og fører til tap av grovmotoriske ferdigheter og etter hvert til rullestolavhengighet tidlig i tenårene. Sykdommen rammer også andre organer enn muskulatur og er assosiert med symptomer fra CNS (mental retardasjon, autisme, ADHD, tvangslidelser), hjerte, lunge, tarm, urinveger, skjelett og ledd. Tidligere døde de fleste i 20-årsalderen, men overlevelsen har økt med bruk av respirasjonshjelpemidler.

Beckers muskeldystrofi er også en X-bundet recessiv sykdom som skyldes mutasjoner i dystrofingenet. Utbredelse av pareser og andre assosierte symptomer som ved Duchenne, men forløpet er mer variabelt og ofte mildere. Debuterer mellom 7 år og voksen alder. Mange har bevart gangfunksjon.

Diagnosen: baseres på klinikk, opplysninger om liknende sykdom hos mors brødre, gentest (se Norsk portal for Medisinske genetiske analyser), evt EMG, og evt muskelbiopsi.

Behandling av Duchenne:
- Steroider har dokumenter effekt på muskelstyrke (utsetter tid til rullestolbehov med opp til tre år) og lungefunksjon. Retninglinjer anbefaler prednisolon (0.75 mg/kg/dag)8. (Link til kontrollopplegg ved prednisolonbehandling. Bruk begrenses av bivirkninger, og bruk i praksis varierer9.
- Ataluren (Translarna®) er et registrert peroralt mutasjonssupprimerende medikament som har dokumentert sikkerhet og effekt på gangfunksjon hos pasienter over 5 år som er oppegående og som har nonsens-mutasjon i dystrofin genet (gjelder ca 15%, må bekreftes med genetisk analyse)10-11. En fersk RCT viste kun effekt hos en subgruppe som hadde 6 min gangdistanse på 300-400 m12.
- Idebenone (Raxone "Santhera"®) er en syntetisk Coenzym Q10 analog som har dokumentert effekt på tap av respirasjonsfunksjon hos pasienter som ikke bruker steroider13
- Eteplirsen er et uregistret antisens-oligonucleotid med lovende resultater i fase II studier 14- Tadalafil har ikke vist effekt hos gutter mellom 7 og 14 år (klasse I evidens)15.
- Se ellers oversikt over medikamenter "in pipeline"16- Symptomatisk behandling17: Kretin kan muligens øke muskelstyrken ved muskeldystrofier18.
- Tverrfaglig oppfølging mtp kardiomyopati, respirasjon, ernæring, fysioterapi, etc er viktig19
- Skoliose: Se oversiktsartikkel20, korsett og kirurgi i alvorlige tilfeller brukes, men har usikker effekt21. Det er viktig med god tilpassing og støtte i rullestol. 

Facioskapulohumoral muskeldystrofi (FSHD)

Se oversiktsartikkel(2015)5og (2016)22. FSDH er en autosomal dominant muskeldystrofi som debuterer i 10–20-års alder. Rammer særlig muskulatur i ansikt, rundt skulderblad og overarm. Kan være asymmetrisk og gir ofte smerter. Etterhvert kan det komme pareser og atrofier i underekstremitetene, og trunkus med Beevor's tegn (en oppover bevegelse av navlen ved nakkefleksjon i liggende stilling, fordi distale del av m rectus abd er svakere enn den proksimale delen). Noen får hørselstap og retinale telangiektasier. I sjeldne tilfeller er sykdommen kongenital, og da kan det være CNSaffeksjon i tillegg (mental retardasjon, epilepsi). Mange har fatigue. Respirasjonssvikt er sjelden, men kan forekomme, og lungefunksjonen bør følges regelmessig. ca 20% blir avh av rullestol. Hjertescreening er bare nødvendig ved kardiale symptomer. Øyeus mtp eksudativ retinopati anbefales. Hørselstest hos barn.
Diagnosen baseres på klinikk, EMG, evt muskelbiopsi, og gentest (utføres i Bristol, se link). MR av benmuskulatur kan si noe om sykdommens alvorlighetsgrad23.
Behandling: Noen har nytte av kirurgi for å stabilisere scapula. Fatigue kan bedres av trening og kognitiv adferdsterapi24. Ingen effektiv medikamentell behandling. Lavintensitets aerob trening er trygt og sannsynligvis effektivt25.

Skulder-hofte-muskeldystrofi (limb-girdle muskel dystrofi - LGMD)

En heterogen gruppe sykdommer som har kliniske fellestrekk, med symmetrisk og proksimal muskelaffeksjon i både skulder- og bekkenmuskulaturen4,10. Kan debutere i voksen alder. Mange forskjellige gendefekter. Vanligvis autosomalt recessiv arvegang (LGMD2A-2Z), men autosomalt dominante former (LMGD1A-1H) finnes. Kan debutere i voksen alder. Noen kan utvikle respirasjonssvikt og kardiomypati. Se oversiktsartikkel som beskriver undertypene26.

Pasienter med LGMB2A (calpainopati) kan utvikle alvorlig respirasjonssvikt, men hjerte dysfunksjon er sjelden27

Diagnosen baseres på klinikk, EMG, muskelbiopsi, gentest (se Norsk portal for Medisinske genetiske analyser). MR ved LMGD 2C-F (sarcoglycanopatier) viser typisk affeksjon av muskler i lår og relativ sparing av muskler i legg28.
Behandling: Tverrfaglig oppfølging mtp kardiomyopati, respirasjon, ernæring, fysioterapi, etc. Se evidensbaserte retninglinjer (2014 AAN) for diagnostikk og behandling av limb-girdle og distale dystrofier4.

Oculopharygeal muskeldystrofi (OPMD)

OPMD presenterer seg i voksen alder (vanligvis etter 45 år) med ptose, svelgvansker, og positiv famileanamnese (autosomalt dominant).
Diagnosen baseres på klinikk, EMG, muskelbiopsi, gentest tilgjengelig i Norge (se Norsk portal for Medisinske genetiske analyser)

Emery-Dreyffus muskeldystrofi

Emery-Dreifuss muskeldystrofi (EDMD), også kjent som humeroperoneal muskeldystrofi kan ha X-bundet, autosomal dominant, eller autosomal recessiv arv. Debuterer vanligvis i 1.- 2. dekade med utvikling av kontrakturer (albuer, nakke, rygg), og langsomt progredierende humeroperoneal muskelsvakhet og atrofi. De fleste får dilatert kardiomyopati, og AV-blokk er vanlig. De fleste har lett forhøyet CK.
Diagnosen baseres på klinikk, EMG, muskelbiopsi, og gentest (se Norsk portal for Medisinske genetiske analyser).
Behandling: Noen har hatt glede av kirurgi for å stabilisere scapula.

Distale typer

Klassifikasjonen av gruppen er uavklart både klinisk og genetisk
Welanders myopati finnes nesten utelukkende i Sverige. Den begynner distalt i hendene og progredierer langsomt. Dominant arvegang.
Finnish (tibial) myopati. Opphopning i Finland, men finnes både i Norge og utenfor Norden. Den begynner i beina, med affeksjon av dorsalfleksorene i ankelen. Se evidensbaserte retninglinjer (2014 AAN) for diagnostikk og behandling av limb-girdle og distale dystrofier4.

Andre typer

Nemalin myopati (early onset), desmin myopati, central core disease, multiminicore disease, myotubulær myopati, GN. 

Nyttige linker

Muskelregisteret Link til

http://www.fshsociety.org

http://www.mda.org

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Pasientorganisasjoner

  • Foreningen for muskel syke (FFM): www.ffm.no
    Fekjan 7F 1394 Nesbru

    Epost: ffm@ffm.no

Kilder

Referanser

  1. Burgunder JM, Schöls L, Baets J, Andersen P, Gasser T, Szolnoki Z, Fontaine B, Van Broeckhoven C, Di Donato S, De Jonghe P, Lynch T, Mariotti C, Spinazzola A, Tabrizi SJ, Tallaksen C, Zeviani M, Harbo HF, Finsterer J. EFNS guidelines for the molecular diagnosis of neurogenetic disorders: motoneuron, peripheral nerve and muscle disorders. Eur J Neurol 2010; May 25: PMID: 20500522. PubMed
  2. Bindoff L, Gilhus NE. Arvelige muskelsykdommer. Tidsskr Nor Laegeforen 2003; 123: 2588-92. PMID: 14714051 PubMed
  3. Kang PB, Morrison L, Iannaccone ST, Graham RJ, Bönnemann CG, Rutkowski A, Hornyak J, Wang CH, North K, Oskoui M, Getchius TS, Cox JA, Hagen EE, Gronseth G, Griggs RC. Evidence-based guideline summary: evaluation, diagnosis, and management of congenital muscular dystrophy: Report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology and the Practice Issues Review Panel of the American Association of Neuromuscular & Electrodiagnostic Medicine. Neurology 2015; 84: 1369-78. pmid:25825463 PubMed
  4. Narayanaswami P, Weiss M, Selcen D, David W, Raynor E, Carter G, Wicklund M, Barohn RJ, Ensrud E, Griggs RC, Gronseth G, Amato AA.. Evidence-based guideline summary: Diagnosis and treatment of limb-girdle and distal dystrophies: Report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology and the Practice Issues Review Panel of the American Association of Neuromuscular & Electrodiagnostic Medicine.. Neurology. 2014 ; Oct 14;83(16): 1453-63. . pmid:25313375 PubMed
  5. Tawil R, Kissel JT, Heatwole C, Pandya S, Gronseth G, Benatar M; Guideline Development, Dissemination, and Implementation Subcommittee of the American Academy of Neurology; Practice Issues Review Panel of the American Association of Neuromuscular & Electrodiagnostic Medicine. Evidence-based guideline summary: Evaluation, diagnosis, and management of facioscapulohumeral muscular dystrophy: Report of the Guideline Development, Dissemination, and Implementation Subcommittee of the American Academy of Neurology and the Practice Issues Review Panel of the American Association of Neuromuscular & Electrodiagnostic Medicine. Neurology. 2015 Jul 28;85(4):357-64. pmid:26215877 PubMed
  6. Annexstad EJ, Lund-Petersen I, Rasmussen M.. Duchenne muscular dystrophy.. Tidsskr Nor Laegeforen. 2014. PMID: 25096430 PubMed
  7. Bushby K, Finkel R, Birnkrant DJ, Case LE, Clemens PR, Cripe L, Kaul A, Kinnett K, McDonald C, Pandya S, Poysky J, Shapiro F, Tomezsko J, Constantin C; for the DMD Care Considerations Working Group. Diagnosis and management of Duchenne muscular dystrophy, part 1: diagnosis, and pharmacological and psychosocial management. Lancet Neurol 2010;9:77-93. PMID: 19945913 PubMed
  8. Gloss D1, Moxley RT 3rd1, Ashwal S1, Oskoui M1.. Practice guideline update summary: Corticosteroid treatment of Duchenne muscular dystrophy: Report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology 2016; Feb 2;86(5): 465-72. pmid:26833937 PubMed
  9. Corticosteroids in Duchenne muscular dystrophy: major variations in practice.Griggs RC, Herr BE, Reha A, Elfring G, Atkinson L, Cwik V, McColl E, Tawil R, Pandya S, McDermott MP, Bushby K.Muscle Nerve. 2013 Jul;48(1):27-31. doi: 10.1002/mus.23831. Epub 2013 Apr 25.PMID: 23483575 PubMed
  10. Bushby K. Diagnosis and management of the limb girdle muscular dystrophies. Pract Neurol 2009; 9: 314-23. PMID: 19923111 PubMed
  11. Falzarano MS, Scotton C, Passarelli C, Ferlini A.. Duchenne Muscular Dystrophy: From Diagnosis to Therapy.. Molecules 2015; Oct 7;20(10):18168-84: 18168-84. pmid:26457695 PubMed
  12. McDonald CM, Campbell C, Torricelli RE, Finkel RS, Flanigan KM, Goemans N, Heydemann P, Kaminska A, Kirschner J, Muntoni F, Osorio AN, Schara U, Sejersen T, Shieh PB, Sweeney HL, Topaloglu H, Tulinius M, Vilchez JJ, Voit T, Wong B, Elfring G, Kroger H, Luo X, McIntosh J, Ong T, Riebling P, Souza M, Spiegel RJ, Peltz SW, Mercuri E; Clinical Evaluator Training Group; ACT DMD Study Group. Ataluren in patients with nonsense mutation Duchenne muscular dystrophy (ACT DMD): a multicentre, randomised, double-blind, placebo-controlled, phase 3 trial. Lancet. 2017 Sep 23;390(10101):1489-1498 . pmid:28728956 PubMed
  13. Buyse GM, Voit T, Schara U, Straathof CS, D'Angelo MG, Bernert G, Cuisset JM, Finkel RS, Goemans N, McDonald CM, Rummey C, Meier T; DELOS Study Group.. Efficacy of idebenone on respiratory function in patients with Duchenne muscular dystrophy not using glucocorticoids (DELOS): a double-blind randomised placebo-controlled phase 3 trial.. Lancet 2015; May 2;385(9979): 1748-57. pmid:25907158 PubMed
  14. Mendell JR, Rodino-Klapac LR, Sahenk Z, Roush K, Bird L, Lowes LP, Alfano L, Gomez AM, Lewis S, Kota J, Malik V, Shontz K, Walker CM, Flanigan KM, Corridore M, Kean JR, Allen HD, Shilling C, Melia KR, Sazani P, Saoud JB, Kaye EM; Eteplirsen Study Group.. Eteplirsen for the treatment of Duchenne muscular dystrophy.. Ann Neurol 2013; Nov;74(5):: 637-47. pmid:23907995 PubMed
  15. Victor RG, Sweeney HL, Finkel R, McDonald CM, Byrne B, Eagle M, Goemans N, Vandenborne K, Dubrovsky AL, Topaloglu H, Miceli MC, Furlong P, Landry J, Elashoff R, Cox D; Tadalafil DMD Study Group. A phase 3 randomized placebo-controlled trial of tadalafil for Duchenne muscular dystrophy. Neurology. 2017 Oct 24;89(17):1811-1820 . pmid:28972192 PubMed
  16. Kang PB, Griggs RC. Advances in Muscular Dystrophies. JAMA Neurol. 2015 Jul;72(7):741-2 . doi:25985443
  17. Markert CD, Ambrosio F, Call JA, Grange RW. Exercise and Duchenne muscular dystrophy: toward evidence-based exercise prescription. Muscle Nerve 2011; 43: 464-78.
  18. Creatine for treating muscle disorders.Kley RA, Tarnopolsky MA, Vorgerd M.Cochrane Database Syst Rev. 2013 Jun 5;6:CD004760. doi: 10.1002/14651858.CD004760.pub4.PMID: 23740606 PubMed
  19. Spurney CF. Cardiomyopathy of Duchenne muscular dystrophy: current understanding and future directions. Muscle Nerve 2011; 44: 8-19. PMID: 21674516 PubMed
  20. Archer JE, Gardner AC, Roper HP, Chikermane AA, Tatman AJ.. Duchenne muscular dystrophy: the management of scoliosis.. J Spine Surg. 2016 Sep;2(3):185-194. . pmid:27757431 PubMed
  21. Cheuk DK, Wong V, Wraige E, Baxter P, Cole A. Surgery for scoliosis in Duchenne muscular dystrophy. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Oct 1;10:CD005375 . pmid: 26423318 PubMed
  22. Mul K1, Lassche S1, Voermans NC1, Padberg GW1, Horlings CG1, van Engelen BG1.. What's in a name? The clinical features of facioscapulohumeral muscular dystrophy. Pract Neurol. 2016 Jun;16(3):201-7 . pmid:26862222 PubMed
  23. Mul K, Vincenten SCC, Voermans NC, Lemmers RJLF, van der Vliet PJ, van der Maarel SM, Padberg GW, Horlings CGC, van Engelen BGM. Adding quantitative muscle MRI to the FSHD clinical trial toolbox. Neurology. 2017 Oct 13 . pmid:29030457 PubMed
  24. Voet N1, Bleijenberg G2, Hendriks J2, de Groot I2, Padberg G2, van Engelen B2, Geurts A2.. Both aerobic exercise and cognitive-behavioral therapy reduce chronic fatigue in FSHD: an RCT. Neurology. 2014; Nov 18;83(21):: 1914-22. pmid: 25339206 PubMed
  25. Andersen G, Prahm KP, Dahlqvist JR, Citirak G, Vissing J. Aerobic training and postexercise protein in facioscapulohumeral muscular dystrophy: RCT study. Neurology. 2015 Aug 4;85(5):396-403 . pmid:26156512 PubMed
  26. Liewluck T, Milone M. Untangling the Complexity of Limb-girdle Muscular Dystrophies. Muscle Nerve. 2018 Jan 19. PMID: 29350766 PubMed
  27. Mori-Yoshimura M, Segawa K, Minami N, Oya Y, Komaki H, Nonaka I, Nishino I, Murata M. Cardiopulmonary dysfunction in patients with limb-girdle muscular dystrophy 2A. Muscle Nerve. 2017 Apr;55(4):465-469ub 2016 Dec 30. PMID: . pmid:27500519 PubMed
  28. Tasca G, Monforte M, Díaz-Manera J, Brisca G, Semplicini C, D'Amico A, Fattori F, Pichiecchio A, Berardinelli A, Maggi L, Maccagnano E, Løkken N, Marini-Bettolo C, Munell F, Sanchez A, Alshaikh N, Voermans NC, Dastgir J, Vlodavets D, Haberlová J, Magnano G, Walter MC, Quijano-Roy S, Carlier RY, van Engelen BGM, Vissing J, Straub V, Bönnemann CG, Mercuri E, Muntoni F, Pegoraro E, Bertini E, Udd B, Ricci E, Bruno C. MRI in sarcoglycanopathies: a large international cohort study. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2017 Sep 9 . pmid:28889091 PubMed
  29. Karceski S. Diagnosis and treatment of facioscapulohumeral muscular dystrophy: 2015 guidelines. Neurology. 2015 Jul 28;85(4):e41-3 . pmid:26215885 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor, PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.