Karpaltunnelsyndrom

Anatomi

Karpaltunnelsyndrom (KTS) er den vanligste entrapment nevropatien med en prevalens på ca 3%1.
Karpaltunnelen dannes av karpal ben (gulv og vegger) og ligamentum transversus (tak). Ni fleksorsener går gjennom tunnelen sammen med nerven. Rett før nerven går inn i karpaltunnelen avgis sensoriske fibre til tenarregionen. Etter tunnelen avgis motoriske grener til abductor pollicis brevis, opponens pollicis og 1.-2. lumbrical og sensoriske grener til 1.-3. og halve 4. finger.

Se oversiktsrtikkel fra 20162.
Se slideshow om KTS

Årsak

Ulike etiologier; Fractur callus, osteofytter, tumores, infeksjon/inflammasjon, tenosynovitt, rheumatoid arthritt, ganglia, anomale muskler.
Assosierte tilstander; Diabetes mellitus, hypothyroidisme, graviditet, alkoholisme, nyresvikt, mucopolysaccaridoser.

Diagnostikk

Kombinasjon av klinikk og nevrofysiologisk undersøkelse gir mest presis diagnose3.

Kliniske kjennetegn

Pasientene klager ofte over:

  • Hånda sover, hovenhetsfølelse
  • Nummenhet i 1-3 og radialsiden av 4. finger
  • Mister ting ut av hendene
  • Behov for å riste i hånda om natta
  • Smerter i hele armen (ca 50%)4.

Klinisk undersøkelse

  • Nedsatt stikksensibilitet i medianusinnervert område.
  • Tinels test: Nummenhet ved banking på n medianus i carpal tunnelen (pos hos ca 60%, men uspesifikk test).
  • Phalens test: Nummenhet ved ett minutts fleksjon i håndledd (pos hos ca 60%, men uspesifikk test).
  • Atrofi i tenar kan sees hos noen.

Supplerende undersøkelser

Nevrografi

Bør utføres før operasjon (diagnostisk verifisering og utgangspunkt for eventuell oppfølging ved terapisvikt). Det mest sensitive funnet er redusert sensorisk ledningshastighet for n. medianus over håndleddet. Andre typiske funn er forlenget distalmotorisk latenstid, evt lave amplituder i n. medianus.
Pasienter kan ha karpaltunnelsyndrom selv om standard nevrografi er normal. Det anbefales derfor å sammenligne sensorisk nerveledningshastighet mellom n. medianus og n. ulnaris i samme hånd for å øke sensitiviteten og spesifisiteten på undersøkelsen5. Se retningslinjer for diagnostikk fra Norsk Nevrofysiologisk forening

Etter kirurgi bedres distalmotorisk latens og sensorisk amplitude mest, mens sensorisk ledningshastighet ofte forblir lav. Normalisering av motorisk distal latens skjer vanligvis i løpet av 10 – 20 uker etter operasjonen.

Ultralyd

Ultralyd av medianus nerven har høy sensitivitet for å påvise patologi (også ved normal ENG), men er kanskje mindre velegnet til å gradere alvorlighet av nerveskaden6-7.

MR

MR nevrografi (T2 og DWI): mulig diagnostisk nytteverdi (lavt evidensnivå)89

Behandling

Konservativ behandling10

  • Steroider peroralt
  • Lokale injeksjoner med steroider eller progesteron11
  • Ultralyd
  • Skinne/ortose (særlig om natta)
  • NSAIDS
  • Reduksjon av arbeid med hendene
  • Vektnedgang

Kirurgi

Dersom det foreligger indikasjoner på aksonal skade (tenaratrofi og permanent redusert følelse i hånden), bør pasienten få råd om å la seg operere. Ellers må det bli opp til pasientene selv å bestemme om de er så mye plaget at de gjerne vil bli operert. Det er ingen fare med å se tilstanden an en tid. Ubehandlet har ca 30% tilbakegang av symptomene, men en randomisert kontrollert studie viste at pasienter med KTS (uten denervasjon) kom litt bedre ut med kirurgi enn konservativ behandling12. En annen studie viste at pasienter med klinisk KTS med normale funn på ENG hadde bedre symtpomlindring med kirurgi enn uten13.
På de fleste sykehus vil kirurgisk inngrep utføres som dekompresjon med spaltning av ligamentum carpi volare ved åpen kirurgi eller ved endoskopisk prosedyre. Operasjonen foregår med lokalbedøvelse, og tar ca. 10 minutter.

Prognose

Klinisk restitusjon etter operasjonen kan ta opptil 10 mnd.
Kirurgisk dekompresjon er effektivt hos ca 75%14. I en oppfølgende studie (20 mnd) av 55 hender som ble operert med åpen kirurgi hadde 7% arrsmerter, 13% utstrålende smerter og 18% brennende ubehag.

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Kilder

Referanser

  1. Bekkelund SI, Pierre-Jerome C. Karpaltunnelsyndrom. Tidsskr Nor Laegeforen 2001; 121: 2829-31. Tidsskrift for Den norske legeforening
  2. Padua L, Coraci D, Erra C, Pazzaglia C, Paolasso I, Loreti C, Caliandro P, Hobson-Webb LD. Carpal tunnel syndrome: clinical features, diagnosis, and management. Lancet Neurol. 2016 Nov;15(12):1273-1284 . pmid:27751557 PubMed
  3. Rempel D, Evanoff B, Amadio PC et al. Consensus criteria for the classification of carpal tunnel syndrome in epidemiologic studies. Am J Public Health 1998; 88: 1447-51. PMID: 9772842 PubMed
  4. Todnem K, Lundemo GH. Symptomer og kliniske forløp ved karpaltunnelsyndrom. Tidsskr Nor Laegeforen 2001; 121: 1489-92. Tidsskrift for Den norske legeforening
  5. Todnem K, Sand T. Neurography for diagnosing carpal tunnel syndrome. Tidsskr Nor Laegeforen 2013; 133: 170-3. pmid:23344602 PubMed
  6. Mhoon JT, Juel VC, Hobson-Webb LD.. Median nerve ultrasound as a screening tool in carpal tunnel syndrome: correlation of cross-sectional area measures with electrodiagnostic abnormality. Muscle Nerve. 2012; 46: 871-8. pmid:23041984 PubMed
  7. Ghasemi M1, Abrishamchi F1, Basiri K1, Meamar R2, Rezvani M3.. Se retningslinjer for diagnostikk fra Norsk Nevrofysiologisk forening. Adv Biomed Res. 2015; Jul 27;4:: 138. pmid:2632228 PubMed
  8. Bao H1, Wu C1, Wang S1, Wang G2, Zhang X1, Zhang X3, Wu L1.. Diffusion-weighted magnetic resonance neurography for the diagnosis of carpal tunnel syndrome: a pilot study. Clin Radiol. 2017. pmid:27771047 PubMed
  9. Samanci Y1, Karagöz Y2, Yaman M3, Atçı İB3, Emre U4, Kılıçkesmez NÖ2, Çelik SE5.. Evaluation of median nerve T2 signal changes in patients with surgically treated carpal tunnel syndrome. Clin Neurol Neurosurg. 2016. pmid:27668859 PubMed
  10. O'Connor D, Marshall S, Massy-Westropp N. Non-surgical treatment (other than steroid injection) for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database Syst Rev 2003; (1): CD003219. Cochrane (DOI)
  11. Raeissadat SA, Shahraeeni S, Sedighipour L, Vahdatpour B. Randomized controlled trial of local progesterone vs corticosteroid injection for carpal tunnel syndrome.. Acta Neurol Scand. 2017. pmid:28229457 PubMed
  12. Jarvik JG, Comstock BA, Kliot M, Turner JA, Chan L, Heagerty PJ, Hollingworth W, Kerrigan CL, Deyo RA. Surgery versus non-surgical therapy for carpal tunnel syndrome: a randomised parallel-group trial. Lancet 2009; 374: 1074-81. PMID: 19782873 PubMed
  13. De Kleermaeker FGCM, Meulstee J, Claes F, Kasius KM, Verhagen WIM. Treatment outcome in patients with clinically defined carpal tunnel syndrome but normal electrodiagnostic test results: a randomized controlled trial. J Neurol. 2017 Dec;264(12):2394-2400. PMID: 28993935 PubMed
  14. Bland JD. Treatment of carpal tunnel syndrome. Muscle Nerve 2007; 36: 167-71. PMID: 17534984 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Kvalitetsutvalget NFKNF
  • Trond Sand, spesialist i klinisk nevrofysiologi, professor, dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.