Amyotrofisk Lateral Sklerose ALS

Kort om

ALS er en nevrodegenerativ sykdom kjennetegnet ved progressivt tap av øvre (ØMN) og nedre motornevron (NMN) med en median overlevelse på 2-3 år. Insidens 2.5 per 100 000 per år (økende), prevalens 6 per 100 000. Menn rammes hyppigere enn kvinner (1.6:1). Gjennomsnittsalder ved debut er 55 år. Ukjent etiologi, trolig multifaktoriell1. Det er funnet sammenheng mellom eksponering for visse miljøgifter og ALS2.

Se EFNS guidelines3 og oversiktsartikler45.

Diagnostikk

Diagnosen baseres på typisk klinikk og EMG funn, samt eksklusjon av differensialdiagnoser.

Kliniske kjennetegn

Tidlige tegn er ofte smertefrie asymmetriske pareser, generaliserte fasikulasjoner, svelgvansker, heshet og dysartri3. Ved undersøkelsen finnes ofte ØMN og NMN tegn i samme område, feks livlige reflekser i atrofisk muskulatur. Kognitiv dysfunksjon rammer 20-50% og 5-15% utvikler frontotemporallappsdemens.
De kliniske manifestasjonene inndeles i bulbære, ØMN og NMN symptomer.

Bulbære ØMN NMN
Dysartri
Dysfagi
Sialorre
Tunge atrofi
Tungefasikulasjoner
Pareser
Spasitisitet
Hyperrefleksi
Livlig kjeverefleks
Invertert plantarrefleks
Fasikulasjoner
Slapp parese
Atrofi

Følgende tegn har høy positiv prediktiv verdi for diagnosen6

  • Generaliserte fasikulasjoner
  • Bilateral atrofi av tungen
  • "Split hand"7: Mer atrofi av håndens lateralside (abductor poll brevis og 1.dorsale inteross) enn medialside (abd dig min)
  • Fallehode: Negativ prognostisk faktor. Obs flere diff diagn inkl myasthenia gravis8
  • Emosjonalitet: økt respons på emosjonelle stimuli (ofte gråt), ofte ass med pos glabella test
  • Kognitiv og adferdsmessig endring: Ca 30% har kognitiv svikt9 og ca 10% har frontotemporal demens10, som oftest adferdsvarianten. Typisk er dårlig taleflyt, nedsatt sosial kognisjon, eksekutive funksjoner og verbal hukommelse11.

Supplerende diagnostiske undersøkelser

  • Nevrofysiologisk undersøkelse:
    • EMG: Denerverings- og reinnerveringstegn generalisert, dvs i 3 av 4 regioner: kranialt (tunge, evt frontalis12 eller trapezius), cervikalt (arm), lumbalt (ben), thorakalt (paraspinalt).
      (se retningslinjer for Klinisk nevrofysiologi).
    • Nevrografi: oftest normal, men kan vise patologi som kan likne det man ser ved polynevropati.
    • Repetetiv nervestimulering kan vise patologisk dekrement13
  • MR er ofte normal eller kan vise hyperintensitet i kortikospinaltraktus (uspesifikt tegn).
  • FDG-PET kan vise hypometabolisme i primær motor cortex14-15
  • Måling av nevrofilament i CSF kan ha diagnostisk nytteverdi16

Differensialdiagnoser

Se utfyllende liste over differensialdiagnoser

  • Bulbære manifestasjoner: Myasthenia gravis (les mer), hjernestammelesjoner, FOSMIN - facial onsetsensory motor neuronopathy syndrome (les mer).
  • ØMN: Spondolitisk myelopati el radikulopati (les mer), HSP- særlig SPG 11fenotypen17 (les mer), MS, adrenoleukodystrofi (les mer)
  • NMN: multifokal motor nevropati (MMN) (les mer), monomelisk amyotrofi, Hirayama (les mer), postpolio, spinal muskleatrofi (SMA), Kennedys sykdom (les mer), inklusjonslegememyositt (les mer), pleksusdysfunksjon (les mer), CIDP (les mer), late-onset nemalin myopati (les mer).

Differensialdiagnostisk utredning

Følgende prøver anbefales som rutine3:

  • Blodprøver: Hematologi, SR, CRP, ASAT, ALAT, LD, TSH, T4, T3, vit B12 og folat, s-elektroforese, s-immunelektroforese, CK, kreatinin, elektrolytter (Na, K, CL, Ca, fosfor), glukose
  • Nevrofysiologi: ENG, EMG
  • Radiologi: MR caput og hele medulla
  • Spinalpunksjon: celler, prot, elfo, borrelia antistoffer.

Andre undersøkelser som kan være aktuelle 3:

  • Spinalvæske: måling av nevrofilament er lansert som en biomarkør for ALS16og kan predikere prognose18, men er ennå ikke tilgjengelig for rutinediagnostikk.
  • Blodprøver: ACE, laktat, anti- gangliosid GM1, anti-Hu, anti-MAG, RA, ANA, anti-AChR, anti-MUSK, anti-borrelia, transglutaminase antistoffer (cøliaki antistoffer), HIV, Hexosaminidase A- og B (late onset Tay-Sach), parathyroideahormon (primær hypo-og hyperthyreoidisme kan likne ALS19), DNA-analyser: se avsnitt om arv og gentester. us på SOD1, SMN, SBMA,TD43, FUS.
  • Urin: kadmium, bly (24 t), kvikksølv, mangan, immunelfo.
  • Radiologi: Mammografi. Fluorodeoxyglukose PET.
  • Nevrofysiologi: tcMEP (TMS)
  • Biopsi: muskel, nerve, beinmarg, lymfeknute.
  • Ultralyd eller MR av nervene i underarmen kan være nyttig for å skille mellom MMN og ALS20.

Arv og gentester

Ca 10% er arvelige (autosomal dominant arvegang, med varierende penetrans21). Ca 2/3 skyldes defekter i flg gener; SOD1, C9ORF72, TARDBP, FUS. C9ORF72 utgjør 20-50% av de arvelige tilfellene og muligens opp til 25% av de tilsynelatene sporadiske tilfellene. Pasienter med C9ORF72 mutasjon har ofte tidlig sykdomsdebut, kortere overlevelsestid, oftere kognitiv svikt og frontotempral demens22. Senere år har også MATR3, CHCHD10, TBK1, TUBA4A, NEK1, C21orf2, og CCNF vist å være assosiert med ALS23

  • Hvem bør testes? Genetisk testing er fortrinnsvis aktuelt hos ALS pasienter som har slektninger med ALS - såkalt familiær ALS (FALS). Testing av personer med sporadisk ALS (SALS) er omdiskutert, det fører ofte til funn av usikker betydning som medfører en betydelig belastning for pasient og slektninger. Testing ved sporadisk ALS bør som hovedregel unngås, men kan i særskilte tilfeller overveies (usikkerhet om familieanamnesen og atypisk forløp). Testing av asymptomatiske familiemedlemmer krever genetisk veiledning, og vil ikke utelukke bærertilstand dersom ikke ALS-mutasjon er påvist hos primærkasus. Les evt i publiserte anbefalinger for genetisk testing og veiledning ved ALS242125
  • Hvor utføres gentester? - se genetikkportalen.
    • Sykehuset Telemark analyserer omfattende paneler av gener assosiert med ALS og andre motornevronsykdommer (med unntak av C9Orf72). Link til remisse.
    • SOD1 analyser gjøres også på Oslo Universitetssykehus. Link til remisse.

Diagnostiske kriterier3

Diagnosen ALS krever tilstedeværelse av (positive kriterier):
- NMN tegn (klinisk eller ved EMG*) i flere regioner.
- ØMN tegn
- Progresjon av symptomer og tegn
Diagnosen ALS krever fravær av:
- Sensoriske tegn
- Sfinkter forstyrrelser
- Synsforstyrrelser
- Autonome forstyrrelser
- Basalgangliedysfunksjon
- Alzheimer type demens
- ALS "imitator" syndrom (se tabell)
Diagnosen ALS støttes av:
- Fasikulasjoner i en eller flere regioner
- Nevrogene forandringer på EMG*
- Normal motorisk og sensorisk nerveledning
- Fravær av ledningsblokk

*EMG tegn på kronisk denervering ansees som oppfylt hvis man finner fasikulasjonspotensialer, eller fibrillasjonspotensialer, eller positive sharp waves og evt reinnerveringstegn (store, brede motor unit potensialer).

Forskningskriterier (Reviderte El Escorial (og Awaji) kriterier26)

Disse forskningskriteriene er strenge og vil derfor ofte være uhensiktsmessige i klinisk praksis der målet er å stille diagnosen tidlig.
Klinisk sikker ALS: ØMN og NMN tegn i 3 av 4 regioner (bulbært, arm, thorakalt, ben).
Klinisk sikker ALS - laboratorie støttet: ØMN og NMN tegn (klinisk eller EMG) i 3 av 4 regioner (bulbært, arm, thorakalt, ben).
Klinisk sannsynlig ALS: ØMN og NMN tegn (klinisk eller EMG) i 2 regioner med noen ØMN tegn proksimalt for NMN tegn.
Klinisk mulig ALS: ØMN og NMN tegn (klinisk eller EMG) i en region, eller ØMN i minst 2 regioner, eller ØMN og NMN i to regioner uten ØMN proksimalt for NMN. Supplerenede us har utelukket andre årsaker

Diagnostisk usikkerhet

Diagnosen er lett å stille klinisk når pasienten presenterer seg med generaliserte symptomer bulbært og i ekstremiteter. Diagnosen er ofte vanskelig når symptomene er begrenset til en eller to regioner. Et annet problem er at det er vanskelig å påvise ØMN tegn i en ekstremitet med denervering (refleksene blir sjelden veldig livlige og plantarinversjon er sjelden)27.

I praksis må klinikeren ta stilling til om pasienten har ALS selv om den typiske kombinasjonene av ØMN og nedre NMN tegn mangler. Erfaring tilsier at den psykologiske gevinsten ved å gi ALS diagnosen tidlig er større en ulempene ved evt feil diagnose3.

Klassifisering24

  • Klassisk ALS: Debut i armer og ben med både ØMN og NMN tegn. Frontotemporal demens 4 %. Median overlevelse 2.6 år. 10 års overlevelse ca 13%.
  • Bulbær: Debut med dysartri og/eller dysfagi, tunge atrofi, fasikulasjoner uten andre symptomer de første 6 mnd (gjelder ca 20%). Frontotemporal demens 9%. Median overlevelse 2 år. 10 års overlevelse 3-4%.
  • Ren nedre motor nevron (progressiv muskel atrofi): Kun utfall fra NMN med muskelatrofi og lammelse, men uten spastisitet eller hyperrefleksi. Noen utvikler med tiden klassisk ALS. Ofte lengre overlevelse enn klassisk ALS. Ikke fronotemporal demens. Median overlevelse 7 år.
  • Ren øvre motor nevron (primær lateral sklerose): Utfall fra ØMN med spastisk para/tetra/hemiparese (Mills fenotype2829) assosiert med et eller flere av følgende; dysartri, pseudobulbær affeksjon, klonisk kjeverefleks. Median overlevelse 13 år.
  • Flail arm syndrom30: Første manifestasjon ofte distalt i dominante arm. Alle utvikler symmetriske proksimale pareser og atrofi i armene. Frontotemporal demens, og bulbære fenomener er sjeldne. Respirasjon rammes som regel. Median overlevelse 4 år. 10 års overlevelse ca 17%. Menn:kvinner-4:1. Blir ofte feildiagnostisert som MMN, SMA, CTS, eller nakkeprolaps.
  • Flail leg syndrom: Progressive distale pareser og atrofi som starter distalt i bena. Frontotemporal demens 4%. Median overlevelse 3 år. 10 års overlevelse ca 13%.
  • Respiratorisk: Starter med respiratoriske symptomer (ortopnoe eller dyspnoe) i hvile eller ved anstrengelse. Median overlevelse 1.4 år.

Behandling

Informasjon om diagnosen

Informasjonen bør gies av en lege med godt kjennskap til pasienten og sykdommen, og med god tid til spørsmål. Pasienten bør få tilbud om kontakt med ALS team, og det bør avtales en oppfølgingskonsultasjon innen 4-6 uker. Se systematisk oversikt over alle etiske dilemma ved ALS31.

Hvordan bør diagnosen formidles?

  • Forberedelser: Gjør deg kjent med pasientens bakgrunn, historie og prøvesvar på forhånd. La pasienten ha en støtteperson med seg og ha med en fra ALS teamet.
  • Struktur: Personlig, ansikt til ansikt (øyekontakt, nær), nok tid (minst 45–60 min) uten avbrytelser, vis empati, snakk rolig og forståelig, unngå medisinske termer.
  • Hva bør sies: Finn ut hva pas allerede vet om sykdommen. Finn ut hvor mye pas ønsker å vite og tilpass din informasjon etter det.
    Gi et varsel om at det kommer dårlige nyheter. Hele sannheten kan måtte gies porsjonsvis. Bruk begrepet ALS og ikke omskrivninger.
    Forklar anatomien til sykdommen (enkel tegning).
    Hvis pas uttrykker ønske om å vite forløpet til sykdommen, vær ærlig om sannsynlig forløp og prognose, men gi bred tidsramme og gi uttrykk for begrensinger i vår evne til å spå om fremtiden.
    Si at det per dags dato ikke finnes noen kurativ behandling for sykdommen og at symptomene forventes å progrediere jevnt.
    Si at prognosen er høyst variabel og at noen pasienter lever i 5, 10 eller flere år.
    Anerkjenn og utforsk pasientens reaksjoner og gi rom for emosjonelle uttrykk.
    Oppsummer diskusjonen verbalt og gi skriftlig informasjon.
    Gi tid for spørsmål.
  • Berolige: Anerkjenn at det er dystre nyheter, men diskuter mulige kilder til håp, feks forskning på nye behandlingsmetoder, variabelt forløp.
    Si at komplikasjoner og plagsomme symptomer ved ALS er behandlingsbare.
    Informer om nevroprotektiv behandling.
    Understrek at ALS teamet vil jobbe for å opprettholde funksjonsnivået og respektere pasientens avgjørelser om behandling.

Tverrfaglig ALS team

Oppfølgning av pasient og pårørende av tverrfaglig ALS team (fysio, ergo, sykepleier og lege) øker overlevelsen (Level B evidens) og bedrer livskvaliteten (Level C evidens32-33). Bør tilbys ktr ca hver 2-3 mnd, ideelt med samme lege, helst i samarbeid med fastlege. Trening har ikke vist økt overlevelse, men reduserer trolig fall i motorisk funksjon34.

Nevroprotektiv behandling

Alle bør tilbys behandling med glutamathemmeren riluzol 50 mg X 2 (Level A evidens4). Medikamentet forlenger overlevelsen med ca 2-3 mnd. Pasienter med ren NMN type (spinal muskelatrofi) eller ØMN type (primær lateralsklerose) bør ikke behandles med dette. Det må søkes om individuell refusjon/dekning på blåresept etter § 3a med refusjonskode G12. Link til søknadsskjema (HELFO)

Edaravone (Radicut©, Radicava©) reduserer nivåer av oksygenradikaler, og ble i 2017 godkjent i USA og før dette i Japan, men er ikke godkjent i Europa. Medikamentet hadde ikke effekt i en initial RCT, men det er påvist redusert progresjon i en subgruppe med kort sykdomsvarighet og lite invaliditet35. Effekt på overlevelse er ikke undersøkt, og behandling innebærer hyppige intravenøse infusjoner.

Masitinib skal ha vist redusert progresjon i tidlig fase, men resultatene har per september 2017 ikke blitt publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Preparatet er under behandling av det europeiske legemiddelverket36.

Det er ikke evidens for å anbefale behandling med vitaminer, testosteron, antioksidanter (co-enzym Q-10 og gingko biloba), intravenøs immunoglobulin, cyclosporin, interferoner, copaxone, KDI tripeptid, nevrotrofiske faktorer (BDNF, IGF-1 og mecasermin rinfabat), ceftriaxon, kreatin, gabapentin, minocyclin, eller lithium. Intraspinal transplantasjon av humane stamceller har vist god safety i fase 1 og 2 studier, men effektdata mangler37. Det er foreslått at Mexilitin kan forebygge celledød ved ALS, men det er ikke sikkert vist38.

Symptomatisk behandling

  • Sialorre (hos ca 50%): Se oversiktsartikler3940. Amitriptylin 10mg x 3. Skopolamin depotplaster 1 mg hver 3. dag. Atropin øyedråper 0.5% dryppes sublingualt 3-4 x daglig. Botulimuntoksin injeksjoner (Level B evidens). Bestråling (lite evidens - trolig effektivt, men endel bivirkninger som smerter, mukositt, ødem mm)41-42. I en liten pilotstudie der man sammenliknet effekt av bestråling og botoks var det ingen sikker forskjell i effekt på sikling43.
    I sjeldne refraktære tilfeller med aspirasjonspneumonier kan tracheostomi gi kontroll over sekresjon og beskyttelse av luftveiene44
  • Bronkialt slim: Mucomyst 200-400mg 3 x daglig kan være nyttig hvis tilstrekkelig hostekraft. Mekanisk hostestøtte (fysioterapeut). Evt hjemmesug, luftfukter.
  • Spastisitet: Fysioterapi. Baklofen. Intratekal baklofen kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.
  • Kramper: Mexiletine har vist effekt i en liten RCT (faseII studie)38, Levetiracetam kan forsøkes, evt kinin. Fysioterapi, hydroterapi.
  • Pseudobulbær emosjonell labilitet (hos ca 50%): Informer om at det skyldes sykdommens effekt på hjernen, og ikke humørforstyrrelse. Kan behandles med amitriptylin eller citalopram.
  • Depresjon, angst, insomni: Vanlig særlig i tidlig og sen fase og reduserer livskvalitet og overlevelse45. Tilby medikamentell behandling, feks citalopram mot depresjon, sobril, stilnoct ved søvnvansker.
  • Fatigue: Vurder respirasjonssvikt. Overvei å seponere Riluzol. Modiodal kan forsøkes, men usikker langtidseffekt.
  • Smerter: Mange mekanismer46. Kartlegg type og intensitet. Behanding av nevropatiske smerter se her. Fysioterapi kan være nyttig ved sekundære smerter

Respirasjon

Respiratoriske komplikasjoner er hovedårsaken til død (diafragmaparese kombinert med aspirasjon og infeksjon). Symptomer på respirasjonssvikt kan være dyspnoe, ortopnoe, tretthet, hodepine, angst og nattlige oppvåkninger. Det er viktig å diagnostisere respirasjonssvikt i tidlig fase fordi behandling kan gi bedre livskvalitet og forlenget levetid47.

  • Respirasjonsfunksjonen bør evalueres regelmessig (hver 3.-6.mnd) med symptomutspørring, spirometri og evt nattlig oksymetri eller kapnografi (polygrafi). Ved FVC<50% av forventet anbefales NIV, og polygrafi vil ikke gi tilleggsinformasjon mtp indikasjon. Ved FVC>50% vil polygrafi kunne være til hjelp for å avgjøre om pasienten har nattlig hypoventilasjon og trenger NIV48.
  • Trening av ekspiratorisk muskulatur leder trolig til forbedret MEP og svelgefunksjon49.
  • Informer om mekanisk ventilasjonsstøttende behandling ved første tegn på respirasjonssvikt, henvis evt til lungelege. Informer så inngående som mulig (inkludert terminering av behandlingen32)
  • Noninvasiv ventilasjonsstøtte (NIV) gir økt overlevelsestid (median 13 mnd lenger50), lindring av respiratoriske symptomer, bedre søvnkvalitet51, og økt livskvalitet hos psienter med lite bulbære symptomer  men ikke hos de med alvorlige bulbære symptomer (moderat evidens52). Behandlingen bør initieres og følges opp av lungelege. Pas starter ofte med nattlig NIV.
    Tilleggsbehandling med diafragma pacing gir redusert overlevelse og bør ikke brukes rutinemessig5354
  • Tracheostomi med invasiv ventilasjonsstøtte (TIV) gir økt overlevelsestid og livskvalitet for pasienten, men det gir redusert livskvalitet for pårørende. Det bør informeres om at TIV er et tilbud (unntatt ved høy alder og demens), men det bør informeres inngåede om hva det innebærer også for pårørende. Pasienter som kan behandles med TIV i hjemmet overlever lenger enn de som behandles på sykehjem55.
  • Avklar og journalfør om pasienten ikke ønsker trakeostomi i en akuttsituasjon.
  • Vaksinere mot influensa og pneumoni.
  • Medikamentell behandling av dyspnoe. Dyspnoe kan lindres med morfin peroralt, subkutant eller intravenøst, evt i kombinasjon med skopolamin hvis problemer med sliming (Morfin-Skopolamin). Dosen økes gradvis inntil tilfredsstillende effekt. Det er praktisk talt ingen risiko for å forkorte livet med disse tiltakene.
    Dyspnoe ledsages ofte av angst som kan behandles med oksazepam eller midazolam.
    Oksygen alene bør unngåes fordi det kan forverre CO2 retensjon og gi munntørrhet, bør bare gies ved symptomatisk hypoksi.

Ernæring

  • Svelgfunksjon og ernæringsstatus bør sjekkes ved hver kontroll; vekt, symptomer på dysfagi (problemer med å svelge vann er ofte første tegn, hosting under måltid, lang tid på måltid), matvaner.
  • Henvis til dietetiker ved første tegn på dysfagi (for informasjon om fortykningsmiddel, næringstilskudd etc). Ergoterapeut kan gi råd om svelgeteknikker.
  • Informer om PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi) så tidlig som mulig, og før vitalkapasitet <50%. Informer om fordelene ved PEG, at mat kan nytes ved siden av, og at det er mer komplikasjoner hvis det gjøres i sen fase.
  • PEG er anbefalt ved vekttap på 10-15%. Nye data viser at man sjelden oppnår vektøkning, og at det derfor kanskje bør vurderes tidligere, ved vekttap på 5%, eller hvis pasienten ikke får i seg ønsket mengde næring56.
  • Vær obs på thiaminmangel hos underernærte pasienten som ikke ønsker PEG

Kognitiv funksjon

Kartlegging av kognitiv svikt (rammer ca 20-50%) og evt frontallappsdemens (rammer ca 10%) med ECAS er nyttig for god håndtering av pasient og pårørende. Den kognitive profilen ved ALS preges av defekter i verbal hukommelse, eksekutive funksjoner, sosial forståelse, tale og taleflyt9.

Kommunikasjon

  • Regelmessig vurdering av tale og språk
  • Vurder kommunikasjonshjelpemidler (peketavle med figurer/ord, edb løsninger)57.

Venøs tromboembolisme

I en prospektiv studie av 50 ALS pasienter utviklet 4 venøs tromboembolisme - årlig insidens 11.2%. Hos de med svakhet i u eks var årlig insidens ca 35%. Konklusjonen var at man bør ha lav terskel for å tenke på venetrombose hos pas med ALS58.

Kirurgi hos ALS pasienter

En studie har vist at ved kirurgi <3 mnd før sykdomsdebut av ALS var oppstartssymptomet assosiert med operasjonsstedet, og at hos pasienter som ble operert etter sykdomsdebut var det økt sykdomsprogresjon i 3 mnd etter kirurgi. Det anbefales derfor å unngå kirurgiske inngrep med usikker indikasjon59.

Temaer knyttet til livets sluttfasen10

  • Tidlig og åpen diskusjon med pasient og pårørende om sluttfasen ved ALS kan være nyttig10
    • Informer om at de fleste dør på en fredelig måte uten kvelningsplager, og at noen dør plutselig og uventet
    • Ta opp respirasjonshjelpemidler og evt avslutning av respirasjonsstøtte. Se nyttige råd i norsk artikkel32
  • Ha fokus på lindring av plagsomme symptomer
  • Medikamentell behandling av dyspnoe - se kapittel om respirasjon
  • Uro og konfusjon pga hyperkapni kan lindres med nevroleptika - feks (Nozinan® (N05A A02)) 5-10mg 2 til 4 x i døgnet peroralt elle intravenøst

Prognose

  • Gjennomsnittlig levetid: 3 år
  • 25% overlever 5 år
  • 10% overlever 10 år
  • Noen få lever opp til 20 år
  • Generelt er overlevelsen lenger ved juvenil-onset ALS
  • Røyking forverrer prognosen60

Evidens nivåene (level A-C) i dette dokumentet refererer til AANs evidence-based review4.

Forløp ved motornevronsykdommer (Helse Midt)

Les her

Pasientinformasjon

Pasientorganisasjoner

Foreningen for Muskelsyke:
Fekjan 7F 1394 Nesbru
www.ffm.no

Epost : ffm@ffm.no

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Kilder

Referanser

  1. Turner MR, Swash M. The expanding syndrome of amyotrophic lateral sclerosis: a clinical and molecular odyssey. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2015; 86: 667-673. pmid:25644224 PubMed
  2. Su FC, Goutman SA, Chernyak S, Mukherjee B, Callaghan BC, Batterman S, Feldman EL. Association of Environmental Toxins With Amyotrophic Lateral Sclerosis. JAMA Neurol. 2016 Jul 1;73(7):803-11 . pmid:27159543 PubMed
  3. Andersen PM, Abrahams S, Borasio GD, de Carvalho M, Chio A, Van Damme P, Hardiman O, Kollewe K, Morrison KE, Petri S, Pradat PF, Silani V, Tomik B, Wasner M, Weber M. EFNS guidelines on the clinical management of amyotrophic lateral sclerosis (MALS)--revised report of an EFNS task force.EFNS Task Force on Diagnosis and Management of Amyotrophic Lateral Sclerosis .Eur J Neurol. 2012 Mar;19(3):360-75. doi: 10.1111/j.1468-1331.2011.03501.x.
  4. R. G. Miller, C. E. Jackson, E. J. Kasarskis, J. D. England, D. Forshew, W. Johnston, S. Kalra, J. S. Katz, H. Mitsumoto, J. Rosenfeld, C. Shoesmith, M. J. Strong, and S. C. Woolley. Practice Parameter update: The care of the patient with amyotrophic lateral sclerosis: Drug, nutritional, and respiratory therapies (an evidence-based review): Report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology 2009; 73: 1218-1226. Neurology
  5. Radunović A, Mitsumoto H, Leigh PN. Clinical care of patients with amyotrophic lateral sclerosis. Lancet Neurol 2007;6(10):913-25.
  6. Turner MR, Talbot K. Mimics and chameleons in motor neurone disease. Pract Neurol 2013; 3: 153-64. pmid: 23616620 PubMed
  7. Eisen A, Kuwabara S. The split hand syndrome in amyotrophic lateral sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2012; 4: 399-403. pmid: 22100761 PubMed
  8. Antelmi E, Plazzi G, Erro R, Tinuper P, Balint B, Liguori R, Bhatia KP. Intermittent head drops: the differential spectrum. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2016 Apr;87(4):414-9 . pmid:26085650 PubMed
  9. Beeldman E, Raaphorst J, Klein Twennaar M, de Visser M, Schmand BA, de Haan RJ.. The cognitive profile of ALS: a systematic review and meta-analysis update.. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2015. pmid:26283685 PubMed
  10. Connolly S, Galvin M, Hardiman O. End-of-life management in patients with amyotrophic lateral sclerosis. Lancet Neurol 2015; 14: 435-42. pmid:25728958 PubMed
  11. Beeldman E, Raaphorst J, Klein Twennaar M, de Visser M, Schmand BA, de Haan RJ. The cognitive profile of ALS: a systematic review and meta-analysis update. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2016 Jun;87(6):611-9 . pmid:26283685 PubMed
  12. Pan H, Jian F, Lin J, Chen N, Zhang Z, Wang Y, Cui L, Kimura J. Needle electromyography of the frontalis muscle in patients with amyotrophic lateral sclerosis. Muscle Nerve. 2016 Jul 1 . pmid:27367360 PubMed
  13. Mori A, Yamashita S, Nakajima M, Hori H, Tawara A, Matsuo Y, Misumi Y, Ando . CMAP decrement as a potential diagnostic marker for ALS.. Acta Neurol Scand 2015. pmid:26434688 PubMed
  14. Van Laere K1, Vanhee A2, Verschueren J3, De Coster L3, Driesen A2, Dupont P2, Robberecht W4, Van Damme P4.. Value of 18fluorodeoxyglucose-positron-emission tomography in amyotrophic lateral sclerosis: a prospective study.. JAMA Neurol. 2014; May;71(5): 553-61. pmid:24615479 PubMed
  15. Cosgrove J, Jamieson S, Chowdhury FU. Teaching NeuroImages: Hypometabolism of the primary motor cortex in primary lateral sclerosis: The stripe sign.. Neurology 2015. doi:26078407
  16. Steinacker P, Feneberg E, Weishaupt J, Brettschneider J, Tumani H, Andersen PM, von Arnim CA, Böhm S, Kassubek J, Kubisch C, Lulé D, Müller HP, Muche R, Pinkhardt E, Oeckl P, Rosenbohm A, Anderl-Straub S, Volk AE, Weydt P, Ludolph AC, Otto M.. Neurofilaments in the diagnosis of motoneuron diseases: a prospective study on 455 patients.. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2016; Jan;87(1):: 12-20. pmid:26296871 PubMed
  17. Denora PS, Smets K, Zolfanelli F, Ceuterick-de Groote C, Casali C, Deconinck T, Sieben A, Gonzales M, Zuchner S, Darios F, Peeters D, Brice A, Malandrini A, De Jonghe P, Santorelli FM, Stevanin G, Martin JJ, El Hachimi KH. Motor neuron degeneration in spastic paraplegia 11 mimics amyotrophic lateral sclerosis lesions. Brain. 2016 Jun;139(Pt 6):1723-34 . pmid:27016404 PubMed
  18. Tobias Skillbäck, Niklas Mattsson, Kaj Blennow, Henrik Zetterberg. Cerebrospinal fluid neurofilament light concentration in motor neuron disease and frontotemporal dementia predicts survival. Amyotrophic Lateral Sclerosis and Frontotemporal Degeneration 2017. doi:10.1038/nrneurol.2016.182 DOI
  19. Hakeem H, Uz Zaman M, Khan S. Hypoparathyroidism - a rare mimicker of amyotrophic lateral sclerosis. Muscle Nerve. 2016 Aug 12 . pmid: 27514792 PubMed
  20. Jongbloed BA, Haakma W, Goedee HS, Bos JW, Bos C, Hendrikse J, Van Den Berg LH, Van Der Pol WL. Comparative study of peripheral nerve Mri and ultrasound in multifocal motor neuropathy and amyotrophic lateral sclerosis. Muscle Nerve. 2016 Aug 29 . pmid:27571543 PubMed
  21. Ammar Al-Chalabi, Leonard H. van den Berg, Jan Veldink . Gene discovery in amyotrophic lateral sclerosis: implications for clinical management. Nature Reviews Neurology 13, 96–104) 2017. doi:10.1038/nrneurol.2016.182 DOI
  22. Gjerde KV, Tysnes OB. Genetic coherence between hereditary amyotrophic lateral sclerosis and frontotemporal dementia. Tidsskr Nor Laegeforen 2014; 134: 302-6. pmid:24518478 PubMed
  23. Chia R, Chiò A, Traynor BJ. Novel genes associated with amyotrophic lateral sclerosis: diagnostic and clinical implications. Lancet Neurol. 2018 Jan;17(1):94-102. doi: 10.1016/S1474-4422(17)30401-5. Epub 2017 Nov 16. Review. PMID: 29154141 PubMed
  24. Chiò A, Calvo A, Moglia C, Mazzini L, Mora G; PARALS study group. Phenotypic heterogeneity of amyotrophic lateral sclerosis: a population based study. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2011;82(7):740-6.
  25. Turner MR, Al-Chalabi A, Chio A, Hardiman O, Kiernan MC, Rohrer JD, Rowe J, Seeley W, Talbot K.. Genetic screening in sporadic ALS and FTD. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2017. pmid:28642287 PubMed
  26. de Carvalho M, Dengler R, Eisen A, England JD, Kaji R, Kimura J, Mills K, Mitsumoto H, Nodera H, Shefner J, Swash M. Electrodiagnostic criteria for diagnosis of ALS. Clin Neurophysiol 2008;119(3):497-503.
  27. Swash M. Why are upper motor neuron signs difficult to elicit in amyotrophic lateral sclerosis?J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2012 Jun;83(6):659-62. PMID:22496581 PubMed
  28. Bäumer D1, Butterworth R, Menke RA, Talbot K, Hofer M, Turner MR. Progressive hemiparesis (Mills syndrome) with aphasia in amyotrophic lateral sclerosis. Neurology 2014; 82: 457-8. pmid:24363135 PubMed
  29. Porto FH, Coutinho AM, Lucato LT, Buchpiguel CA, Nitrini R. Teaching NeuroImages: Mills syndrome: Metabolic and structural neuroimaging aids to the diagnostic. Neurology. 2016 Aug 2;87(5):e54 . pmid:27481464 PubMed
  30. Hübers A, Hildebrandt V, Petri S, Kollewe K, Hermann A, Storch A, Hanisch F, Zierz S, Rosenbohm A, Ludolph AC, Dorst J. Clinical features and differential diagnosis of flail arm syndrome. J Neurol. 2016 Feb;263(2):390-5 . pmid:26705123 PubMed
  31. Seitzer F, Kahrass H, Neitzke G, Strech D. The full spectrum of ethical issues in the care of patients with ALS: a systematic qualitative review. J Neurol. 2016 Feb;263(2):201-9 . pmid:26223806 PubMed
  32. Holmøy T, Aarrestad S, Engstrand P,Ottesen S, Syse A, Førde R. Avslutning av respiratorbehandling ved amyotrofisk lateral sklerose. Tidsskr Nor Laegeforen 2009; 129: 628-31. Tidsskrift for Den norske legeforening
  33. Rooney J, Byrne S, Heverin M, Tobin K, Dick A, Donaghy C, Hardiman O. A multidisciplinary clinic approach improves survival in ALS: a comparative study of ALS in Ireland and Northern Ireland.. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2014. pmid:25550416 PubMed
  34. Lunetta C, Lizio A, Sansone VA, Cellotto NM, Maestri E, Bettinelli M, Gatti V, Melazzini MG, Meola G, Corbo M. Strictly monitored exercise programs reduce motor deterioration in ALS: preliminary results of a randomized controlled trial. J Neurol. 2015 Oct 17 . pmid:26477027 PubMed
  35. Writing Group; Edaravone (MCI-186) ALS 19 Study Group.. Safety and efficacy of edaravone in well defined patients with amyotrophic lateral sclerosis: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Neurol Jul;16(7):505-512 2017 . doi:10.1016/S1474-4422(17)30115-1 DOI
  36. The Phase III Results for Masitinib Are Now In. But Experts Remain Divided www.alsresearchforum.org
  37. Glass JD, Hertzberg VS, Boulis NM, Riley J, Federici T, Polak M, Bordeau J, Fournier C, Johe K, Hazel T, Cudkowicz M, Atassi N, Borges LF, Rutkove SB, Duell J, Patil PG, Goutman SA, Feldman EL. Transplantation of spinal cord-derived neural stem cells for ALS: Analysis of phase 1 and 2 trials. Neurology. 2016 Jul 26;87(4):392-400 . pmid:27358335 PubMed
  38. Weiss MD, Macklin EA, Simmons Z, Knox AS, Greenblatt DJ, Atassi N, Graves M, Parziale N, Salameh JS, Quinn C, Brown RH Jr, Distad JB, Trivedi J, Shefner JM, Barohn RJ, Pestronk A, Swenson A, Cudkowicz ME; Mexiletine ALS Study Group.. A randomized trial of mexiletine in ALS: Safety and effects on muscle cramps and progression.. Neurology 2016. pmid:26911633 PubMed
  39. McGeachan AJ, Mcdermott CJ. Management of oral secretions in neurological disease. Pract Neurol. 2017 Apr;17(2):96-103 . pmid:28188210 PubMed
  40. Banfi P, Ticozzi N, Lax A, Guidugli GA, Nicolini A, Silani V. A Review of Options for Treating Sialorrhea in Amyotrophic Lateral Sclerosis. Respir Care 2014. pmid:25228780 PubMed
  41. Amador Mdel M, Assouline A, Gonzalez-Bermejo J, Pradat PF Radiotherapy treatment of sialorrhea in patients with amyotrophic lateral sclerosis requiring non-invasive ventilation. J Neurol. 2015 Aug;262(8):1981-3 . pmid:26174654 PubMed
  42. Garuti G, Mandrioli J, Esquinas AM. Radiotherapy treatment of the salivary glands, sialorrhea, and non-invasive mechanical ventilation in amyotrophic lateral sclerosis: what are we doing?. J Neurol. 2016 Mar;263(3):583-4 . pmid:26725093 PubMed
  43. Weikamp JG, Schinagl DA, Verstappen CC, Schelhaas HJ, de Swart BJ, Kalf JG.. Botulinum toxin-A injections vs radiotherapy for drooling in ALS. Acta Neurol Scand. 2016 Sep;134(3):224-31 . pmid:26803950 PubMed
  44. Tracheostomy and salivary gland radiotherapy for severe sialorrhoea in motor neurone disease. Tracheostomy and salivary gland radiotherapy for severe sialorrhoea in motor neurone disease. Pract Neurol. 2017. pmid:28778928 PubMed
  45. Thakore NJ, Pioro EP. Depression in ALS in a large self-reporting cohort. Neurology. 2016 Mar 15;86(11):1031-8 . pmid: 26888995 PubMed
  46. Chiò A, Mora G, Lauria G. Pain in amyotrophic lateral sclerosis. Lancet Neurol. 2017 Feb;16(2):144-157 . pmid:27964824 PubMed
  47. Bourke SC, Tomlinson M, Williams TL, Bullock RE, Shaw PJ, Gibson GJ. Effects of non-invasive ventilation on survival and quality of life in patients with amyotrophic lateral sclerosis: a randomised controlled trial. Lancet Neurol 2006;5(2):140-7.
  48. Prell T, Ringer TM, Wullenkord K, Garrison P, Gunkel A, Stubendorff B, Witte OW, Grosskreutz J. Assessment of pulmonary function in amyotrophic lateral sclerosis: when can polygraphy help evaluate the need for non-invasive ventilation?. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2016 Mar 24 . pmid: 27010615 PubMed
  49. Plowman EK, Watts SA, Tabor L, Robison R, Gaziano J, Domer AS, Richter J, Vu T, Gooch C. Impact of expiratory strength training in amyotrophic lateral sclerosis. Muscle Nerve. 2015 Nov 24 . pmid:26599236 PubMed
  50. Berlowitz DJ, Howard ME, Fiore JF Jr, Vander Hoorn S, O'Donoghue FJ, Westlake J, Smith A, Beer F, Mathers S, Talman P. Identifying who will benefit from non-invasive ventilation in amyotrophic lateral sclerosis/motor neurone disease in a clinical cohort. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2015 . pmid: 25857659 PubMed
  51. Boentert M1, Brenscheidt I2, Glatz C2, Young P2.. Effects of non-invasive ventilation on objective sleep and nocturnal respiration in patients with amyotrophic lateral sclerosis.. J Neurol. 2015; Sep;262(9):: 2073-82.. pmid:26076745 PubMed
  52. Radunovic A, Annane D, Rafiq MK, Brassington R, Mustfa N. . Mechanical ventilation for amyotrophic lateral sclerosis/motor neuron disease.. Cochrane Database Syst Rev 2017. pmid: 28982219 PubMed
  53. Gonzalez-Bermejo J, Morélot-Panzini C, Tanguy ML, Meininger V, Pradat PF, Lenglet T, Bruneteau G, Forestier NL, Couratier P, Guy N, Desnuelle C, Prigent H, Perrin C, Attali V, Fargeot C, Nierat MC, Royer C, Ménégaux F, Salachas F, Similowski T. Early diaphragm pacing in patients with amyotrophic lateral sclerosis (RespiStimALS): a randomised controlled triple-blind trial. Lancet Neurol. 2016 Nov;15(12):1217-1227 . pmid:27751553 PubMed
  54. DiPALS Writing Committee; DiPALS Study Group Collaborators.. Safety and efficacy of diaphragm pacing in patients with respiratory insufficiency due to amyotrophic lateral sclerosis (DiPALS): a multicentre, open-label, randomised controlled trial.. Lancet Neurol 2015; Sep;14(9):883-92: 883-92. pmid:26234554 PubMed
  55. Fini N, Georgoulopoulou E, Vinceti M, Monelli M, Pinelli G, Vacondio P, Giovannini M, Dallari R, Marudi A, Mandrioli J. Noninvasive and invasive ventilation and enteral nutrition for ALS in Italy. Muscle Nerve 2014; 50: 508-16. pmid:24448736 PubMed
  56. (ProGas): a prospective cohort study.. Gastrostomy in patients with amyotrophic lateral sclerosis . Lancet Neurol 2015; Aug;350(2): 95-7. pmid:26027943 PubMed
  57. Holmøy T, Worren T. Kommunikasjonshjelpemidler ved amyotrofisk lateral sklerose. Tidsskr Nor Laegeforen. 2006; 126: 2523-5.
  58. Gladman M, Dehaan M, Pinto H, Geerts W, Zinman L. Venous thromboembolism in amyotrophic lateral sclerosis: a prospective study. Neurology 2014; 82: 1674-7. pmid:24727309 PubMed
  59. Pinto S, Swash M, de Carvalho M. Does surgery accelerate progression of amyotrophic lateral sclerosis?. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2014; 85: 643-6. pmid:23922387 PubMed
  60. Calvo A, Canosa A, Bertuzzo D, Cugnasco P, Solero L, Clerico M, De Mercanti S, Bersano E, Cammarosano S, Ilardi A, Manera U, Moglia C, Marinou K, Bottacchi E, Pisano F, Mora G, Mazzini L, Chiò A. Influence of cigarette smoking on ALS outcome: a population-based study. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2016 Nov;87(11):1229-1233 . pmid: 27656044 PubMed
  61. Chiò A, Battistini S, Calvo A, Caponnetto C, Conforti FL, Corbo M, Giannini F, Mandrioli J, Mora G, Sabatelli M; ITALSGEN Consortium, Ajmone C, Mastro E, Pain D, Mandich P, Penco S, Restagno G, Zollino M, Surbone A. Genetic counselling in ALS: facts, uncertainties and clinical suggestions. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2014; 85: 478-85. pmid:23833266 PubMed
  62. Benatar M, Stanislaw C, Reyes E, Hussain S, Cooley A. Presymptomatic ALS genetic counseling and testing: Experience and recommendations. Neurology. 2016 Jun 14;86(24):2295-302 . pmid:27194384 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Trygve Holmøy, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

tilfellenALS-panelet omfatter de fleste kjente patogene gener (inkludert SOD1), medOslo Universitetssykehus 


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.